Ekstrem vannhåndtering: Prosjektleder Øyvind Moshagen ved en av de mange flomsikrede småelvene som går under den kommende E6 i Gudbrandsdalen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

E6 FRYA - SJOA

Kjempeflommen i 2011 utløste tidenes flomsikring langs den kommende storveien

– Helt utenkelig at vi hadde bygd slik i 2009.

E6 i Gudbrandsdalen

  • E6 mellom Ringebu og Otta skal bygges ut til tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger.
  • Ny E6 blir lagt utenom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam, i ny trasé på vestsida av Lågen mellom Harpefoss og Kvam, og i tunnel under Hundorp og gjennom Teigkampen. Dagens E6 gjøres om til lokalvei.
  • Strekningen skal bygges i tre etapper. Første utbyggingsetappe er Frya–Sjoa.
  • Utbyggingen startet i juni 2013 og skal være ferdig i slutten av 2016. 800 anleggsarbeidere er i sving i løpet av første halvår 2015.
  • Dette er den største veiutbyggingen i Norge i år.
  • Byggingen av Frya–Sjoa er delt i to store hovedentrepriser, som er blant de største som Statens vegvesen noensinne har tildelt.
  • Mellom Frya og Vinstra er AF Gruppen entreprenør. Fra Vinstra til Sjoa er arbeidsfellesskapet E6 Implenia Aurstad ANS entreprenør.

Kilde: Statens Vegvesen

Flommen i 2011

  • I begynnelsen av juni var det varslet varmt vær høyt til fjells i Sør-Norge. I tillegg skulle det komme lokalt store nedbørsmengder flere dager på rad. Dette var opptakten til pinseflommen.
  • Flere steder ble flommen sjeldent stor, i en størrelsesorden som i gjennomsnitt skjer én gang hvert hundrede år (cirka 100-årsflom), for eksempel i Driva, Otta og ved Losna.
  • Flere steder i Gudbrandsdalen var flommen nesten like stor og noen steder større enn pinseflommen i 1995 som skapte store ødeleggelser.

Kilde: Vannet vårt 2011 / NVE

Vannet sildrer gjennom de grønne liene i Sør-Fron i Gudbrandsdalen – ned gjennom det som kan se ut som ekstremt overdimensjonerte kulverter under kommende E6.

Denne fredelige ettermiddagen er det vanskelig å forestille seg hvor fandenivoldske de puslete bekkene og småelvene var i de dramatiske dagene i 2011. De små vassdragene raserte både hus, veier og jernbane.

De store ødeleggelsene under flommen i Gudbrandsdalen gjorde at Statens vegvesen i «siste time» tok en ny vurdering av alt som hadde med vann å gjøre, selv om anleggsarbeidet med den nye veien mellom Frya og Sjoa så å si allerede var i gang.

Omprosjekteringen førte til nye flomtiltak for 200 millioner kroner.

Les også: Det er dyrt å kjøre på hull i veien. Her er systemet som advarer deg i forkant

Oppjusterte «alt»

De nevnte «overdimensjonerte» kulvertene nord for Ringebu er bare ett eksempel på forsterket flomvern. Flere steder langs strekningen har Vegvesenet dimensjonert opp størrelsen på kulvertene, slik at de skal tåle ekstreme vannmengder.

– Alt er blitt oppjustert. Det er helt utenkelig at vi hadde bygd kulverter av denne størrelsen i 2009, forteller Øyvind Moshagen.

Han leder det som i år er det veiprosjektet med størst omsetning i penger. 800 anleggs­arbeidere og flust av maskiner er i aktivitet på den 33 kilometer lange strekningen.

– Gudbrandsdalen har en sterk flomhistorikk­, og dette har preget planleggingen og gjennomføringen. Aldri har noe veiprosjekt gått gjennom­ så mange flomvurderinger, tror vi, sier Moshagen­.

Les også: Forsvant nesten i flommen. Nå vil stressless-fabrikken bli kraftverk

Ny E6: De store ødeleggelsene under flommen i Gudbrandsdalen gjorde at Statens Vegvesen tok en ny vurdering av alt som hadde vann å gjøre og omprosjekterte E6 Frya-Sjoa med flomtiltak for 200 millioner kroner. Statens vegvesen

Flomsikring

Langs anlegget i Gudbrandsdalen legges deler­ av nye E6 på solide fyllinger for å komme opp i terrenget. Nye E6 skal tåle en 200-årsflom pluss en meter, for å unngå oversvømmelser i fremtiden.

Statens Vegvesen har brukt unormalt store ressurser på å beregne og etterregne tåle­evnen til de store bruene over Lågen.

Det er også et strengt vannhåndteringsregime under selve anleggs­arbeidet. Anleggsområdene skal tåle en flom i byggeperioden, slik at det ikke blir forsinkelser.

– Vi startet å bygge på omtrent samme tid som storflommen i 2013, det ga oss en kraftig påminnelse­, påpeker Moshagen.

Under byggingen av ny bru over Lågen ved flomutsatte Kvam har man kraftige hjelpefunda­menter med solide gitterdragere som gjør at anlegget tåler hva det måtte være av vannmengder i elva under byggeperioden.

– Bruer til 200 millioner må tåle vannmengdene både i byggefasen og når de er i drift, under­streker Moshagen.

Les også: «I mange tiår har Norge brukt for lite penger på infrastruktur, til dels på gale steder»

Mange bekker småKontrollerer vannet: Flom­alarmen nederst til høyre i bildet går når elva når en viss hastighet og et bestemt nivå. I tillegg har man lagt ut kampesteiner i elva for å få ned hastigheten på vann­føringen. Prosjektleder Øyvind Moshagen overvåker kulverten.

Mange bekker små

Det er imidlertid ikke Lågen som er den mest kompliserte utfordringen. De varslede klimaendringene vil sannsynligvis føre til at det blir mindre snø i fjellet.

Samtidig er det lettere å forutse flom i store vassdrag. Det tar lengre tid før vannet stiger, og man har bedre tid på seg til å gjøre mottiltak.

Da er det verre med de mange bekkene og småelvene der kraftige regnskyll kan gjøre at vannet stiger i uforutsigbar og høy fart i løpet av få timer. Slike ekstremværhendelser sier klima­forskerne at det sannsynligvis blir flere av i fremtiden.

Ikke bare har kulvertene derfor blitt større flere steder. Egne «fangrister» av stål skal stoppe trær og kvist før vannet renner inn i kulvertene. Et stykke oppstrøms har man bygget små, men effektive demninger av naturlig stein og trestammer som gjør samme jobben lenger opp.

På de mest utsatte stedene har Vegvesenet bygget egne bassenger av betong som skal samle opp løsmasser og kvist. Mens rusket blir igjen i bassenget, fortsetter vannet i et kunstig fosse­fall ned i en elv som så går under nye E6 og jern­banen og ut i Lågen.

Når bassenget blir fullt, tømmes anlegget.

Les også: Vegvesenet forventet vanskelige bunnforhold. Under brua var det langt verre

Trippelsikring: Prosjektleder Øyvind Moshagen viser hvordan bekkeløpet er plastret med stein. Et fanggjerde skal stoppe kvist og kvast. Samtidig er kulvertene langt større enn før.

Flomalarm

Bekkeløpene ned mot kulvertene er plastret med stein. Det er også lagt kampesteiner i småelvene slik at hastigheten til vannet skal bremses frem mot undergangen.

Digitale flomvarslere vil alarmere veimyndighetene når vannivået stiger faretruende, slik at de kan rykke ut og avverge en større hendelse.

Eksempelvis kan de i ekstremsituasjoner grave over veien i kontrollerte former, slik at vannet får slippe frem. På denne måten hindrer man at vannet hoper seg opp og drar med seg en større del av veianlegget.

– Når man bygger en vei som skal koste fem til seks milliarder, forventer samfunnet at veien skal tåle det meste, sier Moshagen.

Rapport: Rapport: Disse bildekkene kan være livsfarlige i regnvær

Sikkert anlegg: Hjelpefundamentene til den nye brua ved Kvam sikrer at Lågen ikke drar med seg anlegget dersom vannet stiger. Per-Ivar Nikolaisen

Jaktet på flomfeller

Noe av utfordringen har vært manglende kunnskap om hvordan bekkene og småelvene opp­fører seg under ekstremvær.

– Det er store lokale variasjoner. Det har vært lite logging av de faktiske hendelsene – de tilfellene der bekkene stiger og forsvinner igjen på fem–seks timer, sier Moshagen.

Ved hjelp av avanserte geografiske informasjonssystemer (GIS) har Vegvesenet skaffet seg oversikt over nedslagsfeltet til småvassdragene. Vegvesenet fikk også sommervikarer til å tråle terrenget rundt kommende E6 på jakt etter flomfeller.

– Vi droppet de vanlige sommeroppgavene. I stedet jobbet vikarene med å dokumentere og registrere alle flomhendelser nær der vi skulle bygge ny vei, sier Moshagen.

Ekspertene kunne så vurdere hva som måtte gjøres på de ulike stedene. Statens Vegvesen har samarbeidet tett med Jernbaneverket om løsningene – blant annet gjennom det felles natur­fareprosjektet NIFS. Mange av flomtiltakene er tiltak som også gagner Dovrebanen.

Les også: Her er de mest drivstoffgjerrige bilene

Glupe råd

– De beste fagfolkene i begge etater har jobbet sammen. Vi har forbedret løsningene etter hvert som vi har fått de beste rådene, sier Moshagen.

De flomforebyggende tiltakene i Gudbrandsdalen vekker nå også oppsikt internasjonalt. Nylig var en gruppe eksperter fra amerikanske­ veimyndigheter på besøk for å se hvordan nordmennene temmer det ville vannet langs E6.

De fleste vanlige folk må vente en god stund til før de kan stifte nærmere bekjentskap med veien. Seinhøsten 2016 skal den etter planen åpne for trafikk.

Les også: Disse byene synker