EKORNES

Forsvant nesten i flommen. Nå vil stressless-fabrikken bli kraftverk

– Du kan kalle dette et krafttiltak mot flom.

Klimaendringer i Norge

Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord-Norge og minst på Vestlandet. Spesielt vintrene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet.

Intens nedbør ventes å forekomme oftere. Selv om det er knyttet usikkerhet til beregningene, gir de likevel en pekepinn på hvilke endringer vi kan forvente.

Kilde: Miljostatus.no

Regnværet var ventet. Det skulle bli kraftig. Men at nedbøren skulle komme med en slik styrke at «den lille sikla» i kulverten under fabrikken, skulle vokse seg så stor og voldsom at den truet hele produksjonen, var det ingen som kunne tenke seg.

Slike vannmengder hadde de jo aldri sett. Men så begynte styrtregnet, og det regnet, og det regnet, og det regnet.

I løpet av noen korte timer i august i fjor fikk Ekornes en forsmak på det norske boliger og næringsbygg må hanskes med i tiden som kommer: Klimaendringer, med ekstremnedbør som gjør at til nå «ufarlige» småvassdrag går over sine bredder og truer infrastrukturen.

Rustet mot sjøvann

Få industribedrifter i Norge har terpet mer på katastrofescenarioer enn møbelfabrikken i Sykkylven på Sunnmøre. Lenger inn i fjorden ligger det ustabile .

Dersom fabrikken skulle få varsel om at fjellet raser ut, må Ekornes på 22 minutter redde kostbare maskiner og evakuere mannskaper fra den enorme flodbølgen som vil skylle inn over land.

Sentralt i møbelproduksjonen er Denne roboten skal sy stresslesser . Dersom disse blir oversvømt, vil det få dramatiske konsekvenser for Ekornes. På få minutter må disse stables opp på europaller, så robotene kan holdes tørre til en eventuell tsunami har rast fra seg.

– I disse lokalene produserer vi treverk til stresslessene våre. Robotene er bygget etter spesifikasjoner spesielt for denne fabrikken. Blir anlegget ødelagt, kan det føre til at vi rett og slett blir «out of business», sier Leif-Jarle Aure i Ekornes.

Stresslessfabrikken har 800 ansatte, produserer 1150 stresslesser per dag, hvorav 96 prosent går til eksport. Et langvarig avbrudd i en viktig hjørnesteinsbedrift som dette vil koste både bedriften, forsikringsselskapet og ikke minst lokalsamfunnet store summer.

Les også: Se første glimt av Teslas nye batterifabrikk

Kvist og jord hopet seg opp i bekkeløpet og gjorde at vannmassene ble stadig hissigere.

Forberedt, men uforberedt

Etter hvert som bekken steg, utløste den et jordras oppstrøms for fabrikken. Røtter, løsmasser og stein tettet etter hvert kulverten, og vannet truet fabrikken.

– Dette var vi slett ikke forberedt på. Det var en nedbørsmengde på godt over 100 millimeter på ett døgn, det meste kom i løpet av noen få timer, sier Aure.

En god blanding kreativitet, dyktighet og flaks gjorde at de ansatte klarte å «redde» fabrikken fra vannmassene.

Med en hjullaster laget de en mur av betongblokker som ledet vannet ut på andre siden av fabrikken. De slo også hull i gulvet, slik at vannet kunne renne ned i kulverten bortenfor «jordproppen».

De klarte også å hindre at porten til fabrikken ga etter for flomvannet ved å parkere to trucker og to fat med tusen liter vann opp mot utgangen.

– De ansatte er vant til å improvisere, sier han.

Les også: Fabrikken kostet 9 milliarder kroner - legges ned før den blir tatt i bruk

Også fylkesveien over fabrikken fikk merke den tidligere bekkens vrede. Foto: Ekornes

Permanent sikring

Ekornes har siden flommen arbeidet med å sikre fabrikken permanent. Bekkeløpet er plastret for å hindre erosjon.

«Nødinngangen» til kulverten er blitt permanent, slik at man kan åpne en luke i gulvet på fabrikken og lede vannet lenger ned dersom kulverten skulle gå tett. Nye elinstallasjoner er etablert en etasje opp.

Den store planen er imidlertid å legge bekken fra fjellet i et 1,5 meter bredt og 2,3 kilometer langt rør. Ekornes vil søke NVE om å etablere et minikraftverk som kan produsere 2,5 GWh i året.

Prosjektet vil koste rundt 30 millioner kroner, men deler av det er tenkt finansiert gjennom lavere strømutgifter på fabrikken.

Han er forberedt på at saksbehandlingen kan ta tid, men at tiltaket er nødvendig og haster. En slik rørgate vil også sikre fylkesveien i lia over fabrikken mot flom. Også den måtte gjennom store reparasjoner etter styrtregnet.

– Du kan kalle dette et krafttiltak mot flom, sier Leif-Jarle Aure i Ekornes.

Fornøyd forsikringsselskap

– Det er rett og slett fantastisk snarrådig og kreativt tenkt – under stort press. Ekornes reddet store verdier, noe vi selvsagt er glade for. Men det kommer også bedriften til gode, sier informasjonssjef Jon Berge i If.

En enda større skade på produksjonslokalene kunne fått større konsekvenser for arbeidet ved fabrikken.

– Det som kanskje er best med hele saken er lærdommen som har kommet ut av den, ved at bedriftens risikoplaner er endret slik at lignende situasjoner kan håndteres ved neste flom, mener Berge.

Les også: Eierne flytter halve maskinparken - resten kan bli starten på et norsk industrieventyr

Det nære er farligst

Forsikringsselskapet arrangerte seminaret der Ekornes og andre bedrifter møttes for å diskutere tilpasning til klimaendringer.

– Generelt er det dessverre slik at de nære tingene, de som det er størst sannsynlighet for å bli rammet av, så som brann og flom, kan bli glemt i risiko- og sårbarhetsarbeidet, sier Berge.

Dette vises blant annet i en undersøkelse som If årlig gjennomfører blant toppsjefer og risikoansvarlige i nordiske børsnoterte bedrifter. Resultatene svinger noe år for år, gjerne i takt med globale hendelser, men felles er bekymringen for at terrorhendelser eller store dataangrep skal ramme dem.

– Vår skadestatistikk er tydelig på at det er helt andre problemer som er mest vanlig. Fremst her er brann, vannskader og ikke minst klimarelaterte skader, påpeker Berge.

Mange av bedriftene på Ifs kundeliste er lokale hjørnesteinsbedrifter som Ekornes.

– Da er det potensielt store konsekvenser for lokalsamfunnet med permitteringer og kanskje oppsigelser, sier Berge.

Likevel ser If at det ofte er «det utenkelige» som har skjedd når det skjer en stor skade.

– Derfor oppfordrer vi bedriftene til å tenke nytt når de ser på risikoplanene. Det er ikke like lett å forestille seg alle konsekvenser av en naturkatastrofe i nærmiljøet, men jeg tror det er smart å hente fram worst case-scenarioer og planlegge ut ifra det, sier han.

Les også: Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen. Dette er resultatet

Klima på agendaen

Selv om mange norske bedrifter er sløve med å forberede seg på klimaendringene som høyst sannsynlig kommer, er det også positive ting å se.

– De siste tre–fire årene har dette kommet stadig høyere på dagsordenen hos mange bedrifter, er vårt inntrykk. Flere har gjort seg erfaringer gjennom konkrete skader, mens mange andre har sett at bedrifter har blitt hardt rammet og gjennom det fått en oppvåkning, sier Berge.

Forsikringsselskapet vil selvfølgelig spare penger dersom bedriftene sikrer seg bedre, men for If handler det om «samfunnsansvar i praksis», som Berge kaller det.

– Vi har konkret kunnskap vi kan føre videre til bedrifter vi forsikrer og andre. Dessuten kan vi føre sammen bedrifter som deler av sin praktiske kunnskap med andre som trenger å oppdateres. Jeg mener en av våre viktigste oppgaver som forsikringsselskap er å hjelpe bedriftene til å unngå skader, påpeker han.

Les også: Slik skal de beskytte Venezia mot havet