Romradar: Den første satellitten i EUs miljøovervåkningsprogram Copernicus, Sentinel 1a, er allerede skutt opp og produserer data som Meteorologisk Institutt har begynt å bruke til å varsle is i Barentshavet. (Bilde: ESA)

MILJØOVERVÅKNING COPERNICUS

Jubel hos Norsk romsenter: Copernicus-støtten reddet

Opprinnelig kuttet i statsbudsjettet.

Det var naturlig nok stor stemning ved Norsk romsenter i dag. I regjeringens første utkast til statsbudsjettet ble støtten til den norske deltagelsen i miljøovervåkningsprogrammet Copernicus kuttet.

– Dette er et skuffende rombudsjett, konkluderte Andersen for litt over en måned siden.

Les også: Så mye billigere blir hybridbilene

God stemning

I dag er stemningen en annen.

– Jeg er svært fornøyd i dag. Dette er det faglige rådet vi har gitt til regjeringen tidligere og som vi nå har fått gehør for, sier han.

Copernicus er Europas globale jordobservasjonssystem. Det er en svært stort program for satellittbasert overvåkning av klima, miljø, ressurser, samferdsel og etter hvert sivil sikkerhet, grensekontroll og andre ting som kan observeres ovenfra.

En serie med de mest avanserte jordobservasjonssatellittene i verden skal gjøre jobben.

Den første, Sentinel 1a, er allerede skutt opp og har begynt å generere data. Meteorologisk Institutt har begynt å bruke dataene som kommer fra radarene om bord i satellitten til å varsle om isforholdene i Barentshavet.

Seks nye satellitter er snart klar for oppskytning og de vil ha ulike instrumenter om bord for å observere ulike spektra og det skal snart settes i gang bygging av åtte til.

Les også: Fersk rapport: Dette betyr klimaendringene for Europa

Svært bra for Norge

Avdelingsdirektør Terje Wahl ved avdeling for forskning og jordobservasjon i Norsk Romsenter er i likhet med sjefen også svært fornøyd.

– Stemningen er preget av glede og lettelse her i dag. Vi har fremført mange argumenter for hvorfor dette er en god, men også lønnsom investering. Norge er det landet som får mest nytte av dataene som produseres i Copernicusprogrammet. Vi har et svært stort havområde å ta vare på, og med full norsk industriell deltakelse kan vi påvirke hvilke områder satellittene skal observere, sier Wahl.

Les også: Det blir mye dårlig vær i tiårene fremover

Svært glad: Avdelingsdirektør Terje Wahl ved avdeling for forskning og jordobservasjon i Norsk Romsenter er svært fornøyd med at Norsk deltakelse i Copernikusprogrammet ble reddet i budsjettforliket.
Svært glad: Avdelingsdirektør Terje Wahl ved avdeling for forskning og jordobservasjon i Norsk Romsenter er svært fornøyd med at Norsk deltakelse i Copernicusprogrammet ble reddet i budsjettforliket. Norsk Romsenter

Mange interessenter

Romsenteret har vært i dialog med etater som Meteorologisk Institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Kystverket, Miljødirektoratet og mange andre, og alle er svært interessert i å få tilgang til data som satellittene produserer.

– Vi er også svært glade for at regjeringen og samarbeidspartiene har funnet rom i budsjettforhandlingene til norsk deltakelse i Copernicus. Abelia har kjempet for at Norge skal delta i Copernicus. Det gir oss verdifulle klima-, sikkerhet- og beredskapsdata for overvåkning av norske hav- og landområder. Det er både viktig og samfunnsøkonomisk lønnsomt for landet vårt, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i NHO-foreningen Abelia. 

Les også: Verdens første fullskala CO2-renseanlegg er i gang

Nye muligheter

Wahl peker på at romvirksomheten til nå har vært preget av forskning og utvikling. Gjennom mange år har Norge klart å etablere seg som en sentral aktør både på det forskningsmessige området og på det industrielle.

Med Copernicus skjer det en overgang fra det forskningsbaserte til det operasjonelle. Og det ville være dumt om vi skulle hoppe av i denne overgangen.

– Det er mange har i landet som vil få et mye bedre datagrunnlag i arbeidet sitt, men vi tror også at det vil oppstå nye forretningsmuligheter nedstrøms. Det vil dukke opp nye apper og tjenester som kan bidra med informasjon på måter vi ikke har tenkt på ennå. Nå er det opp til innovatørene å klekke ut det nye som utnytter alle dataene, sier Wahl.

Han er også glad på vegne av den store norske romvirksomheten. Ikke minst satellittstasjonen på Svalbard som spiller en viktig rolle i å hente ned data fra satellittene.

Les også:

Slik skal de masseprodusere drivstoff fra CO2

88 prosent av havoverflaten er forurenset av plast

IEA: Så mye kjernekraft får vi i 2040  

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.