Istad Nett mener det er ulovlig forskjellsbehandling at næringsbygg og butikksentre får beholde fellesmålingen, mens borettslagene må installere AMS-målere med separat måling for hver leilighet. (Bilde: Kjersti Magnussen)

AMS - AUTOMATISKE STRØMMÅLERE

Istad Nett: – Sløser bort milliarder på å kreve AMS-måler i borettslag

Til liten eller ingen nytte verken for kundene eller samfunnet, mener selskapet.

I 2010 innførte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forbud mot fellesmåling i boligselskaper når det skal rulles ut automatiske strømmålere (AMS).

Kunder som allerede var fellesmålte, fikk lov til å fortsette med dette fram til det installeres avanserte måle- og styrignssystemer (AMS) i området.

Istad Nett har imidlertid mottatt søknad fra alle borettslagene i sitt nettområde, totalt 24 med til sammen 1676 boenheter, om å videreføre ordningen med fellesmåling.

Og i et brev til Olje- og energidepartementet (OED), som Teknisk Ukeblad har sett, varsler de at de vil godkjenne alle søknadene.

Selskapet eier distribusjons- og regionalnett i kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes , Midsund og Molde i Møre- og Romsdal.

– Ingen samfunnsmessig nytte

Ved fellesmåling kan nettselskapene ifølge Istad Nett spare «milliardbeløp» ved å installere en AMS-måler i hvert tilknytningspunkt i boligselskap, i stedet for AMS-målere i hver enkelt boenhet.

«AMS-måler i hver enkelt boenhet er en investering som kun bidrar til økt nettleie for alle kunder, og det har liten eller ingen samfunnsmessig nytte», skriver selskapet i brevet til OED.

Selskapet mener dessuten at totalkostnadene knyttet til montering av AMS-målere i hver boenhet i borettslag er langt høyere enn tidligere antatt og estimert av NVE.

Istad Nett har fått gjennomført en kartlegging som viser at det påløper merkostnader ut over måler og målermontasje i 9 av de 24 boligselskapene på grunn av plassmangel til ny AMS-måler. Kostnaden for dette blir ifølge kartleggingen til sammen blir 5,2 millioner kroner.

I tillegg vil alle de 24 boligselskapene påføres kostnader i å demontere eksisterende fellesmålere, til sammen 312.000 kroner.

Les også: Skal bytte 630.000 strømmålere i Oslo, Akershus og Østfold

Ombygging av sikringsskap

Gjennomsnittskostnaden per boenhet i de 9 boligselskapene (412 boenheter) som krever ombygging av sikringsskap beregner Istad Nett til om lag 16.000 kroner. Fordelt på de 24 boligselskapene blir gjennomsnittskostnaden ca. 3.300 kroner, ifølge Istad Nett.

De totale kostnadene per AMS-målepunkt, altså per boenhet, blir da mellom 5500 og 6500 kroner, ifølge Istad Nett.

«Dette er over det dobbelte av NVEs opprinnelige overslag», skriver selskapet i brevet.

De totale investeringskostnadene for AMS i alle boenheter i Istad-området anslår selskapet til mellom 15 og 20 millioner kroner.

«Dette vil kun medføre en økt nettleie for alle kunder, med liten eller ingen nytte for kundene og Istad Nett», skriver Istad Nett.

– Milliardsløsing

Investeringen vil ifølge selskapet heller ikke resultere i mer effektiv utnyttelse av nettet, eller bidra til en bedre utvikling av nettet.

«Istad Nett vurderer denne investeringen til å være samfunnsmessig ulønnsom og dermed også i strid med både Energiloven og Kontrollforskriften», heter det i brevet.

Selskapet regner med at andre nettselskaper med boligselskaper som kunder vil være i samme situasjon.

«Investeringene og krav om individuell AMS i alle boligselskap nasjonalt kan derfor bety sløsing i milliardklassen til liten eller ingen samfunnsøkonomisk nytte», heter det i brevet.

Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering

Effekttariffer

Istad påpeker at når AMS-målerne rulles ut, er planen at boligkundenes nettariffer skal bli effektbasert. Effekttariffer innebærer at kundene betaler mer om de bruker mye strøm av gangen enn om de har et jevnere forbruk.

Om beboerne avregnes hver for seg, vil de ha et høyere maksforbruk enn om man hadde tatt utgangspunkt i hele boligseselskapet fordelt maksforbruket på alle dets leiligheter.

Årsaken er at beboerne i leilighetene i boligselskapet har ulikt forbruksmønster. Ikke alle lager middag og setter på vaskemaskina på samme tid. Boligselskapene får dermed et mer stabilt og jevnt kraftforbruk enn enkelthusholdningene det består av.

Ved fellesmåling kunne beboerne dratt nytte av dette, ved å slippe å betale ekstra for høyt effektuttak.

Ifølge en oversikt fra Istad Nett vedlagt i brevet blir det maksimale effektuttaket per leilighet typisk 50 prosent høyere med separat avregning enn med fellesavregning.

Les også: Titusenvis av strømkunder skal teste sanntids-display

Krever likebehandling

Istad Nett mener det er urimelig og i strid med tariffparagrafen at boligselskapene ikke behandles på samme måte som næringsbygg og butikksenter, som har anledning til fellesmåling.

De ber derfor OED anmode NVE om å gjøre en kost/nyttte-analyse for samfunnet ved innføring av AMS i norske borettslag.

I et eget brev har Istad Nett bedt NVE om å vente med å montere AMS i boligselskap til det totale kostnadsbildet er klarlagt. Selskapet ber også NVE vurdere om tariff-forskriften bør endres slik at boligselskapene kan fortsette med fellesmåling i alle nettområder.

«Ved ikke å endre forskriften vil NVE måtte behandle en rekke klagesaker, og risikere at boligselskap blir ulikt behandlet av ulike nettselskap», het det i brevet.

NVE viker ikke

Seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE sier til Teknisk Ukeblad at direktoratet ikke har noen planer om å endre regelverket for individuell måling av boliger for å tillate fellesmåling i flere boligselskap enn i dag. For han mener gevinsten av at hver enkelt boligenhet får direkte tilgang til strømmarkedet er stor.

Dessuten mener han det er viktig at hver enkelt bolig har en så korrekt måling av strømforbruket som mulig, og dette sikres gjennom kravet til individuell måling.

Han understreker at nettselskapene har anledning til å tilby fellesmåling når individuell måling gir urimelige merkostnader.

Med urimelige merkostnader menes når den samlede kostnaden hos kunde og nettselskap ikke står i forhold til den samlede nytten som forventes oppnådd ved måling og avregning per boenhet.

Eksempler på dette kan være bygg hvor det kreves store ombygginger av den elektriske installasjonen for at de aktuelle boenhetene eller fritidsboligene lar seg måle enkeltvis.

Andre tilfeller er hvor endringer i kundemasse på grunn av inn- og utflytting av kunder medfører store administrative kostnader for nettselskapet, slik at nettselskapet ikke er den som mest effektivt kan håndtere de aktuelle kundeforholdene.

Les også: Løpende informasjon kan redusere kraftforbruket med 11 prosent

– Få unntaktssøknader

Flere nettselskaper i områder med mange borettslag har allerede begynt omleggingen fra felles til individuellmåling, for eksempel i Hafslund-området. Men unntakssøknadene er ikke mange.

– Vårt inntrykk er at svært få nettselskap ønsker å søke om dispensasjon fra kravet om AMS for målepunkt i borettslag, sier Jonassen.

Han påpeker at han ikke harnoen grunn til at tro at borettslagene utfører avregning og fakturering på en bedre og mer effektiv måte enn nettselskapene, som har tilgang på systemer for massehåndtering.

Han vil heller ikke gå god for tallene fra Istad Nett over ekstrakostnader ved individuelle AMS-målere i boligselskaper er representative for Norge som helhet.

– I de fleste tilfeller tror jeg det ikke vil være slike store ombyggingskostnader. Nettselskapene kan sette inn målere i sikringsskap i den enkelte leilighet på samme måte som overalt ellers der det rulles ut AMS, sier han.

Mange klager

Jonassen opplyser imidlertid at mange borettslag har fått avslag på søknad om fellesmåling og klaget avslaget inn for NVE. Ennå er ikke det første vedtaket fattet. Men det vil ikke ta lang tid. NVE har nemlig en behandlingsfrist på fire måneder på klager, og den første klagen fikk de inn i midten av januar, opplyser Jonassen.

Olje- og energidepartementet opplyser at de ennå ikke har besvart henvendelsen fra Istad Nett. Departementet understreker at det først og fremst er NVE som regulerer saken, og at de er førsteinstans for behandling av søknader om individuell måling.

– Så det er ikke aktuelt for OED å instruere NVE i noen bestemt retning her, før NVE har fått behandlet sakene?

– NVE behandler sakene på vanlig måte, og OED er klageinstans dersom vedtaket påklages, svarer kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i OED i en epost til Teknisk Ukeblad.

Les også: Nettleia kan i fremtiden bli avgjort av størrelsen på sikringa