Statens vegvesen har ingen samlet oversikt over hvor mange riksveitunneler som mangler brannsikring av PE-skum.

TUNNELBRANN

Isolasjonen i mange norske tunneler kan gi cyanidforgiftning

Har fortsatt ubeskyttet isolasjonsskum.

Etter tunnelbrannen i Gudvangatunnelen forrige uke ble to sendt til sykehus med cyanidforgiftning. En forgiftning som blant annet oppstår når det brenner i isolasjonen som brukes til tetting av tunneler.

Finnes i en rekke tunneler

Polyetylenskum (PE-skum) og polyuretanskum (PS-skum) brukes som vann- og frostsikringshvelv i norske tunneler. Fram til 1997 ble isolasjonsskum brukt uten at det var krav om at alt skummet skulle brannbeskyttes.

– Det er gradvis innført restriksjoner knyttet til bruk av PE-skum siden slutten av 80-tallet. Nye regler fra 1997 gjør at bruk av PE-skum i tunnel krever godkjent brannbeskyttelse i form av betongprodukter som legges på trafikksiden av skummet, forklarer sjefingeniør Jan Eirik Henning i Vegdirektoratet.

En rekke av tunnelene bygget langs norske veier før 1997 mangler likevel fremdeles brannbeskyttelse mellom isolasjonsskummet og trafikken.

Les også: Etterlyser brannvarslere i tunneler

Mangler oversikt

Statens vegvesen har ikke noen oversikt over hvilke norske tunneler som inneholder ubeskyttet polyetylenskum. Det sier kommunikasjonsdirektør Sissel Faller i Vegvesenet.

Hun bekrefter at flere av de norske riksveitunnelene ble bygget før kravet om brannbeskyttelse kom.

Senioringeniør Henning sier noen av tunnelene bygget før 1997 er oppgradert i ettertid, men at det ikke gjelder alle.

Er det ansvarlig å la biler kjøre gjennom tunneler med dette stoffet når man vet følgene det kan gi ved brann?

– Det er klart at om det tar fyr i et større og sammenhengende område så er det ikke noen gunstig situasjon, svarer Henning.

Les også: Derfor tar vogntog fyr

- Umulig oppgave

Brannsjef i Oslo, Jon Myroldhaug, sier det kan være store forskjeller i omfanget av en brann som oppstår i en tunnel med brannsikring av PE-skum kontra en uten brannsikring.

– PE-skummet vil gi et stort bidrag til brann og røykutviklingen og vil gi enda dårligere muligheter til evakuering enn det det var i Gudvangatunnelen forrige uke. Om brann får spre seg til PE-skummet kan det være en umulig oppgave å slukke brannen og vi får raskt en stor røykproduksjon, sier Myroldhaug.

Brannsjefen sier at bruken av PE-skum som isolering av tunnel og brannbeskyttelse av PE-mattene har vært en diskusjon i alle år.

– På grunn av høy trafikk har vi gode veitunneler i Oslo, men det er ikke så mange år siden Etterstadtunnelen hadde ubeskyttede PE-matter. Brannsikringen ble først løst med et sprinkleranlegg . Nå er heldigvis tunnelen rehabilitert og har fått permanent brannsikring, forklarer han.

– Er det forsvarlig å la biler kjøre gjennom tunneler med ubeskyttet PE-skum?

– Det er ikke noen tvil om at en lastebilbrann på feil sted som antenner PE-skum vil skape en veldig dramatisk situasjon. I de dårligste tunnelene med høy trafikk deler av året, må dette gjøres noe med raskt, sier Myroldhaug.

Les også: Framskynder ikke utbedring av Gudvangatunnelen

Usikkert om fylkesveiene

Statens vegvesen jobber for tiden med en oppgradering av norske veitunneler for å nå EUs krav om tunnelsikkerhet. Brannsikring av isolasjonsskum er en del av arbeidet.

– Innen 2019 skal det være gjennomført brannsikring av PE-skum på de tunnelene som omfattes av direktivet, forteller Henning.

Forskriftene gjelder alle riksveitunneler over 500 meter.

– Hva med tunnelene på norske fylkesveier som i dag har ubeskyttet isolasjonsskum?

– En oppgradering av tunnelen på fylkesveiene er det fylkeskommunene som må ta stilling til, og prioritere oppgraderingene på. De omfattes ikke av oppgraderingsplanen vår frem mot 2019, sier Henning.

Les også: Slik sikret de dødstunnelen gjennom Mont Blanc

Ønsker fortgang

Brannsjef Myroldhaug synes ikke Vegvesenets plan om brannsikring i løpet av en seksårsperiode på riksveiene er god nok.

– Etter brannen i Gudvangatunnelen virker ingenting fort nok. Alternative tiltak må vurderes i mellomtiden, sier han.

Også seniorforsker Monika Pilz ved Sintef mener det bør settes en tydelig tidsplan for brannsikring av alle norske tunneler.

– Polyuretanskum som også brukes som isolasjon i norske vegtunneler er et fremragende isolasjonsmateriale, men lett brennbart og danner mye røyk under brann. Det hadde vært heldig om man kunne garantere et godt sikkerhetsnivå for alle tunneler innenfor et rimelig tidsrom, som rundt tre år, sier hun.

Dødlig i løpet av minutter

Pilz forklarer at også polyuretanskum kan være ekstremt farlig ved brann, og at ofre som befinner seg i en brennende tunnel må komme seg ut så raskt som mulig. 

Når polyuretan blir utsatt for sterk varme for eksempel ved brann, kan det  dannes karbonmonoksid og spor av nitrogenoksider og hydrogencyanid. Sistnevnte kalles også blåsyregass og er meget giftig, sier hun.

Pliz viser til røyken som oppsto ved den katastrofale brannen av Scandinavian Star i 1990, som inneholdt dødelige konsentrasjoner av både blåsyre og karbonmonoksid.

– Opphold i slik røyk vil føre til bevisstløshet i løpet av rundt 30 sekunder og medfører døden i løpet av to til tre minutter. Brannen forbrukte dessuten store mengder av oksygen, slik at det kan ha vært oksygenmangel i fluktveien. Oksygenmangel fører til at opptaket av giftstoffer i kroppen går raskere, forklarer hun.

Les også:

Dette flyet kan tanke 12.000 liter vann på 14 sekunder

“Skremmesenter” skal gi mer brannsikre plattformer