Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Brannvarslere bør stå høyt på tiltakslista når brannsikkerheten i norske tunneler skal bli bedre, mener brannforsker Are W. Brandt. Her det utbrente vogntoget som startet brannen i Gudvangatunnelen. Foto: Arvid Gilje/Aurland brannvesen / NTB scanpix (Bilde: Arvid Gilje/Aurland brannvesen/Scanpix)

BRANNVARSLING I TUNNELER

Etterlyser brannvarslere i tunneler

Tidlig brannpåvisning bør prioriteres høyt, mener brannforsker.

Sintefs Are W. Brandt viser til at branner utvikler seg raskere i tunneler enn ute, avgir tettere røyk og varme med høyere temperatur.

For den erfarne branningeniøren er det derfor et tankekors at veitunneler flest mangler utstyr for automatisk brannvarsling.

– Det vanlige har vært at brannvarslet går først i det noen benytter nødtelefonene eller løfter opp brannslokningsapparatene som er plassert i tunnelene.  Men panikk og skader kan føre til at verdifull tid går tapt før alarmen blir utløst. Og dette kan i sin tur føre til at flere biler kjører inn i tunnelen etter at brannen har startet, og at flere dermed blir utsatt for fare, sier Brandt.

Høye temperaturer

Brandt sto sentralt da Sintef for ti år siden var med på å gjennomføre tidenes største tunnelbrann-forsøk. I den nedlagte Runehamar-tunnelen utenfor Åndalsnes, ble en vogntoglast med tre-paller antent som ledd i forsøksserien.

Instrumentene i tunnelen målte en varmeutvikling på 200 megawatt da pallene brant på sitt mest intense. Dette tilsvarer varmen fra 200 000 panelovner som står på 1000 watt!

– Temperaturen nådde helt opp i 1400 grader. Når tre brenner i friluft, er makstemperaturen til sammenlikning i størrelsesorden 1000 grader, sier Brandt, i dag konstituert adm. direktør ved Sintef NBL, som er Norges branntekniske kompetansesenter.

Les også: Slik sikret de dødstunnelen gjennom Mont Blanc

Varmestråling og tett røyk

Etter disse innledende forsøkene, har Sintef vært med på mange fullskala brannforsøk i Runehamar-tunnelen.

Her ble både ulike slokkeanlegg og forskjellige typer “tunnelkledning” testet ut.

Ifølge Sintef-forskeren bidrar flere forhold til at brannforløp blir spesielt dramatiske når kjøretøyer tar fyr i tunneler:

  • Trekken er større i tunneler enn den er ute. Ved en brann blir mye av varmen stålt tilbake fra tunnelvegger og -tak.
  • Begge disse forholdene gjør at tunnelbranner utvikler seg raskere og avgir varme med høyere temperatur enn tilsvarende branner i friluft.
  • Røyken har kun en vei å gå og blir ikke tynnet ut når det brenner i tunneler. Derfor vil mennesker som står inne i tunnelen, “på røyksida” av brannen, møte høyere røykkonsentrasjoner enn tilsvarende bål ville ha utsatt dem for ute.

Les også: Derfor tar vogntog fyr

Tidlig oppdagelse

Ifølge Brandt betyr alt dette at systemer for tidlig brannpåvisning gir sikkerhetsgevinster, fordi de muliggjør tidlig avstengning.

Branningeniøren understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at han ikke vet om noen kjørte inn i ulykkestunnelen på Vestlandet etter at brannen hadde brutt ut.

Om mulighetene for tidlig varsling, ble senioringeniør i Statens vegvesen, Gunnar Gjæringen, sitert slik etter brannen i Gudvangatunnelen:

– Det kan tenkes at varslingen av ulykken kunne vært raskere. Nye tunneler med høy trafikk får i dag ITV-kameraer, slik at operasjonssentralen varsles med en gang en ulykke inntreffer. Dermed kan tunnelen stenges umiddelbart.

Nest lengst i Norge

Med sine 11 428 meter, er Gudvangatunnelen Norges nest lengste veitunnel.

Den ble åpnet den 17. desember 1991, og var lengst i landet fram til Lærdalstunnelen ble åpnet i 2000.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet Sintef.

Flere saker fra Gemini.no:

Selvgående robot kan gjøre bonden rikere

Her er mikrofonen som lytter med lys

Norsk robot hentet opp organismer fra 8000 meters dyp