ADVARER:Nordmannen Atle Skjekkeland mener europeere må bli flinkere til å holde orden på informasjonene de forvalter. (Bilde: orv)

Informasjonsmengder ute av kontroll

AIIM

Står for Association for Information and Image Management

Etablert i 1943 som en interesseforening for brukere av mikrofilm.

Har siden sett på alle former for informasjonslagring, både på film, papir og data

Foreningen har i dag over 65 000 aktive medlemmer, fra leverandører til brukere.

– Vi kan ikke fortsette å lagre oss ut av problemet med en sterk økende og uoversiktiglig mengde med informasjon, sier Atle Skjekkeland, visepresident i den internasjonale brukerorganisasjonen for informasjonshåndtering AIIM (Association for Information and Image Management).

Organisasjonen er bekymret over måten vi behandler data og informasjon på i vår verdensdel.

– Folk skjønner at vi må ha kontroll med den voksende informasjonsmengden, men vi kan ikke fortsette å lagre oss ut av problemet. Det blir rett og slett for mye og da tar det for lang tid å finne igjen informasjon, sier Skjekkeland til Teknisk Ukeblad.





Store mengder

Man regner med at det finnes rundt 1,2 ZB – zettabyte - med informasjon lagret på datamaskiner i dag. Det er 1,2 billioner terabyte og øker i raskt tempo til rundt 1,8 ZB om to år.

95 prosent av disse dataene er ustrukturert og ikke organisert i databaser. De ligger som filer, e-post, video osv. rundt om på utallige lagringsmedia.

85 prosent av verdens informasjon er ikke administrert effektivt av et datasystem.





Kan bli dyrt

I USA er lovgivningen kommet lengre enn i Europa, med strenge krav til hvor raskt man må finne igjen relevant informasjon i tilfelle en rettstvist.

– Det gjelder uansett om det dreier seg om papirdokumenter, e-post eller andre elektroniske dokumenter. Statistisk er det 33 prosent sjanse for at folk havner i slike problemer i USA - enten fordi de ikke finner dokumenter, de er slettet eller rotet bort. Det kan bli dyrt, sier han.





Uviss tilstand

Skjekkeland ser en lavere risiko i Europa.

– Men risikoen øker. I Norge er det dårlig med tallmateriale, men jeg tror ikke tilstanden er mye å rope hurra for, sier visepresidenten.