UPPSALA: Du kommer til Lysaker stasjon en tidlig morgen. I stedet for å stille deg i busskø for deretter å måtte presse deg inn i en overfylt buss der det kun er ståplasser igjen, bestiller du en PRT – personal rapid transportation.
Kort tid senere kommer en liten vogn inn på stasjonen, den har ikke mer enn fire sitteplasser. Du har truffet en kollega på stasjonen, så dere setter dere inn sammen.
Vognen akselererer raskt opp til knapt 50 km/t, og slik går det til den er fremme. Ingen stoppesteder, ingen kø, ingen forstyrrelser overhodet.
Siste del av jobbreisen har et komfortnivå langt over det vi er vant til og reisen går raskere.
Er dette en drøm?
Kanskje ikke.
Det koreanske selskapet Posco var beredt til å investere store summer i en testbane på strekningen mellom Lysker stasjon og et utvalg stoppesteder rundt om på Fornebu.
Få i Norge fattet hva som var på gang. Politikerne sviktet, næringslivet viste null interesse. En trasé var klar, mye av teknikken var utviklet, men koreanerne mistet tilliten til at Norge var en partner å stole på.
Taxi på skinner har sin opprinnelse i Telenor
Teknikken: Inspirert av berg- og dalbane
Uppsala
I stedet gikk de til Sverige. Svenskene nølte ikke og grep sjansen. Siden 2007 har en testbane vært i drift i Uppsala. 
Nå har kommunen planene klare for en PRT-strekning på 3.8 km. Den skal forbinde sentralstasjonen med flere stoppesteder på sykehuset, universitetsområdet og et nyutviklet område for næringsvirksomhet.
Hele banen skal koste 650 mill svenske kroner, som skal være nedbetalt i løpet av syv år. Bak prosjektet står, i tillegg til kommunen, sykehuset, Akademiska hus (en institusjon som forvalter bygg for universiteter og høyskoler, ikke ulikt Undervisningsbygg eller Statsbygg i Norge, red.anm.), Wasa og private eiendomsbesittere langs linjen.
– Alt er klart, nå venter vi bare på politisk beslutning, sannsynligvis i løpet av høsten. Jeg håper på byggestart i 2013, sier gatudirektør Tom Karlsson i Uppsala kommune.
Karlsson ser kun ett forhold som kan stanse prosjektet.
– Det handler om politisk mot. Noe slikt er ikke bygget før, men jeg tror du kan komme hit for å kjøre PRT i 2015.
Sør-Korea
I Sør-Korea er motet til stede. Den første banen for ordinær drift bygges i en nasjonalpark. Alle byggetillatelser er gitt og første spadestikk blir tatt i løpet av høsten. Banen blir 4,5 km lang, den får 40 vogner med kapasitet til å frakte 1500 pers/time.
– Jeg regner med at 70 prosent av jobben med den koreanske banen er gjort i Sverige. Lokalt blir det hovedsakelig byggearbeidene, sier Jörgen Gustafsson, administrerende direktør i svenske Vectus som har rettighetene.
På spørsmål om hvor stort dette markedet kan bli trekker Gustafsson lett på skuldrene, han er ikke det minste i tvil om at dette kommer.
– Det store spørsmålet er ikke hvor stort det blir, men hvor raskt det kommer. Innen 2020 burde det være realistisk å selge for mer enn 100 milliarder kroner i året. Men det er bare starten.
Halvferdig fra Norge
Det gikk raskt å få testbanen i funksjon i Sverige.
– Det meste av utviklingsarbeidet var gjort, konseptet var klart, vekslingshjul, spordimensjoner, linjærmotorkonseptet, ulike partnere var valgt og vognene var praktisk talt ferdig designet. Vi behøvde ikke gjøre stort mer enn å sette det i drift, sier Gustafsson.
En konsekvens av det var at kun syv måneder etter at gravemaskinen startet gravingen kunne testingen begynne. Til nå er det kjørt 3000 testtimer og banen blir stengt i disse dager for omfattende oppgraderinger. Da skal blant annet ny programvare for sikkerhet og styring implementeres.
Store planer
Selv om mye utviklingsarbeid står igjen er konseptet nå klart for kommersiell bruk. For Uppsala har Karlsson allerede begynt å tenke på neste trinn.
– Vi vurderer et stort P-anlegg utenfor byen og så gratis PRT videre inn. Byen skal også få en ny stor fotballarena, der kan PRT bli aktuelt. Vi har også ideer for utvidelser av banen til sykehuset, dessuten vurderer Wasa Kronan PRT knyttet til en større utbygging de planlegger.
– Vi er nå klare til å levere anlegg der maksimal reisetid er fem minutter eller mindre, men snart er vi klare til mer kompliserte utbygginger, sier Gustafsson.
Kan utvides
Gustafsson understreker at han ikke ser PRT som en erstatter for tog eller T-bane.
– Det ligger ingen begrensninger i systemet, men jeg vurderer dette mer som et kapillært system knyttet til T-bane og tog. Et system som bringer passasjerene fra transportknutepunkt og ut til arbeidsplasser, boliger, utdanningsinstitusjoner osv.
Konseptet har små vogner som utgangspunkt, og det er også de små vognene som vekker størst interesse. Mange stiller seg undrende til at det kan være lønnsomt og entusiastene bak PRT har også måttet svare på mange spørsmål om kapasiteten virkelig kan bli stor nok med så små vogner.
– Vi ser oss ikke låst til små vogner og vi har allerede vurdert større vogner for spesielle behov. For eksempel mellom terminaler på store flyplasser. Det kan også være aktuelt å benytte større vogner på gitte strekninger i rushtiden. PRT kan benyttes med større fleksibilitet enn andre løsninger for kollektivtransport.
Les også:
