MOTOR: Vectus har valgt å legge lineærmotorene i skinnegangen. Dermed blir strømavtager unødvendig og vinterdrift blir enklere og sikrere. (Bilde: Joachim Seehusen)

Inspirert av berg- og dalbane

  • Bygg

PRT er skinnegående transport. Vognene drives av linjærmotorer som enten kan plasseres i skinnegangen eller i vognene. Ved å plassere motorene i vognene trengs det færre motorer og det blir derfor noe lavere investeringskostnader. Ved å plassere motorene i skinnegangen faller behovet for strømavtaler bort, det bidrar til å gjøre dem mer driftssikre vinterstid. Motorene i skinnegangen er tilpasset vognlengden slik at vognen alltid er i kontakt med to motorer. Det gir økt sikkerhet.

Bakgrunn:

Vekten på vognene ligger et sted mellom 1400 og 1600 kg. Ved at det kun er akselerasjon og retardasjon ved start og endepunkt blir energibruken redusert i forhold til dagens systemer med start og stopp hele tiden. Med unntak av rushtiden er busser og trikker sjelden fulle. Med PRT blir tomkjøring redusert til et absolutt minimum for å fordele vogner i nettet.

– Vekten betyr lite for energibruken, det viktigste er at harde hjul og skinner gir lav rullemotstand, sier Gustafsson.

Utviklerne har latt seg inspirere av konstruktører av berg- og dalbaner til fornøyelsesparker. Det har blant annet ført til at vognene er låst til skinnegangen. Skulle en bærende pilar bli skadd og bryte sammen vil vognen likevel bli hengene, den kan ikke falle av.

10 til 15 meter kurveradius er nok det minste som er praktisk, men der det er trangt kan den reduseres til fem meter. Det krever redusert hastighet.

Banen i Korea får en minimumsavstand mellom vognene på 4.5 sekunder kjøretid. Gustafsson forteller at det er blant de spørsmålene de får oftest og at mange er opptatt av det ut fra et sikkerhetsperspektiv.

– Vi ser det ikke som et viktig spørsmål, for oss står det langt nede på listen. Det er ingen sikkerhetsrisiko å kjøre tett, det er mer et spørsmål om hvor sterke bremser vi bruker og hvor stor retardasjon vi vil utsette passasjerene for. Tre til fire sekunders avstand er greit, sier Gustafsson.

Erling Flydal, som var prosjektleder for den norske utviklingen, sier forholdet mellom tradisjonell kollektivtransport og PRT er omtrent som gammel linjebasert telefoni med dagens pakkeswitc gjennom Skype-telefoni. Et fullverdig PRT-nett er bygget ut som et rutenett der små vogner med få passasjerer velger den ruten til målet som går raskest, basert på informasjon fra de forskjellige knutepunktene. Det betyr at tre vogner kan ta tre forskjellige ruter på den samme strekningen.

– Dette er en helt ny måte å tenke kollektivtrafikk på. Derfor er det mange som er skeptiske, sier han.