Norge ligger helt nede på en 18. plass i EUs innovasjonsindeks 2014, omtalt som en «moderat innovatør». (Bilde: Colourbox)

PATENTER

Norge er en patentsinke

KRONIKK: Vi ligger langt bak innovasjonseliten.

  • Av Felix Reimers, Advokatfirmaet Grette

og

  • Thomas Hagen, Advokatfirmaet Grette

Mens europeiske land styrker satsingen på immaterielle rettigheter (IPR) ser tendensen ut til å gå i motsatt retning i Norge: Antall patentsøknader synker og Norge ligger langt bak innovasjonseliten. Uten økt bruk av patenter står norsk næringsliv i fare for å gå glipp av nødvendige konkurransefortrinn.

Mens antallet patentsøknader i Europa økte med 5,2 prosent fra 2011 til 2012, var det en reduksjon på 12 prosent for tilsvarende periode i Norge.

Satsingen på IPR er tilsynelatende bedre i våre nordiske naboland. I Finland er statens utgifter til forskning og utvikling den høyeste i Europa, på rundt fire prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Finland står for tre ganger så mange patentsøknader som gjennomsnittet i Europa.

Les også: Hva skal vi med patenter?

Innovasjonsindeks

Også i innovasjonsindekser, der antall patentsøknader utgjør en viktig parameter, gjør nordiske land det sterkt. EUs innovasjonsindeks 2013 rangerer Finland som Europas femte mest innovative land, bare slått av Danmark, Tyskland, Sverige og Sveits.

Norge ligger helt nede på en 18. plass, omtalt som en «moderat innovatør». EUs innovasjonsindeks 2014 offentliggjøres 6. mars 2014, men det er lite trolig at Norge klatrer noe særlig på tabellen.

Bekymringsfullt

Det faktum at Norge scorer lavt på antall patentsøknader betyr ikke dette nødvendigvis at norsk næringsliv sover i timen: Teknologi kan beskyttes på flere måter enn gjennom patentering, for eksempel gjennom hemmelighold av kunnskapen. Det er heller ikke gitt at oppfinnelsen man sitter på oppfyller kriteriene for å kunne patenteres.

Likevel må antall patentsøknader kunne sies å være en indikator for den generelle bevisstheten rundt beskyttelse av immaterielle rettigheter – spesielt stilt overfor sammenlignbare land. I så måte er nedgangen bekymringsfull.

Les også: Optimarin er en av Europas hurtigst voksende teknologibedrifter

Kronikk
Thomas Hagen (t.h.) og Felix Reimers fra advokatfirmaet Grette. Advokatfirmaet Grette

Problematisk

Det å ikke fullt ut utnytte patentinstituttet – enten dette skyldes manglende kompetanse, økonomiske årsaker eller annet – er problematisk av flere grunner.

For det første går man glipp av det konkurransefortrinn som ligger i den tidsbegrensede eneretten et patent gir. Med eneretten gis patenthaveren en rett til å forby andre å utnytte den patentbeskyttede teknologi. Patenthaveren får dermed en monopolsituasjon som innebærer at andre ikke kan høste av patenthavers investeringer i forskning og utvikling. Eneretten er essensiell for å kunne dekke inn utgiftene etter kostbart forsknings- og utviklingsarbeid. Uten eneretten kan det være vanskeligere å motivere og stimulere til utvikling av nye løsninger i fremtiden, blant annet ved hjelp av investorer.

For det andre kan patentbeskyttelsen skape en presumsjon for at patenthaveren har rett til å utnytte den patenterte teknologi uhindret av andres rettigheter. Dette vil ofte være et konkurransemessig fortrinn og gi medkontrahenter trygghet for at man faktisk kan levere varen eller tjenesten som avtalt.

Les også:  Norsk selskap leverer teknologi til fire av de seks største mobilkameraprodusentene

Andre til gode

For norsk næringsliv er det særlig påtagelige konkurransefortrinn i kunnskapsbedrifter innen offshore og subsea, der norske bedrifter og næringsklynger er verdensledende på kunnskap og innovasjon. Innovasjonsiveren er styrket ytterligere gjennom programmer som Petromaks i regi av Norges Forskningsråd.

Samtidig lekker det oppdrag til andre kontinenter hvor tilsvarende løsninger tilbys til lavere priser. Tyngdepunktet for offshoreindustrien som helhet står i fare for å flytte til Brasil, mens industriproduksjon og kunnskapsbasert tjenesteyting flytter til Asia, da særlig Kina, Korea og India. På denne måten risikerer man at fruktene av norsk innovasjon i stedet kommer utenlandske foretak til gode.

Fortrinn

Som høykostland er det klart at norsk offshore ikke vil kunne konkurrere på pris, det er kunnskapen som utgjør det primære konkurransefortrinnet. Det er således paradoksalt at IPR ikke har en mer fremtredende plass, også innen offshore: Uansett hvor verdensledende kunnskap man bygger opp utgjør denne kun et forbigående konkurransefortrinn når den ikke er beskyttet.

Gjennom patenter kan derimot kunnskap og innovasjon i større grad komme den norske offshorebransjen til gode, ikke minst gjennom patenter som beskytter for eksempel systemleveranser. Feilskjær knyttet til manglende vern om hva man selv dyrker frem kan raskt vise seg å bli kostbart.

Mer debatt:

– Et faretegn om viktige fagområder ikke har kvalifiserte norske søkere  

Hvordan kan NTNU videreutvikles til et internasjonalt konkurransedyktig universitet?

DEBATT: Thorium er fremtidsrettet