Glad i Norge: – Som karrierebevisst kvinne får man fantastiske muligheter i Norge, sier Silvija Seres. (Bilde: Maria Amelie)

PROFILEN: SILVIJA SERES

– Nød lærer naken kvinne å spinne, mens vi går i tre varme lag

Silvija Seres

  1. Alder: 45 år.
  2. Sivilstand: Gift og fire barn på 10, 8, 6, 4 og 2 år.
  3. Bakgrunn: Doktorgrad i matematikk fra Wolfson College i Oxford, MBA fra Insead og MSc i Computer Science fra Universitetet i Oslo. Har jobbet som leder i Fast Search & Transfer og Microsoft.
  4. Aktuell: President i Polyteknisk Forening.

Silvija Seres er travel. Hun sjonglerer flere krevende styreverv, er president i Polyteknisk Forening, investor og rådgiver.

Fritiden går til å inspirere gründere til å satse stort, og til å være sammen med familien sin, mannen og fire barn på to, fire, seks og åtte år.

Spørsmålet om hvordan hun får tid og energi til alt sammen faller naturlig bort når hun begynner å snakke. Fordi hun vet hva hun gjør, og hun brenner for det.

Vi er blitt mette

Seres kom til Norge som 18-åring fra et land som ikke lenger finnes – Jugoslavia.

– Barndommen min var god og trygg i en slags «kremkommunisme». Situasjonen endret seg raskt. Siden da har jeg nok blitt litt paranoid for hvor fort ting kan bli ødelagt og hvor viktig det er å være god til å håndtere endring.

Hun opplever Norge som et ærlig, åpent og stabilt land, nærmest et idealsamfunn. Men hun synes at vi har blitt for mette og komfortable.

– Vi er litt «sleeping beauty», med store naturressurser, gode samfunnsstrukturer og mange flinke folk, men jeg savner mer utålmodighet og risikovilje for å ta noen tydelige grep nå. Vi må bli bedre til å prioritere. Vi liker å snakke om å skape nye verdensledende industrier og klynger, men så husker vi Oljefondet og vi utsetter.

– Nød lærer naken kvinne å spinne, mens vi går i tre varme lag. Vi hadde et stort fortrinn etter finanskrisen, men vi utnyttet den ikke.

Oxford

Barndomsdrømmen var å bli akademiker. Som sin far. Så etter et hovedfag i IT ved Universitetet i Oslo, reiste hun til England for å ta doktorgrad hos to av sine store helter, Tony Hoare og Edsger Dijkstra, to av grunnleggerne i moderne programmering.

Hun påpeker at hun fikk det til fordi Norge er et land som gir deg muligheter, masse muligheter.

– Hvordan var Oxford i 1997?

– Det var et slags Harry Potter-univers, gammelt og ærverdig og et vell av eksentriske og dyktige akademikere fra alle fagdisipliner.

Ved middagsbordet kunne Seres sitte og ­diskutere med teologer, politikere, fysikere og andre.

– Det var lov å være annerledes, og vi lærte å jobbe på tvers av fag, kulturer og institusjoner. Satt man fast, var det alltid noen som ville hjelpe. Mesteparten av forskningen vår var gjort i løse tospann. Samtidig var alle svært flinke, med en slags kompromissløshet. Slikt mangfold og samarbeid på tvers av siloer skulle jeg gjerne sett mer av i Norge.

Å jobbe med å kommersialisere teknologi fristet enda mer enn en akademisk karriere. Oxford hadde tette bånd til Stanford-universitetet i USA. Kort tid etter doktorgraden sin var hun på vei til Silicon Valley for å jobbe hos DEC, med søkemotoren Altavista.

– Google holdt til i nærheten, og dette var folk fra de samme kretsene, så vi pleide å spise lunsj sammen med flere av utviklerne deres. De lo av oss fordi vi ikke hadde noen god forretningsplan for Altavista, og vi lo tilbake fordi ingen trodde den gang at man kunne tjene penger på annonser på nett.

Google ble verdensledende og svært vellykket kommersielt, mens Altavista forsvant noen år etter.

– Det lærte meg at livet er fullt av tilfeldigheter. Det er lett å genierklære gründere i retroperspektiv når de har oppnådd noe stort. Men det er ikke nok å ha en god idé og jobbe hardt, man trenger dyktige investorer, godt nettverk, og en god porsjon flaks for å lykkes.

Styreproff: Nå jobber Silvija Seres som styreproff og investor. Maria Amelie

Teknologisk utvikling

Seres er opptatt av nettopp det – hvor raskt teknologien utvikler seg, og hvordan store selskaper som ikke henger med i tiden kan ende opp med å bli tapere. Hun forklarer det med eksponentiell vekst når en størrelse eller teknologi utvikler seg med en fast prosent over like store tidsrom.

– Jeg ser at mange tradisjonelle ledere avfeier den digitale revolusjonen. Men fremtiden er digital – ikke bare for informasjonsbedrifter, men for alle.

Hun sier at de fleste næringer i dag konkurrerer i det digitale rom – om ikke direkte med produkter eller tjenester, så i sin kundekontakt, sin forsyningskjede og interne optimalisering.

– Å forstå hvordan nye teknologier påvirker bedriftens fremtid er grunnlaget for stabil forretningsdrift og konkurransefortrinn.

Hun peker på Amaras lov, som sier at vi konsekvent overvurderer teknologieffekt på kort sikt og undervurderer den på lang sikt. Vi blir forført av mulighetene i ny teknologi, men blir skuffet når verden ikke endres over natten.

– Ser vi ti år tilbake, er det helt andre mega-selskaper som dominerte verden, og vi brukte tjenester og produkter vi knapt vedkjenner oss i dag.

– Min erfaring er at selskaper som har gjort det bra også hele tiden har forsøkt å forutse endringene og har eksperimentert ustoppelig med nye produkter, nye tjenester, nye verdikjeder og nye partnerskap.

Derfor mener Seres at trekanten samfunn, teknologi og forretningsliv aldri har vært viktigere enn i dag, fordi utviklingen skjer så raskt innen hvert område.

– I Polyteknisk Forening er vi opptatt av at vi trenger en større bevegelse av folk mellom disse tre områdene eller siloer, felles insentiver og felles forståelse av hvordan vi sammen kan drive endringene i riktig retning. Mer kunnskapsoverføring mellom dem kan føre til mer nyskaping.

Vanskelig å finne jobb

Seres har vært opptatt med selv å bygge ut sin tverrfaglige kompetanse. Etter at hun kom tilbake til Norge i 2004, møtte hun stor skepsis når hun søkte jobb.

Hun ville jobbe i finans, hjelpe tidligfaseinvestorene med å utvikle nye teknologiselskaper etter modellen hun lærte i Silicon Valley.

– Folk var vennlige, men avvisende. Og jeg forsto ikke hvorfor, siden alle matematikere fra Oxford går lett inn i finansjobber i City i London. Men Oslo er ikke London, og jeg var en 33 år gammel matteprofessor fra Oxford som ikke passet inn i våre vanlige båser og stereotyper.

Heldigvis møtte hun en hodejeger som selv var opptatt av bredden i rekrutteringsprosesser. Han ble mentor og rådet henne til ikke å endre karriere langs alle tre aksene – geografi, industri og funksjon.

Hun valgte å ta en MBA for å lære mer om forretningsdrift, og etter det ble det flere lederstillinger i det norske søkemotorselskapet Fast Search & Transfer, som senere ble solgt til Microsoft.

– Jobben i Fast var noe av det mest spennende jeg har gjort, en sjelden god balanse mellom verdensledende teknologi og salg i verdensklasse. Vi var et godt team på vei mot noe veldig stort, det føltes som å være «on a mission».

Seres sier at hun reiste mye og var mer i Norge enn i utlandet. Etter hvert fikk hun barn og byttet til jobber innad i selskapet.

– Så fikk jeg et par store styreverv, og det ble vanskelig å kombinere med full jobb og familieliv. Jeg hadde lyst til å konsentrere meg om en todelt karriere – investor og styreproff. Jeg ville jobbe for å hjelpe teknologibedrifter å tenke mer innovasjon og internasjonal kommersialisering av nye teknologier.

Siden da har hun vært styremedlem i blant annet Statkraft, Aschehoug, Norsk Tipping og rundt 20 andre selskaper.

I dag er hun styremedlem i Nordea, og hun har i tillegg en rekke styreverv i selskaper som eies av store oppkjøpsfond som EQT og Herkules.

Norge er bra

For et par år tilbake i en paneldebatt om hvordan tiltrekke internasjonale talenter til Norge, spøkte Seres med at vi burde reklamere med hvor fantastiske norske menn var som ektemenn.

Hun står ved det i dag også og utdyper det med at i Norge, i motsetning til mange andre land, går det an å kombinere spennende karriere, barn og familie.

– Som karrierebevisst kvinne får man fantastiske­ muligheter her. Jeg har flere utenlandske venner fra Insead som velger å jobbe i Norge mens de har små barn, fordi her kan de realisere ambisjonene uten at det går utover familien. Det er god talentimport for Norge, og vi burde spille mer bevisst på en så stor (og sjelden) fordel vi har i den globale krigen om de beste talentene.

Det mener hun er et konkurransefortrinn internasjonalt som bør brukes mer for å tiltrekke unge talenter, spesielt kvinner. Her jobber man færre timer, men mer effektivt, og samfunnet har en familievennlig infrastruktur og arbeidskultur.

– Det er en stor endring i hvordan unge mennesker vil jobbe i dag. Flere ønsker en bedre livskvalitet og spennende oppgaver fremfor høye lønninger og tidlig utbrenthet.

Ikke dilte etter Silicon Valley

Hun mener også at det ikke står så dårlig til med entreprenørskap som mange sier.

– Vi er et lite land med få, men spennende teknologiklynger som kan være magneter for internasjonale talenter og mer kapital. Vi bør bli bevisste på å bygge opp disse klyngene, for eksempel med fokus på edtech, logistikk, kommunikasjon eller fintech. Vi har kanskje ikke Spotify eller Rovio, men vi har Kahoot, Xeneta, Unacast og mange andre bedrifter med stor potensial,

Hun mener at vi ikke trenger følge blindt etter Silicon Valley eller Sverige, fordi vi ikke har deres skala eller bredde. Målet bør være å finne en særnorsk innovasjonsmodell.

– Vi har gode, kreative og relativt billige teknologer. Vi har en effektiv team- og ledelseskultur. Og vi er svært gode til å utnytte naturressurser på en langsiktig måte som kommer hele fellesskapet til gode. Kanskje vi skal finne en ny type ressurs å konsentrere oss om i tillegg til olje og gass og vann; kanskje nye former for sjømat, eller nye typer av data, eller nye velferdstjenester?

– Hvorfor er dette et viktig tema for deg?

– Livet er kort, og jeg liker folk som brenner for noe og som bruker denne skaperenergien sin godt. Jeg blir glad av suksesshistorier og flinke folk. Og jeg liker å bruke meg selv på samme måte.

– Det er et privilegium å kunne leve av min lidenskap for entreprenørskap og teknologiutvikling, og samtidig kunne ha disse fire skjønne, ville små barn i livet mitt. Det er klart at summen gir meg masse energi.