LYSERE: Selv om utstyrsindustrien fikk en nedgang i nye ordrer i 2010 og dels i 2011, ser ikke Egil Holland i Norsk Industri så dystert på fremtiden. (Bilde: Tore Stensvold)

Bankene bruker finanskrisen som unnskyldning

  • Industri

Ingen har gått umerket av verdens finansuro, men ingen har gått direkte dukken som følge av den.

Ifølge oversikten fra maritim bransje i Norsk Industri, er ordreinngang for verftene god.

– Vi har fått en utflating på et lavere nivå i ordreinngang til verftene, sier Egil Holland, bransjesjef maritim i Norsk Industri. Han er i daglig kontakt med medlemsbedriftene og føler dem på pulsen hele tida. Han konkluderer med at det ikke er noen krise i bransjen.

Han retter heller kritikken mot alle dem som overkontraherte og førte til en skipsbyggingsboom.

– Hvor kom den boomen fra? Det var et opphausset marked og mange cowboyer som hengte seg på, hevder Holland.

Les mer om verftssituasjonen:

Fiskerstrand tar Europa med ferjer

Kleven Maritime investerer

STX tredobler i Brasil

Nedtur for Bergen Group

Ulstein leverer og leverer

Krisepakke

Effekten av finanskrisen rammet ikke norsk verft og utstyrsleverandører i samme grad som i mange andre land. De skipsutstyrsleverandørene som merket krisen, var – og er – dem som i første rekke leverer til container- og bulkskipsmarkedet. Den norske regjeringens verftspakke og økte rammer for Eksportfinans og GIEK, demmet opp for mye av problemene.

Som så mange ganger før, er det finansieringen av nybygg som kan være den store bøygen. Bankene ble straffet hardt under finanskrisen. Det har ført til mer restriktiv holdning til finansiering av nye skipsprosjekt. Det liker Norsk Industri dårlig.

– Det kan synes som om banker har grepet finanskrisen som unnskyldning for å komme seg ut av en del posisjoner. Det merker våre medlemmer nå. Det er svært tøffe krav til egenkapital, sier Holland. Økte midler og endrete regler for GIEK og Eksportfinans har bøtet på noen av problemene.

Norske verft: Avblåser krisen

INNFLYTTING: Bilder som skal henges opp på veggene i i Fugro Symphony bæres om bord rett før overlevering. Den hiv-kompenserte krana kan løfte 150 tonn på 10 meters arm.
OPPGANG: Den maritime industri i Norge har fått et nytt løft og merker mindre til finanskrisen enn først fryktet. Tore Stensvold

Oljedrevet

Oljesektoren i Norge og etter hvert mer og mer i Brasil, sørger for at avanserte offshoreskip er etterspurt. Der regjerer norske leverandører.

Verftenes ordreinngang er hittil i år på ca. 1 milliard kroner i måneden, og noe over 20 skip totalt. Det er om lag like mye som i hele 2005. Det er for lite dersom kapasiteten skal utnyttes fullt ut. Det bekymrer ikke Holland foreløpig.

– Vi vi så i fjor at det kommer en del kontraheringer mot slutten av året. En del av dem kom ganske overraskende på mange, sier han.

Fasiten sier at det ble bestilt 52 skip til en samlet verdi på 19,2 milliarder kroner i fjor. Noe grunn til bekymring kan det være at offshoreskip utgjør om lag halvparten av kontraheringene. En fordeling på flere skipstyper, deriblant fiskefartøy og nærfraktskip hadde vært ønskelig i næringens øyne.

I begynnelsen av mai var verftenes ordreserve på nesten 27 milliarder kroner, fordelt på 76 skip. Hittil i 2011 er litt over 25 skip til en verdi av rundt 10 milliarder kroner levert. Fortsatt er det ringvirkningene av ordreboomen vi ser døpes og overleveres.

Les også: Maner til å se muligheter

Rederitakk

Holland har tall som klart illustrerer en trend. Verftene leverer færre skip, men dyrere og dyrere. For enkelte skip er det snakk om utstyr for nesten en milliard kroner. Verdiskapingen per skip er altså langt høyere.

– Det kan vi takke kravstore, norske rederier og en avansert offshoreindustri. De etterspør avanserte skip med nytt og moderne utstyr. Det kommer hele den norske, maritime klyngen til gode. Rederiene er også flinke til å ta med utstyrsprodusentene ut når de kontraherer på utenlandske verft, påpeker Holland.

Les også: Skipsbyggere med optimisme

Brasil

Nå ser han at stadig mer fokus på arktiske strøk og ekstreme dyp i Brasil er med på å bringe norske verft og utstyrsleverandører enda noen hakk foran konkurrentene.

Brasils krav om lokal produksjon og innhold i leveranser til offshoreindustrien, må til en viss grad fravikes. Norske verft og rederier etablerer seg i Brasil for å bli med på offshoreeventyret. Likevel er Brasil målet for mange norske offshorerederiers kontraheringer i Norge.

– Det er rett og slett ikke kapasitet nok til å bygge i Brasil. Vi vil nok se flere norske etableringer i Brasil framover, sier Holland.

Les også: Solid ordrebok i Kleven Maritime