KOBLER SAMMEN: Forretningsutvikler i IBM, Hans Andreas Setvik i IBM og markedsdirektør i Numascale, Sjur Fjellbirkeland tror verden er klar for den norske sammenkoblingsteknologen. (Bilde: Odd R. Valmot)

NUMASCALE

IBM satser på norske Numascale

– Vi ser at Numascales teknologi er veldig spesiell.

Som de eneste i verden kan norske Numascale få all hukommelsen i en masse servernoder til å se ut som ett eneste stort minneområde.

Det åpner helt nye muligheter for de som trenger å jobbe med enorme datasett slik som genteknologi og seismikk.

Gammel ide

Numascales ide er på langt nær ny, men den er norsk.

Det hele begynte på laboratoriet til Norsk Data på 80-tallet og har utviklet seg i rykk og napp frem til i dag.

Teknologene bak Numascale har jobbet med sammenkoblingsteknologien siden den gangen. Nå har de den tredje generasjonen av den sentrale brikken, NumaChip Rev C, i produksjon og er klar til å erobre verden.

Les også: Intels nye Xeon Phi har 61 kjerner

IBM på laget

Selskapet har etablert et samarbeid med IBM i Norge om bruk av teknologien, men Store Blå viser også betydelig interesse fra USA.

– Vi ser at Numascales teknologi er veldig spesiell og svært godt egnet til å bygge serverklynger basert på billig standardteknologi. Problemet med slike har vært at det går tregt når alle nodene skal utveksle informasjon i minnet med hverandre. Det løser Numascale for oss slik at alle nodene kan se hverandres RAM-minne som et eneste stort minneområde.

– I USA er det spesielt de folkene våre som driver med det som kalles «Deep Computing» som har fattet interessen for den norske teknologien. For slike som jobber med enorme datasett er dette en teknologi som kan redusere kostnadene dramatisk, sier forrretningsutvilker i IBM, Hans Andreas Setvik.

– IBM har betydd mye for oss. Ikke bare har de sett potensialet i teknologien både her i Norge og i andre land, vi bruker dem til å produsere sammenkoblingsbrikken også, sier Fjellbirkeland.

Les også: Raskere fiber til halv pris

Hele elefanten

Markedsdirektør i Numascale, Sjur Fjellbirkeland, forklarer at teknologien kan skalere helt opp til et minneområde på 256 TB og til 4096 sammenkoblede servere.

Så mye RAM er det ingen som har, men i Statoil er ikke datasett på 14 – 15 TB uvanlig. Når hele datasettet kan plasseres i et sammenhengende minneområde går beregningene svært mye raskere.

– Hvis vi sammenlikner alle minneelementene i en klynge av servere med størrelsen på en elefant så betyr vår teknologi at du kan se hele elefanten med et blikk. Uten denne teknologien ser du den bit for bit som et puslespill med et stort antall brikker. Da tar det tid å få overblikk over elefanten. Dette handler om effektivitet i serverklynger. Beregninger som kan ta syv til åtte uker i oljeindustrien går unna på tilsvarende antall dager. Det betyr mye når man venter på å avgjøre hvor man det skal bores, sier han.

Fjellbirkeland viser til et tilfelle hvor de møtte en av de store leverandørene som tilbød en tradisjonell maskin hvor mange prosessorer deler et felles minne. De tilbød den til 32 millioner kroner. En maskin med tilsvarende ytelse basert på standard servermoduler og Numascales teknologi kunne leveres til 2,8 millioner.

– Vi gjør det dramatisk mye billigere å håndtere veldig store datasett i minnet, sier han.

Les også: Dette er den nye norske superradaren

Kjører på Universitetet i Oslo

UiO har brukt Numascales teknologi til å koble sammen 72 servernoder, men IBMs interesse har gitt det norske selskapet vind i seilene.

– Vi jobber nå med å tilby vår sammenkoblingsteknologi til nye serverklynger over hele verden gjennom samarbeidet med IBM. Vi har tilbud ute både i Russland, i India og flere andre land. Det største anlegget vi har sendt tilbud på er en sammenkobling av 216 servere. Det har tatt mange år å komme i en slik posisjon, men vi har en teknologi som er helt unik i verden og nå skal vi jobbe aggressivt. Det er slutt på å bruke 13 sekunder på 60-meteren, sier Fjellbirkeland.

Les også:

Dette risikerer du ved å lagre filer i nettskyen

Slik tar superhackeren kontroll over telefonen din

Verdens raskeste datamaskin