Rask som fy: Intels nye coprosessorkort for superdatamskiner skal få opp farten på slike regnemonstre. Det og mere til må til om selskapet skal klare å levere innmaten i maskiner som Intel tror vil yte en exaflop/s i 2018. Det er 10 i attende potens flyttalloperasjoner i sekundet. (Bilde: Intel)

INTEL XEON PHI

Intels nye Xeon Phi har 61 kjerner

 

Glem fire eller åtte kjerner i prosessoren. Intels nye Xeon Phi har 61 kjerner. Men så er den ikke beregnet på oss dødelige.

Den er spesielt konstruert for å brukes i superdatamaskiner.

Her møter Intel konkurranse fra billige grafikkprosessorer fra Nvidia og andre med et stort antall kjerner. Xeon Phi er Intels svar til dem som liker seg best med x86-arkitektur.

Les også:  Verdens raskeste datamaskin

Mest Intel

Intel er den dominerende leverandøren allerede til superdatamaskiner. De nye superdatamaskinene ved Universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø er alle oppgradert med Xeon-prosessorer.

Ifølge den offisielle rankinglisten for slike supermaskiner, TOP500 list, så er 76 prosent av de fem hundre raskeste datamaskinene i verden utstyrt med Xeon.

Men Intel er ikke fornøyd. Man må ned på sjetteplass for å finne den første som bruker Xeon. Den raskeste maskinen i verden er mer enn fem ganger kjapp og bruker Nvidia-prosessorer.

Nye Xeon Phi skal bøte på dette og tiltrekke enda flere kunder, tror Intel. Alle kjernene vil gjøre det vesentlig billigere å bygge superdatamaskiner basert på deres teknologi, samtidig som de beholder fordelene prosessorgiganten kan skilte med.

Rimelig

Konkurrentene Nvidia og AMD kan på papiret vise til voldsomme ytelser når deres grafikkprosessorer brukes i superdatamaskiner.

I praksis er slike systemer likevel beheftet med en rekke problemer som nå kan bli deres bane.

For det første har de jekket opp prisen voldsomt for omtrent de samme prosessorene som sitter i grafikkort. For det andre har det ikke vært lett å utvikle programvare og ikke minst flytte den over til nye generasjoner av prosessorene.

Intels store fordel er x86-koden og den prisstrukturen de har lagt seg på. PCI-kort med Xeon Phi er rimelige og verktøy og utviklere er det god tilgjengelighet på.

Les også: Se Googles hemmelige datasentre

Trenger parallell kode

Selv om Xeon Phi kan kjøre Linux-programmer som er utviklet for x86, blir det ikke fart i sakene om man ikke har parallellisert koden.

Det er en gylden regel innen HPC – High Performance Computing.

Jo flere beregninger som kan gjøres samtidig, jo raskere går det, men det krever sitt av koden.

NTNU vil ha Phi

Det er ikke mange ukene siden NTNU satte i drift den største superdatamaskinen i Norge med en ytelse på 397 teraflops/s. Det skulle man tro holdt en stund, men mye vil ha mer.

– Xeon Phi er et viktig steg fremover. Vi har ikke vurdert å utvide anlegge med koprosessorer, men Phi endrer på dette. Vi har allerede planer om en utvidelse basert på den nye prosessoren og håper å kunne kjøre den i gang i løpet av første kvartal neste år, sier seksjonssjef for vitenskapelig databehandling Bjørn Lindi ved NTNU.

Han viser til Universitetet i Texas,  som allerede har utvidet sitt regneanlegg med Intels nyskapning. De har et anlegg basert på Xeon som har fått mangedoblet ytelsen ved bruken av Phi-koprosessorer.

– Den nye prosessoren inviterer til å se gjennom koden på de applikasjonene vi bruker og hente ut enda mer paralellisme og ytelse, og ikke minst ytelse per watt, sier Lindi.

Les også:

Skal klare 1000 ganger mer datatrafikk

Ett passord gir tilgang til alle andre

Dette er den nye norske superradaren

Snart kan du se saldo direkte på bankkortet