Gammel logo fra Kongsberg våpenfabrikks tids. (Bilde: Kongsberg Gruppen)

KONGSBERG 200 ÅR

– I 1974 fikk vi ideen om oljeutstyr på havbunnen. Det var helt sært

KONGSBERG: Arbeidsledige gruvearbeidere ga støtet til å etablere Kongsberg Våpenfabrikk 20. mars 1814. Den danske bergmesteren Paul Steenstrup, som like etter dro til Eidsvoll, får æren for å ha bygget opp industrimiljøet på Kongsberg.

Da det minket med sølv, ble Kongsberg Våpenfabrikk (KV) et effektivt sysselsettingstiltak.

KV ble raskt et utviklingssentrum for mekanisk industri. Etter andre verdenskrig kom KV helt i front på mer enn bare våpen og mekanikk.

Da Kongsberg Våpenfabrikk i 1987 kom i en likviditetskrise og gjennom en akkord ble tvunget til å selge ut virksomheter, var det flere private investorer og utenlandske selskaper som etter en tid kunne se resultatene av KVs langsiktige utvikling av teknologi og markeder over hele verden.

«Den beste investeringen vi noen gang har gjort.» Det ble sagt av flere utenlandske direktører som la et tidligere Kongsberg Våpenfabrikk-selskap til i sin internasjonale fold. Selv gassturbinvirksomheten med egenutviklete turbiner og en flymotorfabrikk for F16-motorer, som fikk mye av skylden for «KV-krisa», ble etter hvert gode virksomheter.

Det var imidlertid ikke Siemens-toppene i Tyskland som sa det, for de satt ikke lenge på subseateknologien til Kongsberg – de solgte den videre til amerikanske FMC Technologies. Nå er amerikanerne de beste i verden på subsea – eller blant de tre beste – takket være Kongsberg.

Kongsberg 200 år: Kongsberg-sjefen om før, nå og langt fram i tid

Kultur og hoder

I 1987 ble det mangslungne statlige konsernet splittet opp. Et nytt styre og ny ledelse ble satt til å selge ut de sivile virksomhetene.

– De private selskapene gjorde gode investeringer, sier Rolf Qvenild, som var siste konsernsjef i Kongsberg Våpenfabrikk.

I dag sitter vi med fasiten – alle KV-barn og etter hvert barnebarn, har klart seg svært bra. Også moren har fått et nytt og godt liv.

Hvordan har skogsbygda i Buskerud kunnet bli et industrielt og teknologisk maktsentrum i Norge?

– Det er Kongsberg-kulturen, sier Qvenild.

Les også: Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi

Kompetanse

Det knappe svaret krever imidlertid noe mer utdyping og forklaring. Kompetanse er det helt vesentlige. Qvenild viser en powerpoint-slide:

Kompetanse=kunnskap x erfaring x holdning.

Holdninger er ikke noe man kan lese seg til. Du må være en del av miljøet, samfunnet og «familien» og leve i det.

Qvenilds forklaring er at kompetanse er et produkt av kunnskap, erfaring og holdning.

– Hvis en av disse faktorene er lik null, blir også resultatet null.

Han er derfor ikke så bekymret for at store multinasjonale konsern skal ta med seg Kongsberg-kunnskapen og flytte den ut.

– Vi har ikke billige ressurser på Kongsberg, vi har bare hodene. Kunnskap blir bare bedre og bedre jo mer man bruker det, sier Qvenild.

Han snakker både om det Kongsberg som var, det som er, og det som skal bli.

– Evnen til å kombinere kunnskap på tvers av divisjoner var helt klart en drivkraft i mange utviklingsprosjekter, sier Qvenild.

Les også: – Mange ingeniører tettpakker et produkt med funksjoner fordi de fins

Verdensledende i dag

Et godt eksempel er systemer for såkalt dynamisk posisjonering av fartøyer på begynnelsen av 70-tallet. I dag er Kongsberg Maritim verdensledende med slike anlegg på cirka 17.000 ulike fartøyer.

– Vi drev med Systems Engineering lenge før det ble et fag, sier Qvenild, som i dag underviser på Høgskolen Buskerud og Vestfold i Systems Engineering.

– Vi er veldig gode på å sette sammen systemer. Det vi lærte i Kongsberg Våpenfabrikk tok vi med oss videre. Vi er blant de ledende i verden på Systems Engineering, sier Qvenild uten beskjedenhet.

Kongsberg er derfor pekt ut til å være kompetansesenter, Norwegian Centre of Expertise på Systems Engineering, og med Kongsberg-industrien som partnere.

– Her har vi verdens beste «ECO-system» med ulike bedrifter – innen bil, forsvar, maritim, turbiner etc. – som alle driver med systems engineering. De finnes selvfølgelig også i andre land – men ikke samlet på ett sted som hos oss.

Les også: Regjeringen vil selge aksjer i Telenor og Kongsberg Gruppen

Raus og tålmodig

Uten statens rause hånd hadde Kongsberg aldri­ utviklet seg som det har gjort, slår Qvenild fast. Strategien ble lagt rett etter krigen. Landet skulle bygges.

Regjeringen la en plan for å skape industri, arbeidsplasser og våpen. Det ble konsentrert om Raufoss for å lage ammunisjon, Kongsberg Våpen­fabrikk og Horten Verft for marine­fartøyer.

Forsvarsminister Jens Chr. Hauge (1945–1952) var en drivkraft og industribygger like etter krigen. Hans ånd preget industripolitikken og KV langt opp i moderne tid.

Det fikk Qvenild merke etter at han i 1978 ble administrerende direktør.

– Industriministeren kom til meg og sa: Vi skal ikke ha utbytte. Vi skal ha industri og arbeidsplasser.

Friheten ble ikke skuslet bort. KV ble flinke til å se framover – og lykkes.

– Vi har hatt en mental ledelse der det var om å gjøre å komme først med teknologi. Noen ganger var vi for tidlig ute, blant annet med automatisk styrte skjærebrennere og tegnemaskiner. Vi hadde fire–fem år der vi måtte misjonere og lære opp kundene til å se at dette var nyttig for dem, sier Qvenild.

Da Qvenild kom til Kongsberg i 1968, var major Bjarne Hurlen sjef. Det hadde han vært fra 1956. Hurlen prentet inn bedriftens ledesnor: Alltid å ta på seg oppdrag over sitt eget kompetansenivå.

– På den måten måtte vi hele tida strekke oss, gå ut og skaffe oss ny kompetanse og bygge oss opp. Hadde KV vært eid av et kvartalregnskapsstyrt selskap, hadde historien sett annerledes ut.

Les også: Kongsberg-sjef: – Viktig å beholde hovedkontorene i Norge

Gammel logo fra tiden da det het Kongsberg Våpenfabrikk. Kongsberg Gruppen

«Sexy partner»

Det var fra et helkommersielt amerikansk selskap KV hentet kunnskap som har gjort Kongsberg ledende på subseateknologi.

– I 1974 fikk vi ideen om å plassere oljeutstyr på havbunnen. Det var helt sært! Vi kunne ikke noe om ventiltrær og dro til Cameron og spurte om de ville samarbeide.

Som et statlig selskap med politisk innflytelse og industriministeren som generalforsamling, sa ikke amerikanerne nei.

– De så på oss som attraktive og en mulighet for dem å komme inn i det gryende norske offshoremarkedet, forklarer Qvenild. KV bygget opp kunnskapen om hva som måtte til for å flytte oljevirksomheten til havbunnen.

Det tok riktignok ti år før den første subsea-installasjonen ble levert til Gullfaks, men derfra har det gått rett oppover – eller rettere sagt nedover i dypet.

Les også: Han er Kongsberg Gruppens svar på Reodor Felgen

Mangesidig kompetanse

System: Rolf Qvenild underviser nå i Systems Engineering ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Systems Engineereing ble brukt i Kongsberg Våpenfabrikk uten at noen tenkte over det som eget fag.
System: Rolf Qvenild underviser nå i Systems Engineering ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Systems Engineereing ble brukt i Kongsberg Våpenfabrikk uten at noen tenkte over det som eget fag. Tore Stensvold
Subsea-eksempelet illustrerer godt det som ble systematisk dyrket i KV-systemet: Søke samarbeid med de beste, samarbeide på tvers av disipliner og ta oppgaver som krever høyere kompetanse enn ressursene skulle tilsi.

Det er også tilfellet med våpenteknologi, som fortsatt er viktig for Kongsberg Gruppen.

Det begynte med et gevær, det sagnomsuste Krag-Jørgensen, fortsatte med kanoner og er nå i tetsjiktet på rakettdrevne våpen. Gevær – kanon – rakett; alt kommer fra samme teknologiske tre. Det henger sammen, men krever stadig mer kompetanse.

– KV tok alltid på seg store utviklingsoppgaver for kompetente kunder, fant verdens beste partnere og supplerende kunnskap for å komme helt i verdenstoppen på utvalgte områder, slår Qvenild fast.

Les også:

Slik vil de oppfylle drømmen om oljelagring under vann  

Kongsberg Devotek: Ingeniører fra hele Norden kommer hit for videreutdanning

Denne kan inneholde Kongsbergs nye forsvarsteknologi