UAV: Spydspissen i Nato AGS er fem ubemannede overvåkingsfly av typen Global Hawk. (Bilde: Northrop Grumman)

NATO AGS

Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi

Tre selskaper bidrar på Global Hawk-flyet.

Northrop Grumman RQ-4B Global Hawk Block 40

  • Ubemannet overvåkingsfly (UAV) klassifisert som Hale – «High-altitude, long-endurance»
  • Motor: Rolls-Royce North American AE 3007H turboviftemotor
  • Skyvekraft: 7 600 pund/33,8 kN
  • Vingespenn: 39,8 m
  • Lengde: 14,5 m
  • Høyde: 4,7 m
  • Drivstoffkapasitet: 7 847 kg
  • Maksimal avgangsvekt (MTOW): 14 628 kg
  • Nyttelast: 1 360 kg
  • Våpen: Nei
  • Hastighet: 310 knop/574 km/t
  • Rekkevidde: 8 700 nautiske mil/16 112 km
  • Flyhøyde: 60 000 fot/18 288 m
  • Flytid: >32 timer

NATO AGS

  • AGS står for «Alliance Ground Surveillance» (AGS) og fikk grønt lys på Nato-toppmøtet i mai 2012 etter 20 års forberedelser.
  • Anskaffes av følgende 15 land: Bulgaria, Danmark, Estland, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Norge, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Tyskland og USA
  • Samtlige 28 allianseland deler på driftskostnadene
  • Ambisjonen er å oppnå såkalt initiell operativ kapasitet (IOC) i 2017. Leveransene starter i 2015.

Om tre år settes Natos nye bakkeovervåkingssystem AGS i drift.

Spydspissen i systemet er fem ubemannede overvåkingsfly av typen RQ-4B Global Hawk Block 40.

Poenget med Nato AGS er at de flygende sensorene, som kan være i lufta 32 timer i strekk, sanker inn enorme mengder informasjon.

Norge er ett av femten land som spleiser på anskaffelsen. I tillegg har de en sentral rolle da det er norsk teknologi som sørger for å ta vare på disse dataene.

Les også: Her lager Forsvaret sine hemmelige gadgets

Prestisjeprosjekt

Galleon Embedded Computing AS produserer små og robuste datalagringsenheter.

Selskapet, med hovedkontor i Oslo, skal levere lagringsteknologien i forsvarsalliansens Global Hawk til produsenten Northrop Grumman.

– Dette er et prestisjeprosjekt for oss, og vi håper det bidrar til å hjelpe oss inn i flere lignende prosjekter, sier Galleon-sjef Espen Bøch.

Krypteringsløsningen leveres av et annet norsk selskap, High Density Devices AS (HDD).

HDD har arbeidet med kryptering i flere år og har en patentert teknologi. Løsningen som leveres er designet slik at alt som overføres til lagringsenheten krypteres, men alle krypteringsnøkler styres fra bakkenivå og kan slettes umiddelbart om noe uforutsett skulle skje.

– Da er all informasjon utilgjengelig for tredjepart, som er meget viktig av sikkerhetsmessige grunner. Vi arbeider også mot andre kunder i Norge og utlandet, forteller HDD-direktør Gudmundur Einarsson.

Les også: Her lander verdens største fly på Gardermoen

Tre norske selskaper

Mens Galleon og HDD står for dataløsningen om bord i Nato-flyene, er det et annet norsk selskap som har ansvaret for dataene på bakken.

Kongsberg Defence Systems (KDS) leverer AGS System Master Archival/Retrieval Facility (AGS Smarf) som er systemets hovedlager for innsamlete informasjons- og overvåkingsdata.

All informasjon som produseres av AGS-systemet gjennom dets operative levetid på minimum 20 år skal lagres, hvilket vil resultere i mange titalls petabyte data som må være tilgjengelig for bruk til enhver tid.

– Utviklingen går i henhold til planen, opplyser Eirik Lie som leder luftvernvirksomheten i KDS.

Kongsberg har vært med i AGS helt fra starten, det vil si siden 1995, og er av Northrop Grumman blitt betegnet som en av de tre fremste underleverandørene sammen med Airbus Defence and Space og Selex ES.

Les også: Snart skal det pussige Airbus-flyet feires

Kun militært og luftfart

Galleon ble startet så sent som i 2009. Bøch og fem andre jobbet i Vmetro som året før ble solgt til Curtiss-Wright.

Det amerikanske selskapet la deretter ned osloavdelingen. Det la grunnlaget for at de seks gründerne startet opp for seg selv der de fra dag én har konsentrert seg utelukkende om militær- og flymarkedet.

Selskapet har nylig blitt sertifisert etter luftfartsstandarden EN 9100 som et av få norske selskaper.

Produksjon av mekanikk og elektronikk er satt ut til andre norske selskaper, mens all design, utvikling, test og sammenstilling foregår i Oslo.

Selskapet har i tillegg et heleid datterselskap i USA, som er nødvendig for å ha noe håp om amerikanske militærkontrakter, samt et tilsvarende selskap i München. Disse jobber med salg, distribusjon og noe systemintegrasjon.

Lagringsenheten har merkevarenavnet XSR som opprinnelig sto for «extra small recorder». Den er liten og lett sammenlignet med annet utstyr som skal gjøre samme jobb. Én variant måler 156 x 170 x 105 mm og veier 3,7 kilo og erstatter gjerne utstyr som veier 40 kilo i et 19-tommersrack.

XSR kan lagre data fra nær sagt alle datakilder, for eksempel video, radar, sonar, kommunikasjonsutstyr, avionikk og laserskanner.

I tilfellet med Global Hawk er lagringskapasiteten 8 TB fordelt på fire 2,5-tommers standard SSD-disker. Sistnevnte bidrar til at de kan ri på lagringsbølgen og slipper å lage utstyr som er utdatert før de rekker å leveres.

Les også:Slik ser NASA for seg å oppnå overlyshastighet Slik bygger den norske forsvarsindustrien relasjoner til Pentagon

Gode referanser

Galleon har så langt ikke levert til noen norske kunder, men den internasjonale kundelista består av de fleste av gigantene: For eksempel Boeing, Airbus, Lockheed Martin, Rheinmetall, Thales, Dassault, MBDA og United Technologies.

Og altså Northrop Grumman som er den siste av mange gode referanser der de er tatt inn i varmen som godkjent leverandør.

Bøch forteller at en av grunnene til at de lyktes med å kapre Northrop Grumman-kontrakten, var at flere i den nåværende Galleon-staben jobbet med tilsvarende teknologi på den tyske versjonen Eurohawk tidligere på 2000-tallet.

Ingen særlig prioritet

På UAS Nordic-konferansen for halvannet år siden var ett av temaene «Norwegian use of Global Hawk in the Arctic regions».

Samtidig er Nato nøye med å understreke at AGS er en fellesressurs. Selv om Norge har enorme havområder å overvåke, kan vi ikke forvente at Global Hawk blir et dagligdags verktøy til dette arbeidet.

Les også:

Slik ser NASA for seg å oppnå overlyshastighet

Flyet var 50 meter fra å kollidere med dronen

SAS får verdens lengste 737-rute