Hydro stengte smelteverket i Kurri Kurri i Australia permanent tidligere i år. Nå foreslår selskapet å lagre 350.000 tonn avfall, hvorav noe kan være giftig, på området. Det liker ikke beboere i nærheten. (Bilde: Norsk Hydro ASA)

HYDRO I AUSTRALIA

Hydro vil deponere 350.000 tonn avfall i jorden ved nedlagt aluminiumsverk

Politikere og lokalbefolkning i harnisk.

I 2012 bestemte Hydro seg for å stoppe produksjonen på aluminiumsverket i Kurri Kurri, som ligger 150 kilometer nord for Sydney.

Verket ble vedlikeholdt med tanke på en mulig oppstart frem til i år, men i mai kom meldingen om at det blir stengt ned på permanent basis.

Nå er derfor selskapet i gang med planene om å selge landområdene og gjøre plass til ny virksomhet. Problemet er at flere hundre tusen tonn industriavfall må fjernes først.

Les også: Dette skrapet er gull verdt for industrien

Kan ikke reprosesseres

Kommunikasjonssjef Halvor Molland i Hydro sier til Teknisk Ukeblad at avfallet blant annet består av katodemateriale fra aluminiumproduksjonen, avfall fra riving av bygninger og forurensede jordmasser.

Riksavisen Sydney Morning Herald har kalt avfallet giftig.

– Totalt er det snakk om omtrent 350.000 tonn, inkludert mye fra tiden før Hydro overtok og som også har blitt lagret på området i mange år. Mye av dette er såkalt blandet avfall, som det ikke er mulig å reprosessere, sier han.

Vil lagre det selv

Ettersom Hydro sier man ikke kan reprosessere avfallet, har selskapet lansert planer om å lagre avfallet i egne deponier der fabrikken ligger eller på andre landfyllinger.

Nettstedet The Advertiser skriver at verkssjef Richard Brown har møtt lokale grupper som er bekymret for hva man skal gjøre med avfallet.

Brown skal ha informert dem om at selskapet ønsker å lagre det på området, en løsning kommunikasjonssjef Molland bekrefter at selskapet ser på.

Les også: Her blir ferskt, nylaget stål forbudt

Kritisk

Det har fått lokalpolitikere til å rase.

En av dem som har brølt høyest er parlamentsmedlem Joel Fitzgibbon, som sier til The Advertiser at reprosessering vil bli dyrere enn å lagre avfallet, men at det er den eneste akseptable løsningen.

Han sier at lagringen Hydro planlegger strider mot vanlig praksis både lokalt og internasjonalt, og at staten New South Wales umiddelbart må si nei til forslaget.

Verkssjef Brown hevder på sin side at praksisen er utbredt flere andre steder.

Tviler på oppbevaringsmetoden

Nylig har imidlertid førsteamanuensis Philip Geary ved Universitetet i Newcastle sagt til regionavisen The Maitland Mercury at han tror Hydro har valgt den billigste løsningen.

Han er også kritisk til oppbevaringsmetoden med tanke på sikkerheten til lokalbefolkningen. 

– Vi vet ikke hva som skjer om 50 år. Mye avhenger av integriteten på materialene som holder lagringscellen sammen. Metoden man bygger den på må ha blitt gjort tidligere i tillegg til at den må kunne holde grunn- og regnvann ute, sier Geary.

Utprøvd metodeKommunikasjonssjef Halvor Molland i Hydro. Hydro

Utprøvd metode

Kommunikasjonssjef Molland sier til Teknisk Ukeblad at lagringen blir trygg.

– Det finnes mange tilsvarende deponier rundt om i verden, og det er en utprøvd metode som er godkjent av miljømyndigheter. Dette vil i så fall bli gjort med den best tilgjengelige teknologien og erfaring som finnes på området, sier han.

Molland sier selskapet nå vil bruke tiden godt for å komme til en endelig løsning.

– De foreløpige undersøkelsene som er gjort viser at en deponering av dette avfallet er den beste løsningen. Dette blir nå utredet videre i samarbeid med blant andre lokale interessenter og australske miljømyndigheter, som til slutt må godkjenne den valgte løsningen.

– Det er derfor ikke tatt en endelig beslutning for hvordan dette vil bli gjort. Vi gjør grundige undersøkelser på dette, der vi har bistand fra fagfolk og eksperter på området. Vi venter at det innledende arbeidet før vi kan ta beslutning om metode vil kunne ta flere år, sier han.

Les også:

Tyske forskere: Batterier til solcellestrøm kan være livsfarlige

Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere

Dette aggregatet pensjoneres etter 78 års drift