Hydro fokuserer sterkt på resirkulering av aluminiumsskrap, og ser de store muligheter for produkter basert på skrapmetall på kort og lang sikt.

ALUMINIUM

Dette skrapet er gull verdt for industrien

– Nesten alt aluminiumsskrap som resirkuleres går til bilindustrien og primært til bruk i bilmotorer. Denne industrien er i endring. Om kanskje bare ti år kan det være for mye skrap, fordi produksjonen går mer i retning av elektriske biler og også mindre biler. Samtidig vil skrap fra gamle biler øke, sier professor ved NTNU, Daniel Müller.

Verdenseliten innen nedstrøms aluminiumsforskning var 15. til 19. juni samlet ved NTNU i Trondheim.

Hele 350 påmeldte fra nær 30 land deltok på den internasjonale konferansen ICAA14 (14th International Conference on Aluminium Alloys), hvor Müller holdt et av innledningsforedragene med fokus på resirkulering av aluminium.

Les også: Ser på byer som metallgruver

Trenger mer sortering

– Omsmelting av aluminiumsskrap krever bare 5–6 prosent av energien som trengs ved fremstilling av primærmetall, investeringskostnadene er lave og deponeringsbehovet mindre. I tillegg sparer man mineralressursene, og kvaliteten kan i prinsippet bli den samme som for primærmetall, sier professoren.

Utfordringen er å bruke den økende mengden skrap i forskjellige produkter og legeringer.

De kjemiske egenskapene til aluminium og forandringer i det globale aluminiumkretsløpet gjør det nødvendig at aluminium-, bil- og skrapindustriene utvikler felles løsninger for å unngå at en stor del av skrapet ikke kan brukes i framtida.

– Målet bør være at for eksempel felger blir resirkulert slik at de blir felger igjen. Da skaper vi en bærekraftig utvikling. Men dette krever bedre sortering enn i dag og en holdningsendring. Bilindustrien bruker ikke resirkulert aluminium i hjul av sikkerhetsmessige årsaker. Det er derfor viktig at bilindustrien er bevisst problemet, og samarbeider med aluminiumindustrien i utvikling av sikkerhetsstandarder basert på resirkulert aluminium, sier han.

Les også: Robotarmer lar verftsarbeiderne løfte blytungt

For mye: Om kanskje bare ti år kan det være for mye skrap, fordi produksjonen går mer i retning av elektriske biler og også mindre biler, sier profess­or ved NTNU, Daniel Müller.

Hydro tror på videre vekst

Hydro fokuser sterkt på resirkulering av aluminiumsskrap og ser store muligheter for produkter basert på skrapmetall på kort og lang sikt.

– I dag er utfordringen at det er for lite skrap tilgjengelig, samtidig som at bruksområdene for aluminium blir stadig flere både innen bil- og bygningsindustrien, sier dr.ing. Trond Furu, forskningsleder i Hydro.

Nylig ble et fireårig bilateralt forskningsprosjekt mellom Sintef, NTNU, Hydro og fagmiljøer for materialteknologi ved japanske Toyama University og Tokyo Institute of Technology avsluttet.

Japanske og norske forskere har sammen blant annet sett på hvordan ørsmå mengder av fremmedelementer, som kan komme inn i metallet ved resirkulering av skrapmetall, påvirker styrken til det nye aluminiumsproduktet.

– I motsetning til Müller som forsker på globale konsekvenser for aluminiumindustrien, analyserte vi hvordan egenskapene til aluminiumsprodukter påvirkes av denne veldig lave konsentrasjonen av fremmedelementer, samt hvordan dette påvirker atomstrukturen. Vi kom fram til at kobber og jern gjør aluminiumen sterkere, mens kalsium og sink svekker styrken på aluminiumen og kanskje bør fjernes for optimale egenskaper av ekstruderte produkter, sier professor ved NTNU, Randi Holmestad.

I denne forskningen spiller de nye elektronmikroskopene (Nortem) i Trondheim en viktig rolle.

Les også: Tidenes tørreste materiale

For lite: I dag er utfordringen at det er for lite skrap tilgjengelig, sier dr.ing Trond Furu, forskningsleder i Hydro.

Kunnskap gir nye produkter

Målet med forskningen er å skreddersy aluminiumslegeringer med spesielle egenskaper, tilpasset ulike bruksområder. Hydro er veldig godt fornøyd med resultatet.

– Prosjektet bidrar til en vesentlig kompetanseheving innenfor dette området. Den vi vil nyttiggjøre oss for å kunne videreutvikle nye legeringer for mange ulike produktområder innenfor transport- og bygningsindustrien. Vi kan også bruke resultatene til å bli enda bedre på design av resirkuleringsvennlige legeringer, sier Furu og utdyper:

– Bilindustrien etterspør materialer som er fremstilt med minst mulig CO2-utslipp. Derfor har Hydro høy fokus på resirkulering og har som mål å være CO2-nøytral innen 2020. For å oppnå dette målet må vi ta i bruk enda mer resirkulert metall, sier Furu.

Les også:

– Hvis vi kunne brette ut poreveggene i fem gram aerogel, ville det dekke Lerkendal stadion

Lager flydrivstoff av CO2, vann og sollys

Nytt funn kan doble Nussirs kobberforekomst