Statoil proklamert i februar 2013 at Veidnes var valgt som ilandføringsterminal. I dag sier de at det blir 10 milliarder kroner dyrere enn en FPSO-løsning. Beslutningen er utsatt enda ett år. (Bilde: Statoil)
Skrugard og Havis - senere omdøpt til Johan Castberg - skulle bli det neste industrieventyret for Finnmark. Men nå hersker det fortvilelse i fylket. (Bilde: Statoil)

JOHAN CASTBERG

– Hvis ikke det blir ilandføring, kan dere bare la olja ligge

Finnmark Arbeiderparti er lut lei av et ubestemmelig Castberg-partnerskap.

– Enten må vi få en ilandføring, og vi i Finnmark må få ringvirkninger. Ellers kan olja bare bli liggende.

Dette er Finnmark Arbeiderpartis leder Ingalill Olsens klare uttalelse til dagens nyhet om at Johan Castberg-prosjektet er utsatt ytterligere ett år.

Ikke nok med det, men det kan også tyde på at Statoil er på vei bort fra ilandføringsprosjektet som selskapet i fjor var på Veidnes i Nordkapp kommune for å feire med lokalbefolkningen.

Beskjeden i dag er at ilandføring koster 10 milliarder kroner mer enn en FPSO-løsning.

Les også: Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen

Vil ikke ha ny Goliat

Dette gjør at Ingalill Olsen langt på vei mener at det kan være det samme med hele det nordnorske oljeeventyret.

– Vi fryktet at det som skulle komme i dag, var en offshore lasteløsning, som vi mener er helt uakseptabelt. Sånn sett er det positivt at prosjektet er utsatt. Hvis prosjektet nå er så dårlig at det ikke kan ilandføres, så kan det egentlig bare ligge der, sier hun.

– Statoil sier at det vil bli 10 milliarder kroner dyrere med en ilandføringsløsning. Hva tenker du om det?

– Jeg kan ikke kommentere tallene, men jeg kan se hva som har skjedd i Hammerfest, hvor de har hatt Snøhvit som er et industrieventyr. Vi har også Goliat som er en offshore-løsning. Hvis det er den ringvirkningen vi skal få, som på Goliat, ja da kan det bare være, for det har ikke vært det helt store, sier hun.

Les også: Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

Havis, Skrugard kart
Skrugard og Havis - senere omdøpt til Johan Castberg - skulle bli det neste industrieventyret for Finnmark. Men nå hersker det fortvilelse i fylket. Statoil

– Slutt å holde på som dette

Hun sier for øvrig at hun er lei av oljeselskapenes vingling i Castberg-saken.

– Det er ikke lenge siden Statoil hadde en stor fest på Veidnes i Nordkapp, og proklamerte ilandføring. Men jeg mener at dette ikke har noen hast. Da får vi heller vente på bedre teknologi. Vi er Finnmarks første parti, og vi ønsker ingen virksomhet som ikke gir noe til dem på land. En offshoreløsning gjør ikke det. Jeg vil være klinke klar på dette: Vi er positive til petroleumsnæringen, men ikke uten at det kommer noe til land, gjentar hun.

– Hva anbefaler du Statoil og utbyggerne å gjøre?

– Jeg tenker at den utsettelsen på ett år, den får de bruke til å avklare situasjonen. Og om det er mulig, så får de slutte å holde på slik som de holder på. I det ene øyeblikket er det ilandføring, i det neste er det utsatt. Avklar situasjonen og gi beskjed, sier hun.

Olsen peker videre på at hun kommer til å kjempe denne kampen videre.

– Jeg er klar til å gi grei beskjed om hva vi ønsker. Vi ønsker ikke å være råvareleverandør. Det har vi vært alt for lenge. De råvarene som ligger på utsiden her skal gi oss ringvirkninger. Jeg tror aldri Statoil kan få gjennomført noe i Nord-Norge om de ikke har bred folkelig støtte, sier hun.

Les også: Slik kan Barentshavet se ut i 2030

Fylkesordfører krever ilandføring

Olsen får i stor grad støtte av fylkesordfører Runar Sjåstad, som også er i Arbeiderpartiet.

Han sier at han forstår hvorfor det reageres slik.

– Jeg tenker at jeg aller helst skulle ønske at Statoil var tydelige på at de stod på det opprinnelige og at de var klare til å bygge ut med ilandføring, sier Sjåstad.

– Men når det er sagt så har jeg respekt for en grundig utredning. Jeg håper og tror at de er bevisst på de forventningene de har skapt selv, og at de tar det stemmene fra nord på alvor, sier han.

Sjåstad sier at han ser på ressursene på utsiden av Finnmarkskysten som nasjonale ressurser. Samtidig mener han at de lokale og regionale virkningene må være merkbare.

– Vi krever fortsatt at det blir ilandføring. Jeg forstår kravet fra Ingalill. Dette må bli tatt på alvor. Samtidig føler jeg ikke for å gå ut med noe ultimatum, men jeg forstår som sagt de som reagerer på dette, sier han.

– Man skal ikke gamble med disse ressursene, sier han.

Les også: Nå pepres Barentshavet med brønner

Statoil: Lete med lys og lykte

Statoil fortalte til Teknisk Ukeblad tidligere i dag at de har kommet frem til at en ilandføringsløsning vil bli 10 milliarder kroner dyrere enn en FPSO-løsning, og at Castberg-lisensen ikke kan ta denne kostnaden alene. Likevel sier de at de vil utrede både ilandføring og FPSO-løsninger ytterligere.

Blant annet vil selskapet nå gå ut til de andre rettighetshaverne i Barentshavet.

– Det er viktig for oss å sjekke ut om det er interessenter som har gjort funn, eller som driver med letevirksomhet, for å invitere til, og høre om det er grunnlag for en selvstendig terminal-løsning, sa sjef for norsk sokkel i Statoil, Arne Sigve Nylund til Teknisk Ukeblad i formiddag.

Les også:

Har du en radikal oljeidé du ikke tør å si høyt? Det kan gi deg 10 millioner kroner

Slik skal «subsea-dödaren» hjelpe Statoil bort fra dyre jackuper

Mens Goliat sprekker kraftig, ble Gudrun og Ekofisk Sør billigere enn planen