MOT AVGJØRELSE: Høyres 30 representanter skal 9. mars bli enige om de forhandlingsposisjoner partiet skal innta overfor Arbeiderpartiet. (Bilde: Illustrasjon, Simen Håkonsen)

Høyre nærmer seg DLD-avklaring

Høyre nærmer seg avklaring i spørsmålet om datalagring. Om en drøy uke vil stortingsgruppen etter alt å dømme utforme et mandat til forhandlinger med Ap.

Bakgrunn: Dette bør du vite om DLD

Ønsker kompromiss

Gruppemøtet onsdag 9. mars blir avgjørende for den videre behandlingen av denne saken i transport- og kommunikasjonskomiteen. På dette møtet skal Høyres 30 representanter bli enige om de forhandlingsposisjoner partiet skal innta overfor Arbeiderpartiet.

Les også: Høyres DLD-nektere står fram

Høyre har ikke forlatt tanken om et lagringsregime som er mindre omfattende enn det direktivet forlanger og det regjeringen har bedt om Stortingets tilslutning til. Men det er lite trolig at Ap vil forhandle fram et kompromiss som er mindre i omfang enn det direktivet krever, siden det i praksis vil være en avvisning.

Les også: Foreslår datalagringskompromiss for EØS-veto

Fraksjon

En fraksjon i Høyre er ihuga motstandere av direktivet, men teller trolig ikke mer enn 6-7 personer. Teoretisk sett trengs det bare ti Høyre-motstandere for å stanse direktivet, under forutsetning av at partiledelsen lar dem stemme fritt.

Partileder Erna Solberg vil ikke kommentere dette nå under innspurten, men har tidligere sagt at datalagring ikke er noen samvittighetssak som åpner for fri stemmegivning.

Høyre: Høyre: Krever bedre svar om DLD

Høyre godtar at lagringsordningen må bli bedre enn i dag, men mener at lagring av alle menneskers trafikkdata over lang tid svekker personvernet på en uakseptabel måte og ikke står i noe rimelig forhold til politiets gevinst.

Som ledd i kampen mot terror og grov kriminalitet krever EU lagring av alle data om bruk av mobiltelefon, internett og e-post for en periode av 6-24 måneder, vel å merke ikke opplysninger om innhold.

NITO: – Kompromiss om datalagring er umulig

Foreslår 12

Regjeringen forslår 12 måneders lagring og innskjerpet domstolskontroll med utlevering av opplysninger til politiet.

«Regjeringen» i denne sammenheng betyr Arbeiderpartiet, siden både SV og Sp har varslet dissens under voteringen 5. april. Blant de øvrige partiene på Stortinget har KrF, Frp og Venstre markert seg som klare nei-partier.

Les også: Refser Aps DLD-hastverk

Ap er derfor avhengig av støtte fra Høyre, som er fortsatt er i prosess, som saksordfører Ingjerd Schou uttrykker det. Hun har hatt individuelle møter med alle partiene, og sier hun nå har god oversikt over hva alle mener.

Høyre vil helst se resultatet av den revisjonen av direktivet EU holder på med, før komiteen avgir sin innstilling. Det kan gå med knapp margin. Rykter fra Brussel vil ha det til at kommisjonen har noe å legge fram 23.-24. april, mens komiteens frist er 29. april. Store endringer helt på tampen, etter et eventuelt kompromiss med Ap, blir det likevel ikke.

Departementet om undersøkelse:

Omfang

Nøkkelspørsmålet for Høyre er omfanget av lagringen. De mest profilerte motstanderne, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner og Torbjørn Røe Isaksen, vil avvise hele direktivet på prinsipielt grunnlag, men må etter alt å dømme belage seg på forhandlinger med Ap.

Den mellomløsning som nei-fraksjonen i Høyre kan godta, er lagring av såkalte IP-adresser, en måte å identifisere datamaskiner på. Dette ser de som en begrenset oppdatering av dagens ordning, og er det alternativet som Datatilsynet kjørte hardt på under komiteens høring for tre uker siden.

Les også: Slik blir DLD i Sverige

Men en innsnevring av direktivet til bare å gjelde IP-adresser ble kontant avvist av politi- og påtalemyndigheten som utilstrekkelig. Politiet avviser ikke nasjonal lovgiving som sådan, bare den gir samme lagringsmulighet som EU-direktivet, og for øvrig ikke skader samarbeidet med EU på politi- og justisområdet.

Det mest sannsynlige er at Høyre vil akseptere prinsippet om full lagring, men at Ap, som en motytelse, kommer Høyre i møte når det gjelder lagringsvarighet, garantier mot misbruk, terskelen for innsyn i lagrede data og domstolenes kontroll med politiets tilgang.

Les også: – Bare Høyre kan hindre datalagring nå

Og: Si hei til «iPhone-direktivet»