Seks år gammel brannbil til venstre og 2016-modell til høyre. Begge bygget av Egens Brannteknikk. Innmaten og tekniske spesifikasjoner har endret seg betraktelig. (Bilde: Tore Stensvold)
LED-lys, elektronikk og digitalisering. Nye brannbiler har mer og lettere utstyr. CAFS (compressed air foam system) har uttak både foran og bak og gir mye ekstra slukkekapasitet. Styreenhet og kompressor til venstre der hygieneskapet er trukket ut. (Bilde: Tore Stensvold)
Stiger og verktøykasser på taket sendes ned på skinner. (Bilde: Eirik Helland Urke)
Seks år skiller de to bilene, men inni er de svært forskjellige. (Bilde: Eirik Helland Urke)
Servicetekniker Steffen Thomsen viser det integrerte navigasjons- og kommunikasjonsutstyret GETAC, utviklet av Egenes. (Bilde: Eirik Helland Urke)
Det er 80 meter slange og koblinger på hver side av bilen. Batteridrevne verktøy til redningsoperasjoner er klar til bruk i skapet nærmest kabinen. (Bilde: Eirik Helland Urke)
Brannbilene er bygget på Scania-chassis. Eldre utgaver har 400 HK motor, mens de nye har 450 HK og 4x4-trekk. (Bilde: Eirik Helland Urke)
De nye bilene har topp moderne slukkingsanlegg med vann, skum og luft, CAFS - compressed air foam system. (Bilde: Eirik Helland Urke)

High tech brannbiler - Brannløftet

Brannbilen til høyre er alt annet enn en vanlig brannbil. I dag får Norge 37 av dem

I Oslo kunne brannfolkene på Briskeby brannstasjon se misunnelig på high-tech-monsteret Setesdal brannvesen får.

En seks år gammel brannbil svinger opp i bakgården og rygger inn ved siden av en tilsynelatende temmelig lik brannbil.

Seks brannmenn spretter ut og tar en rask titt på den litt blankere Setesdal-bilen, som er bygget på Scania-chassis med 450 hestekrefters motor og har firehjulsdrift.

 Oppdagelsen

- Er dere misunnelig? 

- Nei, vi har maken, sier en av dem. Svaret kommer før han har rukket å se grundig på bilen.

 Da kommer misunnelsen tydelig fram.

– Kan vi bare ta og lempe over litt av utstyret? spør en humoristisk og tar og føler på de batteridrevne kutte- og redningsverktøyene.

Servicetekniker Steffen Thomsen fra Egenes Brannteknikk demonstrerer mange av de nye finessene.

I denne videoen kan du se mange av dem du også:

Made in Norway

Selskapet i Flekkefjord har bygget og leverer 13 av de 37 bilene som inngår i Brannløftet, Gjensidigestiftelsens innsats for å bedre brannsikkerheten i landet.

Seks av bilene er av den type som brannmennene på Briskeby brannstasjon fikk se i dag. I tillegg har Egenes bygget seks framskutte enheter og en dykkerbil. Rosendal i Moss og Braco i Lier levere også brannbiler til Brannløftet.

Gjensidigestiftelsen bruker 190 millioner kroner på de nye kjøretøyene, som har mål om å sette en ny standard. Det omfatter både å standardisere mer av utstyret for å få ned prisene, samt å sette et teknologisk høyt nivå.

Hever nivå og standardiserer

Administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen, Unn Dehlen, sier at selv om kompetanse er den viktigste ressursen i brannvesenet, og forebygging i mange tilfeller er det mest kostnadseffektive, har stiftelsen etter innspill fra fagmiljøene i brannvesenet vurdert det som hensiktsmessig å løfte brannberedskapen også materielt med blant annet 37 biler.

– En av de viktigste grunnene er ønsket om å sette en ny felles standard og å være pådriver for å ta i bruk ny teknologi og fremtidsrettede løsninger, sier Dehlen.

Alt på ett brett

Ny teknologi var første fokus for prosjektet ved Egenes Brannteknikk.

- Vi begynte prosjektet i januar i år med å planlegge og utvikle bilene og utstyret, forklarer Thomsen. 

Noe av det mest innovative er et navigasjons- og sambandssystem, som også gir en hel masse nyttig ekstrainformasjon. Inne i styrehuset er det et nettbrett som kommuniserer rett med sentralen og hvor alle andre kjøretøy og redningsenheter vises i et kart. Brann- eller redningssted vises på skjermen og veien fram er plottet inn.

- Ved brann kan vi få opp plantegning av bygning, rømningsveier og annen viktig informasjon. Er det en bilulykke, får vi opp tegninger, bilder og illustrasjoner hvor det kan kuttes uten fare, eller hvor batterier kan kobles ut om det er elbiler, forklarer Thomsen.

Tidligere var dette informasjon hver bil måtte ha i papirform eller få formidlet over radiokommunikasjon. Nettbrettet kan også tas ut av bilen, og er hele tida på nett med sentralen. På skjermen vises også nivåer av vann, skum, trykkluft, diesel, også hva de andre utrykningsenhetene tilknyttet samme brannvesen har.

Fjernstyring

Bilene og systemene er koblet på nett hele tida. Egenes har service og oppfølging i 15 år.

- Via kan også følge med på ved tekniske feil eller overvåke tilstand på utstyret fra vårt verksted i Flekkefjord, sier Thomsen.

Slokkeutstyret kan også fjernstyres. Infrarødkameraer og varmesøkende kameraer supplerer de vanlige kameraene på bilen.

Brannbilen har både vann, skum og trykkluft for slokking, såkalt CAFS – compressed air foam system. 3.000 liter vann kan kombineres med trykkluft og skum som gir mye bedre slokkeevne.

Takmontering

På taket er det montert mye utstyr, som på andre brannbiler. Forskjellen er at det ved å trykke på en knapp, kommer automatisk ned på bakkenivå via et elektrisk skinnesystem. Brannfolkene trenger ikke risiker helsa på å klatre for å hente utstyret.

Styrt med en fjernkonsoll er også en teleskopstang med lys som heves opp i ønsket høyde fra takt på bilen. De to 100 Watts LED-lampene kan justeres i alle retninger og erstatter 500 W halogenlamper, og gir bedre lys. LED er brukt gjennomgående og på nye steder der det tidligere ikke var lys. Plass er frigjort inne i bilene og vekt er spart på grunn av LED-teknologi, elektronikk og flere batteridrevne verktøy.

Inne på brannstasjonen kobles bilen til strømnettet og trykkluftanlegg. Dermed er bil og utstyr ferdig oppladet og fylt til utrykning. Så snart bilen startes, kobles det fra automatisk.

Renslig

Brannfolkene i Setesdal har vært i Flekkefjord og gjort seg kjent med bilen. Ifølge Thomsen satte de spesielt pris på en «hygienevegg». Der er det såpe og rensekrem, vann og trykkluft der brannfolkene enkelt kan vaske og stelle seg. Bilen er også delt i ren og skitten sone slik at skadelige stoffer, røyk og gift ikke skal bli med inn i bilen.

I dag ble alle brannbilene overlevert fra Gjensidigestiftelsen til de utvalgte brannvesen. 251 brannvesen søkte og en uavhengig ekspertkomite plukket ut de heldige.  

Les mer om tildelingene hos Gjensidigestiftelsen.  

Fordeling

Brannbil:

  1. Andøy Brannvesen

    Tekniske krav - store brannbiler (utdrag):

    • Ikke spesifikk på HK/effekt - krav til akselarasjon og framdrift i bratte bakker
    • Automatgir
    • Dobbeltkabin med tre røykdykkerplasser
    • LED-lys i skap
    • 360 graders arbeidslys
    • Tetra-terminal med kartverk og kobling til sentral
    • 360 graders "birdview"
    • Brannpumpe med min. 2 000 l/min ved 10 bar. 
    • Farge RAL 3000
  2. Drammensregionens brannvesen iks (Sigdal el. Krødsherad)
  3. Eigersund brann og redning (Bjerkreim)
  4. Hallingdal brann og redningsteneste iks (Gol)
  5. Kvinnherad brannvern
  6. Lillehammer Region brannvesen (Gausdal)
  7. Midt-Hedmark brann-og redningsvesen iks (Tynset)
  8. Eide brannvesen
  9. Salten Brann IKS (Steigen)
  10. Setesdal Brannvesen IKS
  11. Vågå brannvesen
  12. Brannvesenet Midt IKS (Osen)

Dykkerbil:

  1. Østre Agder Brannvesen

Framskutt enhet:

  1. Flekkefjord brannvesen 

    Tekniske krav - framskutte biler (utdrag) :

    • Under 3,5 tonn
    • 2-3 sitteplasser
    • Firehjulstrekk
    • Kart som samhandler med Tetra nødnett
    • Ryggekamera
    • 220 V strømuttak
    • Hengerfest minimum 2,5 tonn
    • Slokkeutstyr: min. ett vannbasert - 5 min slokkekapasitet
    • Farge RAL 3000
    • De framskutte enhetene bygges av Automont as, Egenes as, Rosendahl as, Handicare as, Ferno Norden as, Simarud as og Bertel O Steen. Bilene som det bygges på varierer, men alle er under 3500 kg og har et moderne slukkeanlegg montert. Bilmerker er i hovedsak Mercedes Benz og VW, samt Ford.
  2. Flesberg brannvesen
  3. Førde brannvesen
  4. Gaular Brann- og Redningsvesen
  5. Glåmdal brannvesen iks
  6. Indre Øsfold brann og redning iks
  7. Innherred brann og redning
  8. Kristiansandsregionen brann og redning iks
  9. Kristiansund brann- og redningsvesen
  10. Lyngen brann og redning
  11. Lærdal brann og redning
  12. Midt-Gudbrandsdal brannvesen
  13. Nedre Romerike brann- og redningsvesen iks
  14. Orkdal Brann og redningsvesen
  15. Porsanger brann og redning
  16. Porsgrunn brann- og feiervesen
  17. Sandefjord brann- og feiervesen
  18. Sveio brann- og redningsvesen
  19. Tromsø brann og redning
  20. Trøndelag brann- og redningstjeneste iks
  21. Øygarden brannvesen
  22. Lunner-Gran brann og redning
  23. Mosseregionen Brann og redning iks. Bilene skal være klare til overtakelse 1. september.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)