Landstreamer med geofoner som fanger opp ulike typer akustiske bølger og dermed muliggjør detaljerte analyser av grunnforholdene. (Bilde: Dag Inge Danielsen)

E18 LYSAKER - RAMSTADSLETTA

Her tester de om grunnen under Bærum tåler den nye gigantveien

Ekspertene har kartlagt grunnforholdene langs planlagte E18.

Nye E18

  • Undersøkelsene ble gjort i forbindelse med reguleringsplan for ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta.
  • NGI har oppdrag for Aas-Jakobsen AS, som har kontrakt med Statens vegvesen på å utarbeide reguleringsplanen.
  • Reguleringsplanen omfatter bl.a. en 5 km lang ny veistrekning, ombygging av dagens E18, bussveg og sykkelveg på hele strekningen samt forbindelser til Fornebu og Bærumsveien.
  • Reguleringsplanen skal være ferdig i juni neste år, og den skal vedtas av Bærum kommune våren 2017.
  • Anleggsarbeidet for ny E18 planlegges igangsatt høsten 2018. Anleggskostnadene er beregnet til 11,5 milliarder kroner.

Debatten om den nye motorveien inn mot Oslo når nye høyder. Langs traseen er de forberedende arbeidene imidlertid allerede i gang.

Vegvesenet kjøper stadig nye tomter, mens ekspertene nå har gjort de første undersøkelsene av grunnen der veitunnelen trolig en gang skal gå.

– Hensikten med målingene er for det første å fastslå nøyaktig avstand ned til grunnfjell i utbyggingsområdet og for det andre å undersøke hvor i grunnfjellet det kan være svakhetssoner, sier geofysiker Asgeir Lysdahl fra NGI i en pressemelding skrevet til Teknisk Ukeblad. 

Nye metoder

Langs gater og veier i nærheten av Høvik ble en rigg med fall-lodd trukket langs et par hundre meter med ledninger og digitale sensorer tidligere i sommer.

I samarbeid med Uppsala Universitet har NGI kombinert flere ulike typer måleinstrumenter og teknologier, nemlig digitale geofoner og tradisjonelle geofoner samt trådløse enheter som overfører data fra geofonene til en server via trådløs forbindelse. 



– Gjennom å bruke en fallvekt som genererer akustiske bølger, kan vi måle hvordan ulike typer akustiske bølger propagerer i grunnen.  På den måten kan vi beregne grunnforholdene, siden grunnfjell og ulike løsmassetyper har forskjellig seismisk hastighet, forklarer Lysdahl.

Les også: Golfbane-eieren fikk skylda for bru-kollaps. Nå slår han tilbake

Hele gruppen fra Uppsala Universitet og NGI samlet i forbindelse med de seismiske undersøkelsene for ny E18-tunnel i Bærum. Fra venstre: Emil Lundberg fra UU, Asgeir Lysdahl fra NGI, Silvia Sals Romero fra UU, Azita Dehghannejad fra UU, Felix Söderberg fra UU og Sara Bazin fra NGI.
Hele gruppen fra Uppsala Universitet og NGI samlet i forbindelse med de seismiske undersøkelsene for ny E18-tunnel i Bærum. Fra venstre: Emil Lundberg fra UU, Asgeir Lysdahl fra NGI, Silvia Sals Romero fra UU, Azita Dehghannejad fra UU, Felix Söderberg fra UU og Sara Bazin fra NGI. Dag Inge Danielsen, NHI

Først i Norge

Dette var første gang geoforskere fra Uppsala Universitet hadde et oppdrag i Norge. Og det var første gang de brukte sine nyutviklede måleinstrumeter i forbindelse med et veiprosjekt utenfor Sverige.



– Vi bruker Uppsala Universitet fordi de ligger i den internasjonale forskningsfronten når det gjelder å utvikle ny, avansert metodikk for seismiske grunnundersøkelser, forteller prosjektleder og senioringeniør Sara Bazin i artikkelen fra NGI.

NGI og Uppsala Universitet har nylig også innledet et samarbeid om et prosjekt som skal kartlegge Sveriges grunnforhold for sikrere utbygging av infrastruktur. Prosjektet kalles TRUST, Transparent Underground Structure.

– Ikke mange i verden har så avansert og så følsomt utstyr som det vi bruker her, forteller Emil Lundberg i pressemeldingen.

Han er forskningsleder ved Institutt for geovitenskap på Uppsala Universitet. Han var på oppdrag i Bærum sammen med en student og to postdoktorstipendiater fra Uppsala.

Les også: Nå kan du sjekke grunnen der du vil bygge med et enkelt klikk

Azita Dehghannejad fra Uppsala Universitet følger med på målingene i sanntid under de seismiske undersøkelsene.
Azita Dehghannejad fra Uppsala Universitet følger med på målingene i sanntid under de seismiske undersøkelsene. Dag Inge Danielsen

Raskere og mer nøyaktig

Fordelene med det nye utstyret er ifølge NGI at det fungerer godt i trafikkerte områder med mange støykilder som ville ha forstyrret målingene ved bruk av tradisjonell teknologi.

Trådøs forbindelse gjør dessuten at man kan komme til og utføre målinger i områder som ellers er vanskelig tilgjengelige.

Og med tradisjonell seismikk er man avhengig av å bruke eksplosiver, som ikke lar seg gjøre i bebygde områder.

– Dessuten går det mye raskere og er mer nøyaktig enn tradisjonelle metoder, slik at vi får en bedre kartlegging på kortere tid, forteller Sara Bazin.

Les også: Slik skal Vegvesenet bygge bru i 25 meter kvikkleire

En av de første, foreløpige profilene fra de seismiske grunnundersøkelsene der det planlegges ny E18-tunnell i Bærum. Rødt markerer grunnfjell, mens nyanser av blått markerer løsere masser. Null er havets nivå.
En av de første, foreløpige profilene fra de seismiske grunnundersøkelsene der det planlegges ny E18-tunnell i Bærum. Rødt markerer grunnfjell, mens nyanser av blått markerer løsere masser. Null er havets nivå. NGI

På kryss og tvers

Målingene ble gjort på kryss og tvers i det fremtidige utbyggingsområdet, både i lengderetningen av den nye veitraséeen og på tvers. 

Geofonene, som fanger opp lydbølger, ble utplassert i form av såkalte landstreamere, der de sitter montert tett i tett i lengder på inntil et par hundre meter.

Dette er en type teknologi som først ble utviklet for seismiske undersøkelser til havs, der streamere trekkes etter båt. En fordel med bruk av landstreamer er at den enkelt kan flyttes fra sted til sted uten behov for å feste geofonene i bakken, og flere lengder kan monteres sammen.

– Denne type landstreamer har vi brukt i ett og et halvt år, sier Emil Lundberg fra Uppsala Universitet, som har et stort fagmiljø ledet av professor Alireza Malehmir.

Les også: Her vil de lage vei av resirkulerte plastflasker

Fredag morgen E18 Høvik. Vestkorridoren.
Fredag morgen E18 Høvik. Vestkorridoren. Per-Ivar Nikolaisen

Standard i Sverige

Svenske myndigheter er i ferd med å innføre denne typen undersøkelser som standard i forbindelse med alle veiutbygginger.

– Dette er første gang vi samarbeider med Uppsala Universitet om feltundersøkelser, men erfaringene er så gode at vi høyst sannsynlig kommer til å videreføre samarbeidet, forteller Sara Bazin fra NGI.

I tillegg til geofoner og seismikk har NGI undersøkt området langs nye E18 med bruk av to andre typer teknologier. 

Den ene er bruk av tradisjonelle borehull for å ta ut prøver mens den andre er resistivitetsmålinger med ERT, Electrical Resistivity Tomography.

Les også: Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag