Stavanger: – Det er jo egentlig et hotell. Vi ønsket å tilby de som jobber ute på feltet topp moderne fasiliteter med høy levestandard. Det er viktig for sikkerheten at de ansatte trives. Det vil de garantert gjøre her. Jeg er svært godt fornøyd med resultatet, sier Chris Ruthven, prosjektdirektør for Valhall videreutvikling.
SE BILDENE: BILDESERIE: Valhall på innsiden
– Som en ny utbygging
For ikke lenge siden tok han over ledelsen av prosjektet etter Ewan Drummond. Men Ruthven har vært sentralt involvert i arbeidet med å bygge en ny plattform til Valhall-feltet siden Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i Stortinget juni 2007. Han hadde blant annet ansvaret for toppdekket som ble bygget i Nederland.
– Jeg er utrolig stolt. Det er jo egentlig et såkalt brownfield-prosjekt, altså videreutvikling av eksisterende plattformer og felt. Men prosjektet bærer preg av å være en nyutbygging ettersom det kommer en helt ny plattform på plass. Dette har skapt mange store utfordringer. Vi bygger og installerer ny plattform som knyttes til de eksisterende plattformene samtidig som det bores og produseres fra disse, og i tillegg gjennomføres modifikasjoner for å koble nytt og gammelt sammen. Toppledelsen i BP forteller oss at dette er ett av selskapets mest spennende og krevende prosjekter. Det er ganske uvanlig at et videreutviklingsprosjekt får en slik status, forteller Ruthven.
Dobler levetiden
BP bruker 21 milliarder kroner på å sikre at Valhall-feltet skal kunne produsere olje frem til 2050. Prosjektdirektøren forklarer at det var mer fornuftig å bygge en helt ny plattform i stedet for å oppgradere de gamle, ettersom hav-overflaten stadig kommer nærmere plattformdekket.
– Valhallfeltet er utsatt for innsynking. Det betyr at etter hvert som vi produserer olje, synker havbunnen fordi kritt-
reservoarbergarten presses sammen. På 28 år har havbunnen sunket over seks meter. Det er utrolig mye. Men det har begynt å avta en del. Nå er innsynkingen rundt 11 centimeter i året. Vi håper vanninjeksjon skal bremse dette ytterligere, sier Ruthven.
Han forteller at den nye produksjons- og boligplattformen på Valhall vil ha en sikkerhetsmargin på hele ti meter.
Stadige forsinkelser
Prosjektdirektøren legger ikke skjul på at det er et krevende prosjekt. Planen var at den nye plattformen skulle være ferdig i 2010. Men BP har måttet søke om forlenget levetid på den gamle prosesseringsplattformen.
– Vi sikter mot oppstart i april neste år. Det er utfordrende å gjennomføre så store prosjekter samtidig som vi holder produksjonen i gang. Det krever svært mye planlegging og et absolutt fokus på sikkerhet. På det meste har det vært 700 mennesker ute på feltet. Og vi har klart å gjøre det uten en eneste alvorlig skade.
Tunge løft
En av de største utfordringene var å løfte på plass modulene til toppdekket på den nye plattformen. To enorme kraner på løftefartøyet «Saipem» gjennomførte i alt ni løft for å sette modulene sammen.
– Det har aldri tidligere blitt gjennomført et så tungt enkeltløft fra fartøy i dynamisk posisjon. Den største av stålmodulene er 88 meter høy og veier 11 250 tonn. Jeg må innrømme at jeg var spent da vi gjennomførte dette i fjor sommer. Det var en lettelse å få dette unnagjort.
Prioriterer sikkerhet
Ifølge Ruthven begrenses de økonomiske tapene, som følge av forsinkelsene, av at produksjonen holdes i gang under hele utbyggingen. Men regningen har likevel steget med over 60 prosent fra de opprinnelige 12 milliarder kronene man budsjetterte med i 2007. Økningen skal hovedsakelig skyldes høykonjunktur i markedet og materialvalg.
– Vi har valgt de beste materialene for best mulig sikkerhet og lavest mulig vedlikehold. Det vil svare seg over tid, sier han.
Stålunderstellet ble installert juni 2009, og sommeren 2010 ble hoveddekket med flere moduler og gangbroer satt på plass. Produksjonen via den nye plattformen skal økes gradvis, og innen utgangen av 2012 skal den være i full drift.
Bruker strøm fra land
Når den nye plattformen settes i full drift neste år, er gassturbinene på Valhall skiftet ut med 100 prosent strøm fra land. Den 294 kilometer lange sjøkabelen gir allerede plattformanlegget kraft fra land. I tillegg til å gi CO2-reduksjoner, gir det bedre arbeidsforhold på den splitter nye plattformen.
– Elektrifiseringen vil gi en roligere plattform. Det blir et helt annet lydnivå på plattformen. Det vil heller ikke være vibrasjoner. Dermed blir det mer behagelig for dem som jobber der ute.
BILDESERIE: Valhall på innsiden
Nye utbyggingsplaner
Det er ikke særlig tvil om at Valhall fortsatt vil være en viktig melkeku for selskapet. Målet er å doble utvinningsgraden.
– Etter 27 år med produksjon har vi kun tatt ut rundt 25 prosent av feltet. Målet er å øke utvinningsgraden til 50 prosent, noe som gir 750–800 millioner fat oljeekvivalenter ekstra. Det er betydelige volumer, sier prosjektdirektør Ruthven.
Ny PUD
Han røper at det sannsynligvis er nye utbyggingssøknader for Valhall like rundt hjørnet. BP tar sikte på å utarbeide plan for utvikling og drift (PUD) i 2012 for den tilknyttede Hod-plattformen. Det er foreløpig for tidlig å si noe om valg av utbyggingsløsning.
Flankeplattform
Pressetalsmann i BP, Jan Erik Geirmo, skyter inn at det også kan bli aktuelt med en ny flankeplattform på Valhall.
– Vi gjennomfører tidligfasestudier av en ny vestflankeplattform. Etter planen kan en formell utbyggingssøknad kunne komme en gang i 2015. Vi produserer fra vestflanken via andre plattformer på feltet i dag, men en ny vestflankeplattform vil bidra til optimalisert produksjon fra vestflanken.
