Slik så det ut ved Midtbekktunnelen på Oppdølsstranda 24. august 2008. Den er en av flere små tunneler som forsvinner fra riksveg 70 når den 7,5 km lange tunnelen åpnes. (Bilde: Statens vegvesen)

Hele landet må med

  • Kommentarer

Kommentarvignett Anders J. Steensen.
Kommentarvignett Anders J. Steensen.
Så har de forskjellige statlige etatene lagt fram sine innspill til Nasjonal transportplan for perioden 2014 – 2023. Ikke uventet etterlyser alle etater mer midler, ikke minst fordi forfallet på vei og banenettet er stort.

Deler av landets infrastruktur er i ferd med å bryte sammen, delvis fordi trafikkveksten er mye større enn planlagt, samtidig med at infrastrukturen utsettes for et mer utfordrende klima.

Kraftig kollektivsatsing

Sentrale regioner på Vestlandet og rundt Oslofjorden opplever Europas sterkeste befolkningsvekst. Arealtilgangen er liten, og flere belager seg på å pendle til de største byene med arbeidsreiser på inntil 10 mil hver vei daglig.

For å dekke dette behovet og ikke slite ut pendlerne, må disse arbeidsreisene gjennomføres med kollektivtransport, buss og tog. Ellers vil vi få et trafikkaos uten like.

En målsetting er derfor å få ned kjøretiden for tog til en time mellom Hamar – Oslo, Fredrikstad – Oslo og Tønsberg - Oslo. I tillegg innføres halvtimesruter.

Les også: Ingeniørene kritiske til jernbanesatsingen

Mer penger

Men skal dette gjennomføres må investeringene økes, helst med 45 prosent sammenlignet med dagens nivå.

Stiger ikke investeringsnivået, er det ikke nok til en gang å dekke opp for forfallet.

Og da kommer vi ved kjernen i hele transportplanen: Er politikerne sterke nok til å ”stå på krava” overfor Finansdepartementet for å få dette til?

Erfaringene når det gjelder både vei og bane, er at fromme ønsker om statlige bevilgninger i stortingsmeldinger som Nasjonal transportplan fort blir lagt til side, når det enkelte budsjettåret skal behandles.

Det er kun i de tilfeller vi har nedgangstider og ved stortingsvalg, hvor budsjettene er i samsvar med planene.



En ny Kjell Opseth?

Selv om det er stor oppslutning hos politikerne på Stortinget, så skal det mye kløkt og handlekraft til for å få gjennomslag i embetsverket i Finansdepartementet.

Der i gården er det stor uvilje til å øke budsjettene ut over det de ser som den vanlige prisstigningen.

Selv om samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier at det aldri har blitt bevilget mer penger enn nå til infrastruktur, så er det en sannhet med modifikasjoner.

De siste års kraftige prisstigning har ikke gitt mer meter vei eller bane per krone, snarere tvert i mot.

Derfor understrekes det også i samferdselsetatenes innspill til departementet for Nasjonal transportplan at videreføres dagens rekordartede investeringsnivå, vil det kun være rom for å fullføre de prosjektene som er igangsatt, samt forskyve pengebruken over på drift og vedlikehold av infrastrukturen for å forhindre forfall.

Les også: – Drift og vedlikehold må få topp prioritet

Lite snorklipping

Derfor skisseres ytterligere to alternativer, ett med 20 prosent høyere investeringsnivå og ett med en økning på 45 prosent.

Alternativet med 20 prosent vil kun bidra til å sikre bedre godstransport, mens det med 45 prosent vil bidra til investeringer i ny infrastruktur, først og fremst rundt de store byene for å sikre frakommelighet for sykler og kollektivtransport.

For de som ikke sokner til de store befolkningssentraene er det lite positivt å lese ut fra de forslagene som foreligger.

Allerede er kritikerne på krigsstien, særlig fra distriktsrepresentantene, fordi det er lite håp om snorklipping dersom etatenes forslag legges til grunn etter at det har vært på en omfattende høringsrunde til kommuner og fylkeskommuner, før det behandles i Samferdselsdepartementet.



Fordel med valgår

Stortingsmeldingen Nasjonal transportplan skal være klar i vårsesjonen 2013. Det er grunn til å anta at regjeringen da faller ned på et alternativ som ligger med en investeringsøkning på mellom 20 og 45 prosent.

2013 er et valgår, og da er det viktig å vise politisk vilje, særlig overfor distriktene. Derfor er det grunn til å anta at stortingsmeldingen kommer til å se noe annerledes ut når den er ferdigbehandlet i Stortinget.

Skal den rødgrønne regjeringen beholde makten må den framvise handlingsvilje i samferdselspolitikken. Dette er folk opptatt av hver dag.

Derfor er regjeringen tvunget til å øke bevilgningstakten i samferdselssektoren.

Les også: Frp mener Kleppa har hakk i plata

Ny E6 ferdig om tre år

Dårlig erfaring

I forkant av et stortingsvalg vil det komme overbud som det ikke er mulig å gjennomføre, og som det liten grad også tas hensyn til når statsbudsjettene plankes.

Et godt eksempel er 1992, da den store jernbaneplanen for østlandsområdet ble spikret.

For å få godkjent statsbudsjettet for 1993 inngikk AP-regjeringen Brundtland en avtale med SV om at intercitytriangelet mellom Skien, Hamar og Halden skulle være fullført innen år 2000.

I tillegg skulle arbeidet startes med planlegging av Ringeriksbanen. I dag skriver vi mars 2012.

Intercitytriangelet kan delvis ferdigstilles innen 2023 dersom høyeste investeringsnivå gjennomføres.

I slutten av planperioden kan de starte planleggingsarbeidet med Ringeriksbanen.

Se til NHO

Norsk næringsliv er avhengig av at infrastrukturen oppgraderes, ikke bare i de store byene, men også i de regionene hvor det er store eksportvirksomheter.

Håpet er derfor at også NHOs rapport, Samferdselsløftet, vurderes når endelig stortingsmelding utarbeides.

Her vektlegges behovet for bedre infrastruktur også i distriktene hvor mye av verdiskapingen skjer.

I denne saken må det ikke bli et valg enten by eller distrikt, siden det faktisk er behov for både og.

For å si det med et gammel AP-slagord: By og land hand i hand.

Les også: – Jernbaneutbygging krever 20-års-plan

– Vi har et tipp topp vei- og banenett om 20 år

Kleppa lover – ekspertene tviler

– Norsk veiplanlegging har gått ut på dato