Detektorer, eller sensorer, montert på land mottar radarsignaler, analyserer og sender signal til trafikksentral og kaptein dersom kursen avvikes og grunnstøting elller kollisjon truer. (Bilde: Sensorteknikk/TU/Stein Nerland)
En omfattende oppryddingsjobb etter Full City-forliset i juli 2009. Om en utenlandsk tanker full av råolje er på feil kurs, kan et sensorbasert varslingssystem oppdage det selv om satellittsystemet faller ut. (Bilde: Tore Stensvold)
Ingen ønsker en ny Full City-ulykke. Bedre overvåking og varlsing kan hindre grunnstøtinger og kollisjon. Her står Tom Taraldsrud fra Veolia Miljø og ser på bunkersoljen som kom på land ved Langesund i 2009. (Bilde: Tore Stensvold)
Bjørn Hope har en rekke patenter på produkter til olje- og gassindustrien. Dette er en DSPA - Dynamic Separation Process Analyser. Den plasseres i forbindelse med prosessanlegget om bord på produksjonsplattformen. Prosessanlegget styres på bakgrunn av innhold i brønnstrømmen, som er analysert i sanntid av en slik sensor. (Bilde: Tore Stensvold)
Bjørn Hope er både ingeniør og flyver. (Bilde: Tore Stensvold)

SENSORTEKNIKK

Gründeren har utviklet systemet i flere år. Nå kan nye regler gjøre det obligatorisk

Tror på salgsfest med ny FN-lov.

DSS (DISTRIBUTED SHIP SURVEILLANCE)

• Passive sensorer plassert langs kyst og innseilingsled.

• Sensorene registrerer kontinuerlig elektromagnetiske energisignaler utsendt fra fartøyer i form av radarsveip. På grunnlag av disse signaler beregnes til enhver tid fartøyets posisjon, bevegelse og identitet.

• Hver detektor i minst tre sektorer mottar signal fra radar. Tidsintervall registreres, regnes om til grader og dermed vil posisjon beregnes og dermed skipets posisjon, kurs og hastighet.

• Skip identifiseres ved at hver radar har sitt eget fingeravtrykk. Radar kan også utstyres med en egen brikke for identifikasjon om ønskelig.

 

Målgruppe og kunder:

• Norske myndigheter

• Forsvaret

• Oljeselskap

• Eiere av installasjoner til sjøs som har interesse av passerende skipstrafikk

• Etter hvert også internasjonale kunder i de samme segmentene

Kongsberg Innovasjon

Etablert i 2002 etter initiativ fra ledende bedrifter i Kongsbergregionen. Målet med selskapet er å stimulere til nyskaping, spesielt energi og energieffektive systemer.

Eiere:

Kongsberg Gruppen

FMC Technologies

Statoil

Kongsberg Automotive

Dresser-Rand

Devotek

Teknologisk Institutt

Vardar

SIVA

Et nettverk av sensorer langs kysten kan hindre kollisjoner og grunnstøtinger dersom satellittsystemer svikter.

Internasjonale regler, som vil kreve at det finnes alternative overvåkingssystemer, kan sette fart i et lite gründerselskap.

Oppfinner og gründer Bjørn Hope har jobbet i flere år med å utvikle et system for å overvåke skipstrafikk uten å bruke satellitter.

Nå kan FN-organet IMO, International Maritime Organisation, komme oppfinneren til hjelp. IMOs krav til e-navigasjon og redundans kan tilfredsstilles med Hopes system.

Ifølge Kystverket vil det imidlertid ikke stilles internasjonale krav til et alternativt system til satellitter, men IMO åpner for at hvert land kan stille egne krav. Kystverket ser ut til å ha klokkertro på at satellitter er bra nok.

Les også: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel

Passivt

Hope og hans selskap Sensorteknikk har utviklet et system basert på landbaserte sensorer som fanger opp radarsignalene fra skip.

Hver radar har sin egen signatur, eller «fingeravtrykk» som dermed kan benyttes til å identifisere skipet. Med tre sensorer, kan posisjonen bestemmes nøyaktig. Skipet trenger ikke installerer noe.

Systemet er passivt og har ingen bevegelige deler. Sensorene står på land. Energien fra radaren mottas og dataene sendes til en datamaskin for prosessering. Programmet kan settes til å varsle trafikksentraler og eller skip om det er fare for kollisjon med andre skip eller om det er for nær land eller grunner.

Les også: – Nå som teknologien er her, tror vi ikke på menneskeløse skip

Patent

Systemet, som Hope har patentert, er kalt Distributed Ship Surveillance (DSS) og er nå skilt ut som eget selskap. Bjørn Hope har fått med seg Kongsberg Innovasjon på eiersiden.

– Det er godt å få med seg en profesjonell aktør som Kongsberg Innovasjon. Det gjenstår fortsatt en del utviklingsarbeid, spesielt i områder med veldig tett trafikk, sier Hope til Teknisk Ukeblad.

TU skrev om DSS allerede i 2012. Siden den gang har Hope med gode støttespillere, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kystverket gjort flere tester og forsøk i området mellom Tønsberg og Horten.

Skal systemet integreres i et e-navigasjonssystem i henhold til IMO-krav, må informasjon sendes tilbake til skip i standardisert format og vises i skipets navigasjonsdisplay.

Les også: Oppfinnelsen gjorde gründerne en halv milliard rikere

Funnet opp før

Selv om pågangsmotet er stort og Hope legger ned mange arbeidstimer, er det tøft å være gründer. Han finansierer nye oppfinnelser med inntekter fra patenterte oppfinnelser til olje- og gassindustrien.

En av dem er en sensor han utviklet på 80-tallet. Den kan måle overgangen mellom olje og gass og olje og vann. Et IMO-krav til tankskip om slik måling, satte fart i sensorsalget.

– Jeg trengte ikke noen egen markedsavdeling for å selge. Myndighetskrav er det beste salgsargumentet og drivkraften, sier Hope, som håper det også vil gjelde DSS.

Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet

Ba kompisene om en gründer-idé:

Kongsberg investerer

Kongsberg Innovasjon (KI) har jobbet tett med Hope siden i fjor høst og bestemte seg i mai i år for å investere i teknologien.

KI ser så stort potensial i systemet og teknologien at de tror på testing av en prototyp i løpet av 2016.

– Jeg har fått mye hjelp av studenter fra høyskolene i Oslo og Akershus og Vestfold. Med et eget AS og Kongsberg innovasjon på laget, håper jeg å få enda mer fart i utviklingsarbeidet, sier Hope.

Skulle lage noe vilt og moderne: De skulle lage noe så vilt og moderne ingen hadde turt før. Så møtte de på et problem

Økt rekkevidde

Sensorene er små, og billige og krever lite strøm. Dataene fra sensorene må imidlertid prosesseres i brøkdelen av et sekund for å kunne varsle om fare for kollisjon eller grunnstøting. Det er til denne delen studentene har vært til god hjelp.

Hope ser også muligheter for at sensorer kan plasseres på oljeinstallasjoner og havvindparker.

– Det kan bedre sikkerheten ved tidlig varsling, og det øker rekkevidden på systemet, sier Hope.

Han tror også det kan være veldig aktuelt for Europas mange vannveier. Der seiler det lekter og prammer tett i tett. Data kan sendes tilbake til fartøyet om de ønsker. Systemet kan supplere AIS eller brukes som redundant eller backup-system.

Se video: Vant konkurranse: Norsk maskin pakker én vedkubbe i sekundet

Kongsberg og FFI

Harald Inge Aakre fra Kongsberg Innovasjon (KI) er gått inn som daglig leder i DSS AS. Han sier at KI har gått nøye igjennom og kvalitetssikret Bjørn Hopes patenter og system.

– Vi mener det er gode patenter, satt sammen i et system som appellerer til potensielle kunder. Nå skal vi ha på plass en formell samarbeidsavtale med FFI og jobbe videre med produktutviklingen, sier Aakre til TU.

Han mener IMOs e-navigasjonskrav gjør DSS mer aktuelt. – Vi ser både et sivilt og et militært marked. GPS-baserte systemer kan jammes og AIS-sendere kan slås av. DSS er et passivt og enkelt system som kan supplere andre systemer, sier Aakre.

Øyvind (50) har en CV få kan matche: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju

100 millioner

Daglig leder i Kongsberg Innovasjon, Svein-Olav Torø, ser stort potensial i det nystartete selskapet DSS.

– Dersom vi lykkes med kommersiell lansering, bør dette kunne utvikles til å bli en virksomhet med en årsomsetning på 100 millioner kroner, sier Torø til KIs egne nettsider.

Aakre sier at det jobbes med forretningsplanen.

– Skal vi slå igjennom internasjonalt, bør vi ha et salg her hjemme. Det er ingen som kjøper dette av veldedighet. Vi må vise at systemet  dekker et behov, hvilket vi mener IMOs krav til e-navigasjon åpner for, sier Aakre.

Torø mener DSS er et strategisk riktig selskap å satse på når man ser på hvilke bedrifter som inngår i Kongsbergs teknologiklynge og bransjene de representerer.

Han mener også at det vil kunne bli aktuelt å knytte ett eller flere av selskapene i teknologiparken inn på eiersiden i DSS etter hvert. Inntil videre finansieres prosjektet av forskningsmidler fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Eierne flyttet halve maskinparken ut av landet: Eierne flytter halve maskinparken - resten kan bli starten på et norsk industrieventyr