BORING I BARENTSHAVET

Greenpeace-aksjonen kan koste Statoil 100 millioner kroner

TUTV: Se når aktivistene border boreriggen Transocean Spitsbergen.

Greenpeace er i dag inne i sin fjerde dag med okkupasjonen av borepunktet der den Statoil-innleide boreriggen Transocean Spitsbergen skal gjennomføre verdens nordligste boring.

Det er Apollo-brønnen i Hoop-området utenfor Bjørnøya på Svalbard som skal bores.

Riggens ferd mot borepunktet har imidlertid blitt hindret av protesterende Greenpeace-aktivister. I alt 15 aktivister okkuperte riggen fra tirsdag morgen klokken 5, men ble i går fjernet av norsk politi.

Alle aktivistene ble frigitt uten tiltale.

Les også: Dette er de største utfordringene med oljeutvinning i Barentshavet  

Dro videre

Samtidig satte Esperanza stø kurs mot borepunktet for å fortsette okkupasjonen av borepunktet og for å hindre riggen fra å komme i posisjon.

I dag morges svarte Statoil på tiltale ved å sende ut en advarsel til Esperanza om at det har blitt opprettet en sikkerhetssone rundt borepunktet.

Det mener miljøorganisasjonen er ulovlig.

– Det finnes ingen grunn til at Esperanza skal måtte gjøre vei i vellinga for oljeselskap som vil bore på grunn av en brå og uregelmessig erklæring av en sikkerhetssone. Etter FNs Havrettskonvensjon har utenlandske skip rett på navigasjonsfrihet gjennom den norske, økonomiske sonen, sier juridisk rådgiver Daniel Simons i Greenpeace i en pressmelding.

– Vi har helt klart like mye rett til å være her som oljeselskapene, sier han.

Les også: – Ingen problemer med kulde og is i Barentshavet

The Greenpeace ship Esperanza is blocking the arrival of Statoil s Transocean Spitsbergen oil rig in the Arctic by occupying the exact location, the Apollo Prospect in the Statoil licensed Hoop oil field in the Barents Sea, where the company plans to drill the world s northernmost well.
DYRT: Greenpeace-skipet Esperanza blokkerer den Statoil-innleide riggen Transocean Arctic fra å komme til borepunktet for Apollo-brønnen. Statoil har nå satt opp en sikkerhetssone slik at skipet kan fjernes, men Greenpeace mener denne sonen er ulovlig. Jo lenger saken trekker ut, jo dyrere blir det for Statoil. Riggen har nemlig en dagrate på 3,2 millioner kroner. NTB Scanpix

Statoil kan ikke bore

Miljøorganisasjonen mener sonen er ugyldig ettersom Statoil ikke har fulgt et varslingsreglement som sier at selskapet måtte sende en søknad minst 30 dager i forkant av opprettelsen av sonen.

I den engelske versjonen av dette reglementet, som kan leses i seksjon 61 på Ptils hjemmesider, står nettopp dette.

Ptil henviser på sin side til Petroleumslovens paragraf 9-4, det det står at Olje- og energidepartementet "...kan bestemme at en sone tilsvarende sikkerhetssonen skal etableres i rimelig tid forut for plassering av innretninger som nevnt i første ledd."

Greenpeace har derfor klaget til Olje- og energidepartementet.

Greenpeace har også tidligere klaget på Klima- og miljødepartementets godkjennelse av Statoils boreplaner.

Oljeselskapet kan ikke bore i oljeførende lag før klima- og miljøminister Tine Sundtoft har vurdert denne klagen.

Les også: Her er brevet som ga Statoil klarsignal til å bore i omstridte Apollo

Statoil tror på en løsning

Statoil sier på sin side at de er trygge på at myndighetene legger til rette for boringen.

– Det er et myndighetskrav at det etableres en sikkerhetssone på 500 meter rundt installasjoner som driver petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Vi er trygge på at myndighetene sørger for at dette kommer på plass også her, slik at vi kan starte den lovlige og ønskede borevirksomheten på feltet. Det er viktig å være klar over at Hoop-området er konsekvensutredet, åpnet og tildelt av norske myndigheter og også omfattes av Forvaltningsplanen for Barentshavet, skriver pressetalsmann Morten Eek i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Kan koste 97 millioner kroner

Okkupasjonen av borepunktet kan koste Statoil dyrt hvis Greenpeace har rett i sine anklager.

Dagraten på Transocean Spitsbergen er nemlig 542.000 dollar, noe som i skrivende stunds valutakurs er 3,23 millioner kroner. 

Hvis selskapet i ytterste konsekvens må vente 30 dager før sikkerhetssonen blir godkjent, kan leiesummen bli nesten 97 millioner kroner.

– Vi gjennomfører en fredelig protest mot den galskapen arktisk olje er. Å bore etter arktisk olje strider imot alt vi vet fra klimavitenskapen, det er ekstremt risikabelt og ville være nesten umulig å rydde opp om et utslipp skulle skje, sier arktisrådgiver Erlend Tellnes på Esperanza i en pressemelding.

Les også: Statoil skal plugge 1000 brønner de neste 25 årene

– Alt annet enn trygt

Statoil mener på sin side at Greenpeace ikke følger spillereglene.

– Å borde en rigg med propeller i drift i åpent farvann, og å utfordre sikkerheten ved å klatre i tau på innretningen er alt annet enn trygt, uansett hva aksjonistene hevder. Dette har vi fått bekreftet ved at politiet måtte gripe inn og fjerne aksjonister fra riggen natt til torsdag, skriver Morten Eek i en e-post.

– Greenpeace er godt kjent med våre planer og vårt beredskapsoppsett både i  direkte møter og på generalforsamlingen, samt i høringsrunden knyttet til utslippstillatelsen. Vi respekterer fullt ut en demokratisk debatt rundt oljevirksomhet, men det er uakseptabelt at sikkerheten utfordres med denne type aksjoner vi har sett fra Greenpeace denne uken, skriver han.

Mer enn 100.000 mennesker har nå signert et opprop til Sundtoft om å revurdere tillatelsen til å bore Apollo-brønnen.

Les også: 

Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014

– 2-4-ordningen vil ikke fungere i Arktis

Dette er verdens største verft