– Vi ser at det gradvis brukes mer fri programvare i kommunene, men det er derimot svært mangelfull med tall og undersøkelser på faktisk gjenbruk av løsninger, sier Carl Jacob Rustad.
I sin mastergradsoppgave skal han prøve å finne ut hva som er den egentlige utviklingen. Han tar forvaltningsinformatikk ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, en miks av juss, it og samfunnsvitenskap. Oppgavearbeidet foregår ved Kompetansesenter for fri programvare i Drammen.
Burde fungere
Bakgrunnen for problemstillingen er stortingsmelding nr. 17 (2006-2007), Eit informasjonssamfunn for alle.
– Her trekkes det frem at fri programvare, tidligere kalt åpen kildekode, er spesielt egnet i kommunene. De har like forvaltningsoppdrag og yter de samme tjenestene, slik at deling og gjenbruk burde fungere godt, forklarer Rustad.
Løsrivelse
Hensikten er å løsrive seg fra store og dominerende leverandører og kostbare lisenser, spare penger og slippe til et større spekter av it-leverandører og dermed bidra til mer konkurranse og økt innovasjon.
Tre år senere er Friprogsenteret godt etablert, og senteret arrangerte tidligere denne uken den tredje friprog-konferansen Go Open. I løpet av denne tiden har det skjedd noe, men utviklingen har ikke vært rivende.
– Status i dag er at deling og gjenbruk skjer i for liten grad. Ingen er uenig i at det er gevinster å hente, men man ser ut til å mangle konkrete gode eksempler, sier studenten.
Usikkerhet
Dette skaper usikkerhet.
– Man foretrekker å benytte kjente løsninger som man er trygge på. Jeg tror det handler mindre om tekniske utfordringer, og mer om å etablere rutiner som legger til rette for gjenbruk av fri programvare, mener Rustad.
Ingen pisk
Han har ikke tro på at det nytter å pålegge kommunene å samarbeide.
– Jeg tror ikke personlig at det er så aktuelt. Det er nok smartere å få frem gevinstene som deling av fri programvare gir. Hvis vi skal velge mellom pisk og gulrot, er det nok gulrot som virker, sier Rustad.
