Göteborg er sårbar overfor uvær og flomsituasjoner. Foto:Adam Ihlse/NTB Scanpix (Bilde: ADAM IHSE / TT)
Sweco foreslår å bygge flomporter ved de røde ringene for å hindre oversvømmelser. Illustrasjon: Sweco (Bilde: Sweco)
Maeslantsikringen i Nederland skal holde havet unna. Sweco mener at Göteborg bør bygge en kombinasjon av denne og Hartelsikringen. Foto: iStock (Bilde: Siebe Swart)
Stormflosikringen Eastern Scheldt holder havet ute fra lavtliggende Nederland. Foto: Mats Andreasson, Sweco (Bilde: Mats Andreasson, Sweco)

FLOMSIKRING I GØTEBORG

Gigantporter skal redde Gøteborg fra storflommene

Skal stå i 150 år og koste 10 milliarder.

Regnet dundret ned og Mölndalsbekken steg kraftig den natten. En plutselig havnivåstigning demmet opp bekken fra sjøsiden, samtidig som det oppsto reguleringsproblemer. Lokalene til hovedbrannstasjonen og nødsentralen i Gøteborg fyltes med vann. Teknisk utstyr ble slått ut og strømmen forsvant. Nødsamtalene måtte omdirigeres til andre byer og utstyr og kjøretøy flyttes til mindre stasjoner ute i drabantbyene, meldte SVT.

Den kritiske flomsituasjonen som satte store deler av redningstjenesten i Gøteborg ut av spill natt til 2. mars i 2008, er bare en liten forsmak på det som kan vente den svenske storbyen dersom prognosene for klimaendringer slår til.

Derfor vurderer kommunen nå å investere milliarder for å sikre byen mot havstigning og våtere og villere vær.

Sårbar by

Det var nederlendere som for alvor fant ut at det lavtliggende sumpområdet på den svenske vestkysten var et fint sted å bygge og bo. De var i flertall i klyngene med hus som kong Gustav Adolf i 1621 bestemte at skulle bli byen Göteborg.

Den tekniske ekspertisen ble hentet fra Nederland da våtmarka ved Kattegat skulle bygges ut.

– De bygde på lite egnede områder. Etter stormene Gudrun i 2005 og Per i 2007 fikk man øynene opp for hvor sårbar byen er, sier flomekspert og prosjektleder Mats Andreasson i Sweco.

Sweco anbefaler at Göteborg nok en gang henter inspirasjon fra Nederland og bygger tre enorme porter som kan stenge elvene og havet ute.

Prislappen er foreløpig på ti milliarder svenske kroner, viser en ny utredning. Men samtidig har ekspertene regnet seg frem til at investeringen utvilsomt går i pluss når de ser hvilke enorme skader flomportene kan forebygge.

Les også: Kartverket vil lage 3D-modell av terrenget i hele Norge

Hartelsikringen i Nederland kan heves opp og ned slik at skip og båter kan komme forbi. Foto: iStock

Vannstanden øker

Gøteborg er allerede i dag spesielt utsatt for oversvømmelser med sin beliggenhet ved munningen av Götaelven.

Landområdene rundt byen vil heve seg med 30 centimeter, men de siste prognosene for klimaendringer fra FNs klimapanel sier at havet her vil stige 100 centimeter frem mot år 2100.

Sannsynligheten for alvorlige flomsituasjoner vil øke, ifølge Andreasson i Sweco. Vannstand på en meter og 40 centimeter over normalnivået vil i gjennomsnitt oppstå en gang i løpet av 20 år med dagens klima. I 2100 vil det skje årlig, sier prognosen.

Sweco har også vurdert en løsning der det bygges flomvoller i det indre av byen. De har kommet frem til at dette vil få store estetiske følger og at det ikke sikrer fremtidige utbyggingsområder.

En slik sikring vil heller ikke hindre at flomvannet trenger inn gjennom rørsystemene og legger områdene innenfor vollene under vann.

Skulle flomvollene bryte sammen et sted, kan sentrum innenfor bli fylt opp, og gjøre store skader på en lang rekke unike bygninger. Dessuten vil det kreve 17,6 kilometer med flomvoller, og blir derfor ikke spesielt mye billigere å bygge enn et mer altomfattende anlegg.

– Sikringen vi foreslår å bygge skal stå i 150 til 200 år fremover. Spørsmålet har vært om man skal sikre enkeltobjekter eller bygge en større sikring, sier prosjektleder Mats Andreasson i Sweco.

Les også: Neste uke blir 24 byer «truffet» av en 500-års-storm

Nederlandske ideer

Sweco foreslår en flomport som kan stenge Götaelven ved Kungälv nord for Gøteborg.  En flomport ved Älvsborgsbroen holder Västerhavet ute. En flomport ved Nordre älv skal hindre innstrømming fra sjøen til Götaelven ved høy vannstand.  

– Flomportene skal kunne ta flomtopper som varer i tre til ti timer, forklarer Andreasson.

Gøtaelven er rundt 360 meter bred ved det aktuelle området ved Älvsborgsbroen og 250 meter bred ved Kungälv.

Den er henholdsvis ni og syv meter dyp på det dypeste. I utredningen foreslår Sweco at Göteborg bygger flomporter som kombinerer teknologiene fra flombarrierer brukt i Hartel og Maeslant i Nederland.

Maeslantsikringen består av to enorme bøyde ståldører som roterer om en vertikal akse, glidende horisontalt på et betongfundament. I Hartel har man valgt en mer tradisjonell løsning med en stor port som senkes og heves slik at båter og skip kan passere.

Les også: Vil bygge kraftverk for å dempe flommen

The Thames Barrier - movable flood barrier in eastern London, United Kingdom
Den mobile flomsikringen i det østre av London skal hindre at Themsen ødelegger sentrumsområdene. Foto: iStock Istock

Dilemmaer

Noe vann vil måtte slippe gjennom for å bevare vannmiljøet nedstrøms. Målet er imidlertid å magasinere så mye vann som mulig, slik at flomtoppen kan tas unna.

Det er flere demninger oppstrøms i Götaelven, blant annet i Trollhättan. Disse kan til en viss grad ta dempe flommen.

Også Vänern kan brukes som vannmagasin. Men effekten er begrenset, siden dette vil kunne ramme en by som Karlstad og andre områder rundt Sveriges største innsjø.

Sweco understreker at også Kungälv og tettstedene ovenfor flomportene må sikres mot oversvømmelser når Göteborg skal reddes.

Ved ekstremværsituasjoner der flomporten mot havet stenges, må det dessuten finnes løsninger for å holde vannet fra Gøteborgs småelver og bekker unna bebyggelsen.

Penger spartSweco foreslår å bygge flomporter ved de røde ringene for å hindre oversvømmelser. Illustrasjon: Sweco Sweco

Penger spart

Prosjektleder Mats Andreasson i Sweco peker på at en større sikring kan gjøre at byens utbyggere slipper dyre lokale sikringstiltak.

Göteborg krever i dag en sikkerhetsmargin på 2,8 meter over normalvannstand for vanlige bygninger og 3,8 meter for samfunnsviktige institusjoner, ifølge klimakoordinator Ulf Moback ved byutviklingskontoret i Göteborgs stad. 

Nedgangene til stasjonene på den kommende togtunnelen Vestlänken blir for eksempel prosjektert med en sikkerhetsmargin på fire meter over normalnivået.

– Vi kan få en situasjon der hele byen ligger under vann mens togene går sin gang. Men hvis Gøteborg bygger et større flomsikringsanlegg slik vi foreslår, vil det ikke være nødvendig med så høye sikkerhetsmarginer på Vestlänken, påpeker Andreasson.

Han mener at kostnaden på ti milliarder kroner er overkommelig. Han peker på at Vestlänken vil koste 20 milliarder kroner.

– Ser man på hva sikringsanlegget vil bety for Göteborg, er dette billig, sier Andreasson.

Politikerne i byen skal i løpet av året bestemme seg for hvilken løsning som skal velges, ifølge Ulf Moback ved byutviklingskontoret i Göteborgs Stad.

– Jeg regner med at byen klarer å komme frem til en beslutning i slutten av 2014 om hvilken type sikring som er mest egnet for Göteborg, sier Moback.

Les også:

Dette er Norges mest sårbare kommuner

Disse teknologene er det kjempemangel på