Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, planlegger lulesamiske interesser å bygge et gigantisk vannkraftverk i Sulitjelma i Fauske kommune, basert på svenske vannressurser i grensevassdragene (se faktaboks).
Ifølge daglig leder Simon Andersen i selskapet Musken Senter, som eier prosjektet, vil utbyggingskostnaden være 2,40 kroner per kWh i årlig produksjon.
Det er svært lavt, og vil gjøre kraftverket meget lønnsomt for eierne. I tillegg til inntekter fra kraftprisen vil kraftverket også få elsertifikater.
Ifølge svensk lov er det ikke tillatt å regulere de såkalte nasjonalelvene i Sverige til vannkraftformål med mindre at det gjøres som et ledd i lokal nærings- eller stedsutvikling og hvor lokalbefolkningen står som eiere.
Les også: Svenskene vil innføre skattefradrag for «hjemmelaget» strøm
Trenger 20 millioner
For å få tillatelse til å bygge, må den samiske lokalbefolkningen skaffe pengene til konsekvensutredning og teknisk utredning selv, uten hjelp fra eksterne investorer.
Det vil koste om lag 20 millioner kroner, ifølge Andersen. De har heller ikke anledning til å låne pengene med pant i det fremtidige kraftverket.
– Da vil vi undergrave kravet i den svenske loven om lokalt eierskap. Vi må stå helt fritt, sier Andersen til Teknisk Ukeblad.
Musken Senter har bedt en rekke statlige enheter om støtte til prosjekteringen, blant annet Olje- og energidepartementet (OED) og Innovasjon Norge, men uten hell.
Les også: Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag
Vil leie
Løsningen som nå står igjen for Musken Senter er å leie kraftverket, men samtidig være eier i skattemessig forstand.
I korrespondanse som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, ber Musken Senter om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten om at dette er mulig.
– Vi har prøvd alle muligheter og vi står tilbake med at vi kan klare å skaffe kapital til prosjekteringen hvis vi får leie kraftverk. Får vi være skattemessig eier, står vi fritt til å kunne tilby godt økonomisk vederlag til den utleier vi måtte ønske. Men det forutsetter at vi kan bli betraktet som skattemessig eier av kraftverket, altså at grunnrenteskatten og naturressursskatten blir pålagt oss og ikke utleier, sier forklarer Andersen.
Les også: Advarer mot kollaps i elsertifikatprisen
Sparer grunnrenteskatt
Om de får godkjent modellen, vil den samtidig kunne spare utbyggerne for store beløp i grunnrenteskatt.
– Det er kraftverkseierne som vil tjene mest på en slik avtale. Det vil skape verdier for de kommunalt og fylkeskommunalt eide selskapene som kan gå inn som eiere. Det lulesamiske miljøet vil kun sitte igjen med en liten del av inntektene, men den vil være tilstrekkelig stor til at vi vil være i stand til å utvikle prosjektet, sier Andersen.
Til selve byggingen av kraftverket vil det ifølge Andersen ikke være noe problem å få lån.
Les også: Her er Norges farligste dammer
Venter på svar
Nå venter han på svar fra Skatteetaten.
– Klarer vi å skaffe kapital til prosjekteringen, vil det skape formidable verdier. Det er nesten synd at norske myndigheter ikke er mer opptatt av dette. Av og til kan det virke som om de tenker at her tjener samene penger og det kan vi ikke tillate. Hvorfor ikke la samene selv få utnytte de naturgitte ressursene som ligger i Lappland for å styrke deres egne tradisjonelle næringsvirksomhet og livsgrunnlag, sier Andersen.
Han blir trist når det kommer beskyldninger om at prosjektet stjeler penger fra den norske stat gjennom at de forsøker å redusere grunnrenteskatten.
– Det er grovt å hevde det, jeg får klumper i halsen, det kan nesten ikke beskrives. For her skapes nettopp grunnrente, ved at en utbygging i det hele tatt gjøres mulig. Det er en liten forskyving av penger, som gir grunnlag for mer penger til både den norske staten, Nord-Norge og det lulesamiske samfunnet, sier Andersen.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om når de planlegger å svare Musken Senter, svarer Skatteetaten at de ikke kan kommentere anmodninger om bindende forhåndsuttalelser fordi disse er unntatt offentlighet.
Les også:
Vindkraftbyggerne risikerer enorme tap hvis de blir forsinket
