Hvis sertifikatprisene stiger slik at alle bygger ut samtidig, og målet på 26,4 TWh overskytes, vil elsertifikatprisen synke mot null, noe som vil være en katastrofe for utbyggerne, advarer Hans Petter Kildal i Bergen Energi. (Bilde: Arise Windpower)

ELSERTIFIKATER

Advarer mot kollaps i elsertifikatprisen

Statkraft-sjefen frykter det blir bygget for mye fornybar kraft.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre kunde­grupper slipper.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.

Fram til og med 2020 skal det ifølge den norsk-svenske elsertifikatavtalen bygges til sammen 26,4 TWh fornybar kraft i de to landene.

Nå er prisene i elsertifikatmarkedet så lave at det ikke lønner seg å sette i gang vindkraftprosjekter i Norge. Men fra 2015 planlegger norske og svenske myndigheter å justere etterspørselskurven etter elsertifikater for at prisene skal gå opp.

– Hvis prisene stiger så mye at alle investerer samtidig, og målet på 26,4 TWh overskytes, så går elsertifikatprisen mot null. Det ville være en katastrofe for de som sitter med sertifikater, sier Hans Petter Kildal, som er ansvarlig for fornybarsatsingen i selskapet Bergen Energi.

For å få lønnsomhet i vindkraftprosjektene er utbyggerne avhengig av å få inntekter fra elsertifikater (se faktaboks) i tillegg til kraftprisen. Analytikerne venter at elsertifikatene vil utgjøre over en tredel av den samlede inntekten.

Les også: Ett selskap har både den billigste og dyreste strømavtalen

Spekulasjon

Man kan imidlertid tenke seg at myndighetene griper inn og forlenger sertifikatperioden og øker ambisjonen til mer enn 26,4 TWh. Det vil ifølge Kildal gjøre at prisen for sertifikatene neppe vil gå riktig så langt som til null.

– I et marked som dette vil man alltid ha spekulasjon i hva som kan skje og om myndighetene vil gripe inn, så man vil aldri få en nullpris. Men prisen vil i et slikt scenario være så lav at den ikke svarer til investeringene som er gjort, sier Kildal til Teknisk Ukeblad.

På Statnetts elsertifikatkonferanse på Gardermoen i forrige uke advarte analytiker Joachim Jernæs i analyseselskapet Nena også mot risikoen for svært lave elsertifikatpriser.

Han mener mulighetene svenske kraftprodusenter har til å få elsertifikater også for kraftverk som settes i drift etter 2020, øker risikoen for priskollaps.

– Om det for eksempel kommer inn et par TWh i Sverige i 2021 og 2022, vil man ende i en overskuddssituasjon. Når dette blir kjent, vil prisen begynne å falle og gå mot null. Det ser vi som et veldig realistisk scenario i dette markedet, sier Jernæs.

Les også: Skal lagre store mengder energi i betong

Ansvarlig for fornybarsatsingen i Bergen Energi, Hans Petter Kildal (t.v.), advarer mot at elsertifikatprisen kan bli svært lav om det kommer mer enn 26,4 TWh fornybar kraft inn i markedet. Til høyre Øistein Schmidt Galaaen i Norwea. Øyvind Lie

Bio og vann etter 2020

Jernæs understreker at markedet er forsøkt konstruert på en slik måte at prisene ikke skal kollapse, men derimot tilpasse seg det nivået som gjør lønnsomme investeringer opp til 26,4-målet lønnsomme.

– Men på grunn av lang levetid på prosjekter, fallende langsiktig marginalkostnad på fornybarteknologi, og behov for oppgradering og ombygging av vannkraftverk og biokraftverk etter 2020, ser vi det altså som et realistisk scenario at det kan komme inn kapasitet utover 26,4 TWh, sier Jernæs.

Hvor dypt prisen vil kunne falle, avhenger ifølge analytikeren blant annet av hvor sannsynlig det er at svenske eller norske myndigheter vil forlenge elsertifikatmarkedet gjennom å heve utbyggingsmålene fra dagens mål, som er 26,4 TWh samlet for begge landene.

Les også: Stoltenberg forsvarer Mongstad-milliardene

Statkraft frykter priskollaps

På Paretos fornybarkonferanse i forrige uke advarte også Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mot risikoen for lave elsertifikatpriser etter 2020.

Statkraft bygger ut vindkraft selv i Sverige, og gjennom selskapet Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) i Norge.

– Det er klart at vi tar markedsrisiko på kraftmarkedet i Skandinavia og på elsertifikatmarkedet. Det er en balanse for oss å ha gode prosjekter og ikke for mange. Blir det for mange prosjekter, vil prisen på elsertifikater kollapse. Derfor investerer vi det vi mener er fornuftig å investere, og ikke noe mer enn det, sa Statkraft-sjefen.

Overfor Teknisk Ukeblad understreker han at det også er en oppside på investeringene, men at utfallsrommet er stort.

– Hvor stor vurderer du at risikoen er for at elsertifikatprisene kollapser etter 2020?

– Der vil jeg henvise til analysebyråene vi har, som gir en løpende oversikt over hvor mye som er satt i gang. Det er viktig at alle som vurderer å sette i gang nye vindkraftprosjekter skaffer seg innsikt i hvor mye som er bygget allerede og hvor mye som sannsynligvis vil komme, og at man tar hensyn til det i risikoanalysene ved sine egne prosjekter, sier Rynning-Tønnesen.

Les også: Utvikler ørsmå vindturbiner til gadget-bruk

Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef Statkraft
Blir det for mange prosjekter, vil prisen på elsertifikater kollapse, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Øyvind Lie

Svensk brems

På Statnetts elsertifikatseminar understreket imidlertid Gustav Ebenå i den svenske Energimyndigheten at det vil være svært begrenset hvor mye svensk sertifikatkraft som bygges ut etter 2020.

For hvert år som kraftverkene settes i drift etter 2020, får eierne nemlig ett års avkortning på sertifikatinntekten.

Om et kraftverk for eksempel settes i drift i 2022, får det kun elsertifikater i 13 år og ikke i 15. Ifølge Ebenå vil det være veldig begrenset lønnsomhet i å bygge kraftverk som får elsertifikater i mindre enn 15 år.

Dette argumentet er Hans Petter Kildahl enig i.

– Dette vil være en veldig effektiv brems på interessen for å bygge kraftverk etter 2020, og redusere sannsynligheten for at vi får overinvesteringer, sier Kildahl.

Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner

Energiministeren beroliger

På spørsmål om hvordan han ser på risikoen for at elsertifikatprisen går i null som følge av at målet overskytes, svarer energiminister Tord Lien (Frp) dette:

– Ingen av tallene vi har sett så langt tyder på det. Men det er laget en avtale mellom oss og Sverige om hvordan dette skal utvikle seg, og noe av det viktigste vi skal gjøre fram mot 2015 er å finne ut hva vi skal gjøre med disse spørsmålene.

– Man kan kanskje justere fortløpende etterpå?

– Det får vi komme tilbake til, det er altfor tidlig å si, sier Lien til Teknisk Ukeblad.

Les også: Hydrogen fra tysk vindkraft kjøres inn i gassnettet

Peiler seg inn

Seksjonssjef Mari Hegg Gundersen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tror ikke risikoen er stor for at elsertifikatprisene nærmer seg null i 2020.

– Slik vi ligger an nå, ligger vi an til å treffe målet. Det skal gjøres noen tekniske justeringer av kvotekurven for å peile oss inn, og vi er ikke bekymret, sier Gundersen til Teknisk Ukeblad.

Hun viser til at Norge og Sverige skal legge frem sine rapporter om arbeidet med disse justeringene 11. februar, og hun vil derfor ikke gå i detaljer på hvorfor hun mener risikoen er lav for å overskyte målet.

– I rapporten ser vi på det som kommer av prosjekter og ulike forhold som har med nett og kraftproduksjon å gjøre, og vi kommer tilbake til saken når rapporten blir offentlig, sier Gundersen.

Les også:

– Utenlandskablene kan øke risikoen for feil i kraftforsyningen

Nå skal Enova også støtte oljebransjen

Pålegges å rive vindmøller til 140 millioner