Det har etter hvert blitt allment kjent at noen fluorerte forbindelser hver for seg kan gi kreft, forstyrre hormonbalansen, øke blodtrykket og hemme utviklingen til fostre. Og det i en slik grad at det er skadelig for folkehelsen.
Men nå slår en ny dansk undersøkelse fast at det ikke bare er enkelte fluorstoffer som PFOS og PFOA som har en farlig hormonforstyrrende effekt når de hoper seg opp i kroppene våre.
– Studien vår viser, som den første så vidt jeg vet, at den cocktaileffekten av de kombinerte forskjellige PFAS-stoffene påvirker fostres vekst, sier senterleder Eva Bonefeld-Jørgensen ved det danske Institut for Folkesundhed på Aarhus Universitet.
– Disse PFAS-stoffene har vært her lenge. Vi har dem i kroppen alle sammen, og det vil ta generasjoner å bli helt kvitt dem, siden vi fortsetter med å bruke dem, forteller den frustrerte professoren som i årevis har undersøkt hvor helseskadelige disse stoffene er.
– Og det er jo forkastelig.
- Ny teknologi: Dopingtester ski for å gjøre barneskirenn fluorfrie
1+1=3
I undersøkelsen har de danske forskerne målt en rekke forskjellige PFAS-stoffer i blodet til gravide danske kvinner.
Hypotesen bak undersøkelsen gikk ut på at det ikke bare er de velkjente og delvis forbudte perfluorerte stoffene PFOA og PFOS som hemmer og forstyrrer fostres vekst, men hele stoffgruppen totalt sett. Altså at de mange tusen stoffene som fremdeles brukes i alt fra tøyimpregnering til plastfolie og brannslukningsapparater og medisinsk utstyr.
Den hypotesen viste seg dessverre å holde stikk.
I tillegg påviste forskerne at stoffene kan gå i forbindelse med hverandre og danne en hormonforstyrrende effekt som er større enn summen av skadevirkningene til de enkelte stoffene.
– Stoffene flyter rundt i blodet til oss alle, og stadig vekk ser vi forskere hvordan stoffene kan interagere og forsterke effekten til hverandre, sier Eva Bonefeld-Jørgensen.
Rammer spesielt unge kvinner
Undersøkelsen viser også at yngre kvinner har flere PFAS-stoffer i blodet. Den generelle miljøforgiftningen med stoffene går altså hardest ut over de yngre av de 702 deltakerne i undersøkelsen.
Hvorfor det rammer de unge kvinnene hardest vet vi ikke, men det er mulig at de bruker flere produkter som inneholder PFAS. For eksempel skrev danske Ingeniøren for få uker siden om at det finnes PFAS-stoffer i kosmetikk fra blant annet L'Oréal.
– De kvinnene med høyest verdier fikk markant og signifikant mindre barn, både når det gjaldt vekt og lengde, sier Eva Bonefeld-Jørgensen. I gjennomsnitt var det 48 grams forskjell mellom barna hos de mødrene som hadde henholdsvis minst og mest PFAS hormonforstyrrende aktivitet i blodet.
Selv om det kanskje ikke høres så mye ut, forklarer Eva Bonefeld-Jørgensen at det dermed også var barn som hadde markant lavere vekt, mens noen var upåvirkede. Totalt sett var det en signifikant sammenheng, selv etter at det ble justert for kjente forstyrrende faktorer.
- Havforurensning: Tre fiskearter har faretruende mye kvikksølv i seg
Skader utvikling av hjernen
– Vi vet at fødselsvekten har betydning for utviklingen av blant annet hjernen, men hva PFAS gjør med barnas hjerner vet vi langt i fra nok om enda, sier Eva Bonefeld-Jørgensen, og påpeker at det kan være enda flere og større negative konsekvenser ved PFAS-eksponeringer som helt enkelt ikke har blitt belyst ennå.
– Jeg håper at det er andre forskere som setter i gang med å undersøke dette, sier Eva Bonefeld-Jørgensen, som ikke kjenner til noen andre som er i gang med å replikere forsøkene hennes.
Hun forteller at så vidt hun vet, hadde den danske foreningen Kræftens Bekæmpelse planlagt lignende forsøk som skulle undersøke brystkreft-risikoen ved eksponering for PFAS-stoffer. Men en oversvømmelse for få år siden ødela de blodprøvene som man trengte til forsøket.
I tillegg er det et problem at det ikke finnes noen dansk kontrollgruppe til forsøk som dette.
– Vi kunne ikke gjøre annet enn å sammenligne dem som hadde de høyeste PFAS-verdiene med dem som hadde de laveste nivåene, konstaterer Eva Bonefeld-Jørgensen.
– Det finnes nemlig ikke en eneste danske som ikke har PFAS i blodet.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
