Sea King kan brukes til det meste, inkludert frakt av gamle Peugeot 205-er. (Bildet er fra et flyshow på Bodø for fem år siden). (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Slik ser det ut inne i en Sea King som er på IRAN-ettersyn.
Dette Sea King-helikopteret har den Rolls-Royce Gnome-motoren med lengst gangtid i verden. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

SEA KING 40 ÅR

Feirer 40 år med Sea King

Skvadronsjefen håper de slipper 50-årsjubileum.

Få maskiner har en så framtreden plass i nordmenns bevissthet som 330-skvadronens oransje og hvite helikoptre.

Flyinteresse eller ei, de fleste kan peke ut og navngi en Sea King når de ser den.

I år er det 40 år siden redningshelikoptrene ble satt i operativ drift, og denne helga er det feiring.

Hangarfest på Sola

1. mai 1973 ble basene Bodø, Sola og Ørland operative. Den fjerde basen, Banak, ble operativ i august samme år.

Lørdag arrangeres det hangarmiddag og -fest på Sola som har hatt skvadronledelsen siden den ble flyttet fra Bodø i 2002.

Gjestelista teller 240 og består av representanter fra forskjellige samarbeidspartnere som for eksempel Røde Kors, Redningsselskapet og andre frivillige organisasjoner, Hovedredningssentralen, militære samarbeidspartnere, Justis- og beredskapsdepartementet og selvsagt tidligere og nåværende ansatte.

– Det er veldig mange av de som tidligere jobbet her som fortsatt har et bankende hjerte for redningstjenesten. Jeg ser fram til en kveld med mye mimring, sier Svein Tore Pettersen som er sjef for 330 skvadron.

Det skulle være nok opplevelser å snakke om. I skrivende stund har 330-skvadronen gjennomført til sammen cirka 34 500 oppdrag siden oppstarten. Uten fatale uhell, vel å merke under sar- eller ambulanseoppdrag, noe som er imponerende tatt i betraktning topografien og værforholdene i Norge.

– Det sier noe om både maskinen og menneskene som opererer den. Blant annet derfor er det fint å kunne møte pionerene i tjenesten som la rammeverket i bunn som vi senere har bygd videre på. Læring nedenfra og opp har alltid kjennetegnet denne skvadronen, sier Pettersen.

Les også: 11 av 12 helikopterulykker i Nordsjøen skjedde i britisk sektor

Tolv helikoptre

Den norske redningstjenesten har 12 Westland Sea King MK43B-helikoptre fordelt på seks baser - de tidligere nevnte fire pluss Rygge og Florø.

Den opprinnelige bolken på ti helikoptre ble anskaffet i 1972. To skrog har gått tapt. Disse ble erstattet i 1978 og 1992, mens de to siste ble kjøpt inn i 1996 (se detaljert oversikt over hvert enkelt helikopters flytid under).

Klikk på bildet for større versjon
Klikk på bildet for større versjon -
 

Imidlertid har skvadronen aldri tilgang på mer enn elleve skrog, ettersom det til enhver tid er ett helikopter på Kjeller til tungt vedlikehold, såkalt IRAN-ettersyn.

I og med at skvadronen har seks baser, er det Florø som maksimalt har ett helikopter på beredskap.

Har igjen sju år

Det har blitt noen runde tall på de norske Sea King-maskinene de siste årene.

I november 2011 passerte helikopteret med halenummer 062, til daglig stasjonert på Rygge, 15 000 flytimer.

Året før hadde Rolls-Royce Gnome-motoren med serienummer 550017, som sitter i Sea King 322, som første av sitt slag i verden passert 10 000 timer i lufta.

Men prisen for å holde Sea King operativ har gått i været.

Etterfølgeren til Sea King blit enten Agusta Westland AW101 eller Eurocopter EC725. Den avgjørelsen blir tatt ved juletider.

Justis- og beredskapsdepartementets redningshelikopteranskaffelsesprosjekt, Nawsarh, planlegger å få de første maskinene levert tidlig i 2017. Deretter blir det operativ test og evaluering et års tid før hovedleveransen starter. Etter planen skal siste Sea King fases ut om sju år, altså i løpet av 2020.

Redningshelikopteret som havarerte ved Bodø i 1986 benyttes i dag her på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik.
Redningshelikopteret som havarerte ved Bodø i 1986 benyttes i dag her på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Per Erlien Dalløkken
 

– Det er på mange måter en sprek 40-åring vi har med å gjøre. Vi er innforstått med at det også blir et 45-årsjubileum, men vi håper å slippe en 50-årsmarkering, sier Pettersen.

De siste fem årene har oppdragsmengden ligget på 1 400–1 500 i året, med noe flere ambulanseoppdrag enn søk- og redningsoppdrag (sar).

I fjor akkumulerte hele flåten ganske nøyaktig 4 300 flytimer og beredskapsgraden for skvadronen var på 98,3 prosent (gjennomsnitt for alle seks baser). Så langt i år er beredskapsgraden 98,6 prosent og reaksjonstiden i gjennomsnitt under 13 minutter.

Les også: Ny helikoptertype i Nordsjøen

Kraftig forbedret beredskap

– Hvordan vil du i dag bedømme redningstjenesten og Sea King?

– Det er en god og trygg tjeneste med høyt leveransenivå. På noen områder kunne vi vært bedre dersom vi fløy litt fortere og hadde bedre sensorer. Samtidig er dette et velprøvd konsept og vi er flinke til å omgå Sea Kings svakheter og utnytte styrkene. Det er et høyt erfaringsnivå i skvadronen, teknisk og operativt, som gjør at vi kan drive med små marginer.

– Jeg ser ikke på noe tidspunkt for meg noen systemkollaps, så godt som Sea King er vedlikeholdt, selv om deletilgangen er vanskelig og bidrar til lavere beredskapsgrad. Et poeng som ofte blir glemt i debatten, er at vi for bare ti år siden kun hadde fire baser med hjemmevakt. I dag har vi seks baser med tilstedevakt, understreker Pettersen.

Les også:

Krever militært redningshelikopter

Krever mer enn én helikoptertype