330-skvadronens Sea King på en øvelse i Oslofjorden tidligere i år. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Krever mer enn én helikoptertype

Norge bør sørge for tilgang til en variert og fleksibel flåte av redningshelikoptre når 330-skvadronens redningshelikoptre skal erstattes.

Det var blant innspillene fra direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart da stortingsproposisjon 146 var til åpen høring i justiskomiteen onsdag formiddag.

I proposisjonen, som ble fremmet i juni, foreslår regjeringen å kjøpe 16 redningshelikoptre med en kostnadsramme på 16,8 milliarder kroner, inkludert infrastruktur som for eksempel ombygging av enkelte helidekk.

Det nye materiellet skal erstatte Westland Mk 43B Sea King.

Bakgrunn:

– Regjeringen feilinformerer om redningshelikopter

– Kjøp sivile helikoptre

Trosser eksterne råd til helikopterkjøp

Presser gjennom helikopterkjøp før valget

Må ruste opp sivil luftambulanse

Generalsekretær Åslaug Haga i stiftelsen Norsk Luftambulanse påpekte at noe av det dårligste med proposisjonen er at den ikke drøfter hva slags konsekvenser innkjøp av store redningshelikoptre vil ha for luftambulansevirksomheten.

De frykter at evnen til ambulanseoppdrag og lette søk- og redningsaksjoner over land svekkes ved å velge redningshelikoptre med stor rekkevidde og kapasitet.

I så fall må luftambulansetjenestens flåte oppgraderes til å ta flere av disse enklere oppdragene.

– Her må skjæringsflaten mellom luftambulanse og redningstjeneste skisseres opp. Vi kan gjøre mer enn i dag og gis større handlingsrom, sa generalsekretæren på høringen.

Haga påpekte at i volum er ambulanseoppdrag av det viktigste 330-skvadronen gjør i dag.

Militært vs. sivilt register

– Om noen får et hjerteinfarkt på brygga eller noen nautiske mil ut på sjøen, vil redningsoppdraget handle om å frakte pasienten raskest mulig til sykehus. Vi er bekymret for at det anskaffes et helikopter som ikke kan fly direkte til sykehus som i dag, sa Haga.

Forsknings- og utviklingssjef Hans Morten Lossius i Norsk Luftambulanse opplyste at det allerede i dag er utfordrende nok å lande Sea King på enkelte helseinstitusjoner, og at dette er en problematikk som ikke må undervurderes.

Regjeringen har bestemt at forsvaret fortsatt skal drifte redningstjenesten. Men en annen gjentatt problemstilling er hvorvidt helikoptrene skal på sivilt eller militært register. Haga vil ha militært utstyr:

– Militært registrerte helikoptre skikrer operasjoner i dårlig vær og fra landingsplasser som ikke er dimensjonert for så store maskiner. Vi er urolige for hva en mulig overgang fra militært til sivilt register vil medføre. Det er i hvert fall noe som bør utredes nærmere, sa Haga.

Spår tøft tiår

Torbjørn Lothe spår noen tøffe år for norsk redningstjeneste fram til 2020.

I denne perioden skal nytt materiell fases inn parallelt som eksisterende materiell trolig får stadig dårligere driftsstabilitet. Det har lenge vært utfordrende å holde Sea Kingene operative.

– I denne interimsperioden må det tas grep og suppleres med sivilt utstyr. Her bør man lyse ut redningsbaser på anbud som kan samordnes med sivil SAR-kapasitet i Nordsjøen og ellers. Vi vet at både Airlift og CHC har vært inne på Rygge og gjort en meget god jobb.

– Men også etter 2020 bør enkeltbaser, for eksempel Florø, settes ut. Slik kan man differensiere utstyrsparken, optimalisere flytid og tilpasse helikoptre til det spesifikke dekningsområdet. Det er stor forskjell på Nord-Norge, kysten og fjellområdene i sør. Dessuten får vi slik et målepunkt å sammenligne forsvarets virksomhet med, anbefalte Lothe.

– Oppsiktsvekkende

NHO-direktøren vil naturlig nok også at vedlikeholdet settes ut på det sivile markedet. Han påpeker at vi har norske selskaper med Heli-One i spissen som konkurrerer på et internasjonalt marked.

En slik løsning fordrer imidlertid redningshelikoptre på sivilt register.

– En slik løsning vil uansett være gunstigst med tanke på fleksibilitet når det gjelder avhending.

Lothe gjentok poenget med at den eksterne kvalitetssikringen anbefalte en revurdering av hele operatørkonseptet fordi de ikke ser noen dokumentert samfunnsøkonomisk nytteeffekt av å ha Forsvaret som operatør.

– Dette blir avfeid i proposisjonen uten substansiell begrunnelse. Det er oppsiktsvekkende og gjør at man fatter en beslutning på mangelfullt grunnlag. Det er spesielt alvorlig fordi KS2 er unntatt offentlighet, slik at allmennheten er avskåret fra å se hva slags vurderinger som er lagt til grunn, sa Lothe på høringen.

Ute på anbud

Mandag ble helikopterkjøpet sendt ut på anbud .

Norge ønsker tilbud på 16 SAR-maskiner med opsjon på ytterligere seks, samt minst én maskin og opsjon på to til Island.

Anbudsfristen er satt til 20. desember, men prosessen fram til kontraktinngåelse er ventet å ta rundt to år.

Tidsskjemaet TU tidligere har omtalt , legger opp til byggefase hos den valgte leverandøren fra 2014 og leveranse av første maskin i 2016. Deretter vil det være et par års innfasing med begynnende driftsfase i 2018–2020.

Utelukker AW101?

Thor Lillehovde, som sitter i justiskomiteen for Arbeiderpartiet, kom med et signal som er dårlig nytt for den største kandidaten, den tremotors AW101 fra Agusta Westland som veier 15,6 tonn med fulle tanker (maksimal takeoff-vekt, MTOW).

– De viktigste kriteriene for et nytt helikopter, er at det skal ha større løfteevne, fart og rekkevidde enn Sea King. Noen har ønsket de aller største maskinene, men det tror jeg ikke vi legger vekt på. Det blir nok den størrelsen rett over Sea King, sa Lillehovde.

Som dermed sikter inn mot de tre kandidatene NHIndustries NH-90, Eurocopter EC-225 og Sikorsky S-92 som har henholdsvis 10,6, 11,2 og 12 tonn MTOW.

De nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen takler 15 tonn, mens helikopterdekket på kystvaktskipene i utgangspunktet er dimensjonert for 11 tonn.

Helikopterekspert Per Gram har AW101 som favoritt og har tidligere overfor TU skissert sitt drømmescenario av et redningsoppdrag som kan leses her: – Lar Ekofisk i stikken

Overdreven tro på helikopterteknologi

AW101 berget av Sea King

Sverige hastekjøper Black Hawk