Sea King kan plukke opp inntil 13 nødstedte 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Kravet til etterkommeren blir å unnsette 20 mennesker like langt unna basen. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Overdreven tro på helikopterteknologi

Justisdepartementet har redusert kravene til den kommende Sea King-erstatteren i forhold til fire tidligere helikopterutredninger.

Les også: – Lar Ekofisk i stikken

Departementet mener disse utredningene er preget av for stor teknologioptimisme.

Fra 300 til 200 nm

– Ambisjonsnivået som nå er fastsatt ligger noe lavere enn disse tidligere målene. Justeringen skyldes dels en klarere forståelse av behovet som følge av bedre tilgang til statistikk, og dels at det har vist seg hva som er realistisk å oppnå i markedet tidligere har vært for optimistisk vurdert, heter det i Justisdepartementets overordnede strategidokument.

Det første NH-90-helikopteret lander på KV Nordkapp under testing i Vestfjorden.
Kandidat: NH-90 Kystvakten

Fostervollutvalget var først ute med å legge lista i 1997. Da var kravet at det nye redningshelikopteret skulle klare å fly minimum 300 nautiske mil (nm), stå i hover i 30 minutter, plukke opp 20 nødstedte og deretter returnere til base uten etterfylling av drivstoff. Stortingsmelding 44 (2000-2001) hadde dette kravet i bunn.

Det samme hadde justiskomiteens innstilling året etter, men da var kravet til antall nødstedte økt fra 20 til 25, fortsatt 300 nm fra base. Alle la til grunn at redningshelikoptrene skulle fly 150 nm/t, altså knop.

Til slutt kom Helikopterfaglig forum som i tillegg til å kreve kapasitet til 25 nødstedte 300 nm ut i Nordområdene la til et krav om kapasitet til 10 nødstedte på 385 nm distanse.

Kravet som nå ligger til grunn for det videre anskaffelsesprosjektet NAWSARH er at redningshelikopteret innen to timer etter varselet skal kunne hente opp 20 nødstedte i løpet av en halvtime 150 nm fra grunnlinjen, noe som i de fleste tilfeller vil være rundt 200 nm fra basen.

Kandidat: Bell/Boeing V-22

Fra 13 til 20 nødstedte

Men selv om det nå ser ut til at det blir stilt lavere krav til Sea King-etterkommeren, vil den uansett representere en vesentlig forbedring fra dagens redningstjeneste.

150 nm fra grunnlinjen vil Sea Kingen maksimalt kunne ta med seg 13 passasjerer, ifølge erfaringstall fra 330-skvadronen selv.

Dagens Sea King Mk 43B-maskiner roses for sin driftssikkerhet som sammen med den kyndige 330-skvadronen har bidratt til at de aldri mistet noen maskiner eller hatt alvorlige skader på sine besetningsmedlemmer under oppdrag. De har holdt på siden 1972.

Les også: – Norge har verdens beste Sea King-motorer

Den store kabinen gjør Sea Kingen effektiv på kortere oppdrag. Men skal den hente full last, det vil si 22 passasjerer, er aksjonsradiusen redusert til kun 10 nautiske mil ut av grunnlinjen.

Maksimalradiusen til Sea King er cirka 220 nm. Da har den brukt cirka halvparten av drivstoffet. Hvor lenge helikopteret må hovre avgjør om den seks mann store besetningen får med seg én eller to nødstedte.

Kandidat: Eurocopter EC-225

Statistikk

Justisdepartementet påpeker at det senkede ambisjonsnivået også skyldes at de sitter på mer oppdatert statistikk enn det tidligere utredninger brukte.

Hovedpoenget er at et redningshelikopter som makter unnsetning av 20 mennesker 150 nm utenfor grunnlinjen, vil dekke så godt som alle hendelser som har skjedd. Dessuten betyr en slik dimensjonering at redningshelikopteret kan hente flere nærmere basen. Å legge seg på en større aksjonsradius, vil koste mer enn det smaker.

I teorien kunne man tenke seg en redningstjeneste som var dimensjonert etter for eksempel å alene redde fra ferger og cruiseskip som trafikkerer kysten.

– Det ville kreve et langt større antall baser enn det man har i dag, og et langt større antall svært store helikoptre per base, slik at kapasiteten var nærmest ubegrenset, heter det i strategidokumentet.

– Det ville kreve et langt større antall baser enn det man har i dag, og et langt større antall svært store helikoptre per base, slik at kapasiteten var nærmest ubegrenset, heter det i strategidokumentet. Kandidat: Sikorsky S-92. Foto: Per Erlien Dalløkken Per Erlien Dalløkken

I Norges yttergrense

Et annet krav er å kunne hente to personer i ytterkanten av det norske redningsansvarsområdet, inntil 400 nm fra grunnlinjen, såkalt medisinsk evakuering (MEDEVAC).

Dette må i praksis gjøres ved å legge opp til etterfylling til havs. Her kan noen av de største kandidatene, for eksempel V-22 eller AW-101 med en vekt på inntil 15,6 tonn, få et problem. I hvert fall hvis det må landet på et skip i stedet for en oljeinstallasjon. De nye fregattene takler 15 tonn, mens helikopterdekket på kystvaktskipene i utgangspunktet er dimensjonert for 11 tonn. Sea King har en maks takeoffvekt på 9,6 tonn.

Nå har riktignok de største maskinene såpass mye større rekkevidde at de ikke nødvendigvis trenger etterfylling for et oppdrag i Norges yttergrense. AW-101 har for eksempel en personlig rekord i å evakuere sjøfolk 890 nautiske mil fra land.

Les også:

AW101 fra AgustaWestland er én av fem kandidater til å overta som redningshelikopter i Norge. Denne maskinen er i dansk tjeneste.
Kandidat: AgustaWestland AW-101. Foto: Per Erlien Dalløkken Per Erlien Dalløkken