Forskere ved Frischsenteret vurderte konsekvenser av dagpengereformen som ble satt i verk 1. januar 2003.
– Vi undersøkte hvordan dette påvirket denne gruppens adferd på arbeidsmarkedet. Vi fant ut at sannsynligheten for å miste jobben ble redusert med reformen, sier Nina Skrove Falch, doktorgradstipendiat ved prosjektet.
Lavtlønte
De studerte en liten gruppe med lav inntekt mellom 1,25G og 1,5G (1 G var i 2003 56 861 kroner) som ved reformen mistet retten til dagpenger ved arbeidsledighet.
Gruppen besto hovedsaklig av unge med snittalder på 25 år, og 50 prosent av dem hadde ikke fullført utdanningen sin.
Færre arbeidsledige
Dagpengereformen skulle hovedsakelig gjelde dem som hadde en fast tilknytning til arbeidslivet og som levde av arbeidsinntekten.
Målet med dagpengene var å sikre trygg overgang mellom jobbene og ikke miste mye av inntektene.
– Ideen var jo å undersøke om folk som var i jobb og som ble utsatt for denne reformen ville gjøre mer for å unngå å miste den jobben de har. Det ser ut som om de gjør det. Estimatet vårt sier at sannsynligheten for å avslutte det arbeidsforholdet de er i, faller med 8,7 %, sier Falch.
Færre registreringer
Undersøkelsen kan også vise til at færre melder seg hos NAV.
– Det ser ut til at denne gruppen registrerer seg som arbeidsledig hos NAV i mindre grad enn før. Og om de registrerer seg, så har de en større tendens enn før til å slutte å sende inn meldekort, og dermed forsvinne fra registrene, sier Falch.
Ingen langsiktig effekt
Leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Tore Eugen Kvalheim, sier at han er i tvil om den langsiktige effekten av dagpengereformen.
– Systemet består av tiltak som skal stimulere til mer arbeid. Dagpengereformen kan ha hatt en bra umiddelbar effekt, men jeg er i tvil om den reduserer arbeidsledighet i det lange løpet.
Les også: Statlige selskaper på lønnstoppen
