EU har et mål om 20 prosent energieffektivisering, og som medlem av EØS må Norge forholde seg til det.
Bransjeorganisasjonen Energi Norge er imidlertid svært skeptisk til å sette et fast, bindende mål for Norge. Energisparing vil nemlig øke Norges kraftoverskudd.
«Et overskudd av elektrisk kraft vil igjen føre til lav markedspris på kraft og dermed redusere insentivet til energieffektivisering», skriver Energi Norge i en høringsuttalelse.
Lav kraftpris betyr nemlig at støtten for energieffektivisering må økes desto mer for at det tallfestede energisparemålet skal nås.
SSB: – Energieffektivisering ikke relevant for Norge
Avviser nye virkemidler
Bransjeorganisasjonen påpeker også at Norge står i en særstilling siden nesten all kraften vår er fornybar. Det bør medføre at Norge ikke skal ha et like høyt mål for effektivisering som de fleste andre landene som kan nå mye av målet gjennom effektivisering av sine kull- og gasskraftverk og ved økt bruk av kraftvarmeverk som produserer fjernvarme.
Energi Norge skriver videre at virkemidlene regjeringen har lagt opp til for å stimulere energieffektivisering, er tilstrekkelige for å nå den nødvendige effektivisering i eksisterende bygningsmasse.
«Et separat mål for effektivisering i eksisterende bygningsmasse har ukjente kostnader og vi stiller spørsmål ved om det er et egnet virkemiddel når det allerede foreligger økonomiske og regulatoriske virkemidler som vil stimulere energieffektivisering i eksisterende bygg», heter det i innspillet.
Les også: Milliard-minus for Statkraft
Festtaler
Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er kritisk til uttalelsen.
– Etter å ha lest høringsinnspillet virker det som om enøk bare er noe som tilhører festtalene i Energi Norge. Norge bør sette et mål for energieffektivisering som er noe å strekke seg etter, og komme med nye virkemidler som sørger for at forbruket går ned. Energi Norge ønsker tydeligvis ingen av delene. Her virker det som om det kun er ønsket om å selge mer strøm som teller, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her er vindkraft nå billigere enn kull
kritisk
Haltbrekken er også kritisk til påstanden om at det ikke trengs nye virkemidler for å redusere energiforbruket.
– I Stortingets klimaforlik var det enighet om at det skulle komme ytterligere virkemidler for energieffektivisering i husholdningene, sier Haltbrekken.
Han mener at det først og fremst er økt kraftproduksjon som reduserer prisene.
– Siden det reduserer insentivene for energisparing, trengs det sterkere virkemidler for å få oss til å spare, sier Haltbrekken.
Les også: Konkurs kan ramme Hardanger-mastene
– Lave priser er bra
Rådgiver Guro Nereng i Bellona synes uttalelsen vitner om at Energi Norge har blitt usikre på grunn av utsiktene til redusert profitt på kort sikt.
– Vi hadde håpet på en litt mer proaktiv tilnærming og en mer langsiktig forståelse for at energieffektivisering ikke er noe man kan slå på den dagen man trenger det. Det handler om å bygge opp en bransje og en kunnskap, sier hun.
Zero-leder Marius Holm er ikke redd for at et kraftoverskudd vil medføre lavere priser.
– Det vil gjøre elektrisitet til en konkurransedyktig energibærer som gjør det lettere å fase ut fossil energibruk. Det kan trekke ny industri til Norge, slik at vi for eksempel kan eksportere mer aluminium og silisium produsert på en klimavennlig måte, sier Holm.
Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth svarer på kritikken ved å vise til at de innenfor energieffektivisering prioriterer de tiltakene som gir tydelig klimaeffekt på kort sikt, som utfasing av oljefyr, og tiltak som gir effekt på lenger sikt, som skjerpede bygningsstandarder.
– Vi er redd at bindende effektivitetsmål i bygg i 2020 skaper en enda dårligere sammenheng i klima- og energipolitikken enn i dag, som illustrert ved at kraftoverskudd gir lavere kraftpris, som gir svakere insentiv til effektivisering. Vi deler regjeringens vurdering av at dagens omfattende virkemidler for energieffektivisering er tilstrekkelige, sier han til Teknisk Ukeblad.
