Det knytter seg stor spenning til brasilianske Petrobras’ gigantutbygging på Marlim-feltet omtrent 110 kilometer fra land utenfor kysten av Rio de Janeiro.
Feltet er et av de største i det såkalte Campos-bassenget, et område som står for rundt 80 prosent av Brasils oljeproduksjon.
Produksjonen på Marlim-feltet begynte i 1991. Etter så mange år i drift er det naturlig at trykket i reservoaret faller, noe som fører til lavere produksjon. Det har også kommet stadig mer vann i produksjonsstrømmen, i tillegg til at sand er et stadig større problem.
Les også: Dette er verdens største oppjekkbare rigg
Unikt separasjonssystem
Løsningen er derfor å bygge et undervannssystem på omtrent 900 meters dyp. Her blir først gassen separert fra produksjonsstrømmen, vannet fjernet fra tungoljen, og sanden tatt hånd om.
Når gassen er separert, sendes den tilbake til plattformen igjen sammen med oljen, mens vannet blir pumpet inn i reservoaret igjen for å opprettholde trykket.
Det er FMC som leverer utstyret til Petrobras i det som kalles verdens største subseautbygging. Dette er det femte feltet i verden som bruker denne teknologien, men det har altså ikke blitt gjort i denne skalaen før.
Les også: Dette er verdens 11 største oljeselskaper
Spenning her hjemme
På norsk sokkel er det mest beslektede prosjekt Aker Solutions og Statoils gasskompresjonssystem som skal skape nok trykk til å få ut den resterende gassen fra Midgard- og Mikkel-gassreservoarene på Åsgard-feltet.
Systemet kommer i form av en havbunnsstruktur med to tørrgasskompressorer, to pumper, to væskeutskillere og fire kjølere som skal plasseres nær brønnhodene på Midgard.
Budsjettet for prosjektet er 16 milliarder kroner. Regnestykket er at den ekstra gassen man får ut vil være verdt i underkant av 170 milliarder kroner med dagens oljepris.
Les også: Her går aktivister om bord på Karahav-riggen
Den våte drømmen
Gasskompresjonssystemet er det første steget mot den komplette havbunnsfabrikken, som kan bli det neste store eventyret for norsk oljeindustri.
Slike fabrikker åpner blant annet for utvinning på steder der man vanligvis ikke kommer til – som under isen, på felt svært langt fra land eller på store dyp.
De er oljeselskapenes våte drøm, fordi de på sikt kan erstatte plattformer og menneskene om bord. Rammen er på plass, men fremdeles mangler innmaten. Målet er å ha den første kompressoren på Åsgard-feltet i gang januar 2015.
Les også:
BP måtte skifte 3000 muttere og bolter på Skarv
