Investor Jens Ulltveit-Moe mener oljeindustrien nå befinner seg i samme situasjon som det Kodak gjorde da digitalkameraene begynte å komme. Han mener også det er uaktuelt å bygge ut nye funn i Barentshavet. (Foto: Peder Qvale)

ISKANTEN

– Det er uaktuelt med nye, store utbygginger i Barentshavet

Oljeindustrien er i en Kodak-situasjon, mener Jens Ulltveit-Moe.

I dag var både olje- og energiminister Tord Lien (Frp), Ola Elvestuen (V) og Terje Aasland (Ap), Statoils Arktis-sjef Rúni Hansen og investor Jens Ulltveit-Moe samlet for å debattere problematikken rundt oljeutvinning i nærheten av iskanten.

De fem var på Litteraturhuset i Oslo, på et arrangement i regi av Fremtiden i våre hender, WWF og Greenpeace.

Temperaturen var tidvis høy.

Både Elvestuen og Aaasland advarte mot utvikling i Barentshavet sett fra et klimaperspektiv, mens Lien, i likhet med Statoil – fremholdt at Barentshavet kan ha en rolle å spille i en verden som trenger stadig mer energi.

I tillegg ble myndighetenes «forutsigbare rammeverk» for oljeindustrien debattert, fortrinnvis av politikerne – som ikke klarte å unngå å gi hverandre stikk om den politiske behandlingen av Utsirahøyden.

Les også: 25 prosent av all uoppdaget olje i verden kan ligge bak iskanten

Uaktuelt med utbygginger

Teknisk Ukeblad snakket med investor Ulltveit-Moe etter debatten. Han mener man i helhet bør holde seg unna Barentshavet.

– Det er uaktuelt med nye, store utbygginger i Barentshavet sett fra et økonomisk perspektiv. Funn som blir gjort nå kan ikke bygges ut før det har gått 15 år, og hva oljeprisen er da vet vi ikke. Jeg tror også klimabevisstheten i verden vil også ha økt så mye på det punktet at kvoteprisene vil være høye. Det betyr at nettoen fra Barentshavet, selv med en økt oljepris, vil være så lav at det blir tapsbringende, sier han.

– Det er også galt for landet vårt med tanke på den langsiktigheten vi har. Hvis oljen som utvinnes er verdiløs mellom 2040 og 2060, er ikke det langsiktig nok, mener han.

Les også: Derfor er oljeprisen i fritt fall

Andre skattebetingelser

– Skal man da bare legge bort hele diskusjonen om utvinning i Barentshavet, til tross for funn som Lundins Alta-funn i forrige uke?

– Vi har allerede funn som ikke blir bygget ut. Shtokman er et enormt felt som ikke blir bygget ut. Johan Castberg kan bli stoppet hvis det ikke kommer gode nok skattebetingelser. Det kan godt være at Lundins funn skal bygges ut, men da tror jeg argumentet om at det ikke skal være skattesamhørighet mellom Nordsjøen og Barentshavet er sentralt. Samfunnet skal ikke ta risikoen for utbygging i Barentshavet, det bør private investorer ta seg av, sier han.

IEA tenker annerledes

Olje- og energiminister Tord Lien sier i en knapp kommentar til Teknisk Ukeblad at han ikke vil mene så mye om synspunktene til Ulltveit-Moe.

– Det å være så krystallklar på en så kompleks utfordring har ikke jeg noe behov for å kommentere. Jeg kan ikke kommentere hvordan markedssituasjonen vil utvikle seg i et 40-års perspektiv. Men jeg vet at IEA (det internasjonale energibyrået, journ.anm) sier at det både vil være behov for betydelige olje- og gassvolumer i et svært langt perspektiv og at det også er mulig å få det til innenfor rammene i togradersscenariet. Jeg får bare notere meg at Ulltveit-Moe er uenig, men jeg kan ikke mene så mye om det han sier, sier han.

Les også: Slik kan Barentshavet se ut i 2030

Olje- og energiminister Tord Lien. NTB scanpix

Samme situasjon som Kodak

Ulltveit-Moe, som riktignok har tapt 2,7 milliarder kroner på sin biodrivstoffsatsing i Brasil siden 2007, mener oljeindustrien er i samme båt som det Kodak var da digitalkameraene begynte å gjøre sitt inntog.

– Jeg mener oljeindustrien nå er i samme situasjon som Kodak var. Man ser at de elektroniske kameraene kommer, men hele organisasjonen tviler på det. Så ender det opp med at man går konkurs. Man er inne i et skifte nå, men man ser det ikke. Jeg mener det skiftet allerede er i gang. Vi må bygge ut mer vann og vind for å utvikle oss i en annen og nødvendig retning, sier han.

– Det kan godt være mine resonnementer er feil. Det vet vi om 20-30 år. Men det at resonnementer som dette eksisterer påvirker investorene i oljeselskapene. Nå ser vi at aksjeprisen i oljeselskapene er lavere enn indeksutviklingen generelt for aksjer, mens det i alle år før har vært motsatt, sier han.

Les også:

– 2-4-ordningen vil ikke fungere i Arktis

– Norge har hatt uvanlig flaks de siste ti årene. Lite tilsier at det skal fortsette

Disse værfenomenene gjør Barentshavet svært vanskelig for oljeindustrien