E18 ÅS - SKI

Denne radartraktoren «pløyer» frem minner fra fortiden langs nye E18

Arkeologene undersøker traseen til det kommende gigantprosjektet i en fei.

Regnet pøser ned på jordene ved Skuterud gård. Noe som ved første øyekast kan ligne en litt avansert sittegressklipper, «børner» runde på runde der ute.

Ved hjelp av geofysikk er arkeologene i gang med å undersøke traseen til den kommende motorveien gjennom Ski og Ås – et av de virkelig store samferdselprosjektene her til lands de nærmeste årene. Og det skjer raskt.

– Vi startet her i går, og gjorde en grovprosessering på ettermiddagen. Det virker til å være et stort antall groper – kanskje kokegroper, sier arkeolog Manuel Gabler ved Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection, som eier «traktoren».

Ved hjelp av motoriserte georadar- og magnetometersystemer skal han i løpet av uken undersøke et område på totalt 8,5 hektar.

Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku), Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune.

– Det vi prøver å finne ut er om denne metoden kan supplere eller eventuelt erstatte tradisjonell arkeologisk registrering, der man vanligvis graver lange store sjakter, sier arkeolog Monica Kristiansen ved Niku.

Les også: Se hva arkeologene fant ved Follobane-traséen

På kulturminnejakt

Arkeolog Anne Herstad i Akershus fylkeskommune karakteriserer jordet og området rundt som «et fantastisk kulturminnelandskap», mens hun peker i flere retninger rundt oss.

Her er det tidligere funnet 30 gravhauger. Det er funnet kokegroper fra eldre jernalder og kulturlag med flint og keramikk fra tiden rundt neolitikum og bronsealder.

Det er også observert overpløyde gravminner på flyfoto fra 90-tallet. På grunn av landskapet er det sannsynlig at det har ligget hus og bosetning fra jernalder tett ved gravene, og man kan se for seg at gravfeltene kan ha hatt store kokegropfelt knyttet til seg.

– Dette jordet vil bli taket til en av tunnelene på den kommende E18. En av grunnene til at veien skal gå i tunnel, er de mange kulturminnene vi har her, sier Herstad, som er prosjektleder for arkeologenes E18-registrering i Follo.

Effektivisering

Fylkeskommunen har ansvaret for å påvise kulturminner under dyrket mark. De skal så vurdere om veiprosjektet vil påvirke områdets kulturminner.

Vanligvis gjøres dette altså ved hjelp av såkalt «maskinell søkesjakting», der gravemaskiner fjerner det øverste laget med matjord for å finne spor etter menneskelig aktivitet.

Herstad tror radarmetoden kan bidra til mindre slitasje på kulturminnene, og gjøre at tidkrevende arkeologiske utgravninger ikke legger beslag på bondens jord over lang tid.

 – Vi har mulighet til å komme inn med gravemaskin hvis det er uklarheter i hva radaren faktisk finner. I tillegg kommer vi til å «sjakte» ved det ene tunnelinnslaget. Da vil vi kunne avkrefte eller bekrefte radarens resultater, sier Herstad.

Les også: 135 år gamle håndmurte rør holder møkkavannet unna Oslo

Arkeologenes «ekkolodd»

Radarmetoden er blitt testet ut i forbindelse med forskningsprosjekter i andre deler av landet.

Det er også brukt i en rekke prestisjeprosjekter i utlandet, slik som i Stonehenge i England. Det er imidlertid første gang storskala geofysikk brukes i forbindelse med et større veiprosjekt i Norge.

Georadaren fungerer ved at man sender radarsignaler ned i bakken, hvor de reflekteres i jordsmonn med ulike geofysiske egenskaper.

Hardpakkede områder, slik som sammenpressede gulvflater eller sammenhengende områder bestående av stein, vil reflektere mer energi tilbake til instrumentet enn for eksempel fyllmassene i en grop.

Ved å måle hvor lang tid det tar før signalene når tilbake til instrumentene oppe på overflaten kan man på denne måten bedømme dybden ned til objektene. På denne måten kan man si at en georadar i prinsippet fungerer litt som et ekkolodd.

Selv om teknologien i seg selv ikke er ny, er det først i de senere år at det har blitt mulig å ta i bruk såkalte flerkanalssystemer, der flere enkeltsensorer er plassert ved siden av hverandre.

Georadarsystemet har hele 17 radarantenner med 8 centimeter avstand, noe som gjør at systemet til en hver tid dekker 128 centimeter i bredden.

Les også: Bru over «ingenting» er så viktig at den stopper togtrafikken

Magnetometer

For å kunne danne seg et best mulig bilde av hva som befinner seg under bakken, benytter arkeologene flere ulike geofysiske metoder som kompletterer hverandre:

Ved hjelp av et magnetometer måler de også ørsmå magnetiske variasjoner i bakken. Disse variasjonene kan oppstå som et resultat av menneskelig aktivitet, spesielt der man har tatt i bruk varme.

Strukturer som for eksempel ildsteder og kokegroper vil således kunne oppdages ved hjelp av et magnetometer.

Ansamlinger av steiner som har høyere magnetiske verdier enn områdene rundt vil også kunne registreres, og på denne måten kan man i enkelte tilfeller oppdage kjernerøyser fra utpløyde gravhauger eller steinpakninger i stolpehull der det har stått hus.

Magnetometersystemet består av 6 sensorer. På grunn av den tette plasseringen av sensorene, får vi svært høyoppløselige bilder av undergrunnen.

Dette er viktig dersom man skal ha mulighet til å spore mindre strukturer slik som eksempelvis stolpehull fra langhus.

Tidkrevende likevel

Det er fortsatt et stykke arbeid å gjøre før endelig forslag til reguleringsplan for E18 mellom Retvet og Vinterbro er klar.

Forslaget ventes å foreligge høsten 2015, med mulighet for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren 2016. Forventet byggestart er 2018.

For arkeologene er det viktig å ligge i forkant, slik at de har god tid til å gjennomføre undersøkelsene. Store deler av arbeidet vil fortsatt foregå tradisjonelt, tross de nye metodene.

Så langt er denne typen avansert kartlegging fortsatt på forskningsstadiet her i landet. Men Vegdirektoratet har lenge ønsket å effektivisere kulturminnearbeidet.

På oppdrag for direktoratet har Niku tidligere  gjort et forprosjekt der det redegjøres for hvilke arkeologiske metoder som kan være aktuelle å benytte i forbindelse med arkeologisk registreringsarbeid, samt kartlegge behov for videre utvikling og forskning på dette området.

Les også:

Dette er Norges ti største samferdselsprosjekter

Geologer frykter at ny bybanetrasé vil senke Bryggen i Bergen

Frykter at byggeboomen i Bjørvika gjør at fundamentene på gamle bygårder råtner