PILLESJEKK MED TIPPEKORT: Du må fortsatt hente medisinen din på apoteket. Men blant annet ved hjelp av smartkort fra Buypass slipper du i det minste å tenke på at hunden kan spise papirresepten. (Bilde: Leif Hamnes)
INFORMASJONSFLYT: Oversikt over (noen av)instansene som på ulike måter har måttet utvikle fullintegrerte løsninger fra sine fagsystemer opp mot eResept. (Bilde: Helsedirektoratet)
INFORMASJONSFLYT 2: Oversikten over var illustrerende nok ikke tilstrekkelig for å formidle kompleksiteten i prosjektet til fulle. Her en oversikt som går mer i detalj på legemiddelsiden. (Bilde: Helsedirektoratet)

D-dag for e-resept

  • IT

eResept

  • Prosjektet startet høsten 2005. 300 millioner kroner, rundt 210 av dem offentlige, er spyttet inn.

  • Resepten skal ikke lenger ned på papir, men sendes elektronisk til en sentral database, og videre til apoteket. En melding går tilbake samme vei, og ender opp i pasientens elektroniske pasientjournal (EPJ).

  • Pasientene bruker eID til å identifisere seg på mineresepter.no, hvor de får oversikt over egen medisinbruk.

  • Alle instanser får samme informasjon, og Legemiddelverkets FEST-database erstatter dagens papirbaserte legemiddelhåndbok for legene.
  • E-resept skal være landsdekkende i løpet av 2013. Opprinnelig dato var januar 2010.
  • Utrullingen starter 6. juni i Hordaland, med de fire kommunene Stord, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad.
  • Fra august til november vil 25 flere kommuner i Hordaland føye seg til. Deretter står Vestfold for tur.

Elektronisk ID (eID)

  • Mangel på elektronisk ID med høy nok sikkerhet har sinket offentlige innbyggertjenester i årevis, og er en sterkt medvirkende årsak til at direktoratet Difi i sin tid ble opprettet.
  • Den såkalte ID-porten ble opprettet for å slippe til private løsninger i tillegg til statens egen MinID.
  • Buypass, mest kjent for sine tippekort, og Commfides gikk i fjor vår seirende ut av kampen om å levere eID.

  • Velkjente BankID ble derimot kontroversielt vraket, fordi teknologien ikke inneholdt meldingskryptering – og dermed ikke tilfredsstilte kravene for å håndtere personsensitive opplysninger.
  • Løsningene fra Buypass og Commfides ble meldt ferdig utviklet i slutten av mars.

Mer er på vei

Spesielt innen helsesektoren står flere tjenester på trappene med eID på plass, om enn med noe uklar tidshorisont.

  • Kjernejournal: Du får selv tilgang til kritisk legeinformasjon (eks. allergier og vaksiner).
  • Tilgang til pasientdata på tvers av ulike helsesystemer, allerede lovpålagt gjennom stortingsvedtak i 2009.
  • Elektronisk frikort.

La oss være ærlige: 6. juni 2011 vil vel neppe gi samme gjenklang i historien som hendelsene på Normandies strender på samme dato i 1944.

Men når det er sagt: Snakker vi om norske offentlige it-tjenester, er det store ting som på selveste D-dagen slippes løs i stort format:

  • Elektronisk ID (eID) med høyeste sikkerhetsnivå (tidligere kalt nivå 4 – påkrevd for utveksling av personsensitive data).
  • Og som en hyggelig konsekvens av det første: eResept, eller papirløs reseptformidling – den første store publikumstjenesten på nett som takler nettopp slike sensitive personopplysninger.

– Kronglete vei

ID-porten, statens påloggingsportal til offentlige tjenester på nett, har vært der ei stund.

Innlogging på høyeste sikkerhetsnivå (tidligere kalt nivå 4) er noe ferskere (se faktaboks for mer om eIDs brokete historie).

Les også: Fritt valg av elektronisk ID

Spanderer eID på kommunene

Det helt nye er at det i dag altså rulles ut en nasjonal tjeneste som tar de nye mulighetene skarpt i bruk.

– Det er helt riktig. Det har vært en lang og kronglete vei, og det er veldig deilig at vi nå får tjenester på høyeste sikkerhetsnivå i tillegg til 2,5 millioner brukere på nivå 3. Selve tjenesten heter Mineresepter.no – og betydningen er stor fordi dette er i front på en bølge av tjenester på nivå 4 innen blant annet helse, Nav og trolig Lånekassen, sier direktør Hans Christian Holte i direktoratet for IKT og forvaltning (Difi).





«Helvete på jord»

«Kronglete vei» kan sies om både eID og eResept.

Parkerer både BankID og Buypass

Der Sverige og Danmark innførte elektroniske resepter gradvis over flere år fra lokal til nasjonal skala, valgte Norge å gjøre det store eResept-løftet i én operasjon.

I den første piloten, i Hedmark i 2008, grep fylkeslegen inn og stanset prosjektet etter at fortvilte leger kalte pilotmiljøet «et helvete på jord».

Les også: Liten tue veltet stor pilot

Kampen mot IT-fiaskoene

Profdoc var den gang forsinket med programvaren for elektronisk pasientjournal (EPJ), og sendte dermed også selve eResept-forsøket noe uforskyldt ut i kaos.





Mangler sykehusene

Disse EPJ-problemene er løst i dag, men vil like fullt være bøygen når sykehusene skal kobles på.

20 prosent av landets resepter skrives nemlig ut i her, hvor andre EPJ-leverandører dominerer markedet – og hver leverandør må gjøre utviklingsarbeid opp mot eResept.

Det er fortsatt ikke avklart hvordan denne innføringen skal foregå.

– Man skal ikke undervurdere kompleksiteten i disse e-helseprosjektene. Vi må anerkjenne at forsvarlig innføring tar tid, sier divisjonsdirektør Christine Bergland i Helsedirektoratet.





Komplisert

Kompleksiteten Bergland ikke vil undervurdere, kan illustreres gjennom antallet deltakere i prosjektet:

Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Den norske legeforening, Apotekforeningen, Nav og alle helseforetakene har sine roller.

I tillegg har vi en skokk av private deltakere på utviklingssiden: ErgoGroup, Profdoc, Infodoc, Hove, Computas, NAFData og Ardis. Og kanskje noen vi har glemt.

Informatikkprofessor Ole Hanseth fra UiO er blant dem som har ment at prosjektet har vært for stort, og med for mange aktører.

Ny optimisme

Et nytt pilotprosjekt ble like fullt satt i gang i vestlandskommunen Os for ett år siden, og senere også i bymiljø i Larvik.

Les også: Pillesjekk med tippekort

Denne gangen har ting gått etter planen, konkluderte en uavhengig evalueringsrapport fra PricewaterhouseCoopers (PwC) i mai.

– Evalueringen dokumenterte viktige erfaringer som gjør oss bedre forberedt foran nasjonal utbredelse. Rapporten viser at vi har lagt bak oss en vellykket utprøving, og at selve overgangen fra papirresepter til e-resepter har vært relativt enkel både for helsepersonell og pasienter, sier avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet.