La oss være ærlige: 6. juni 2011 vil vel neppe gi samme gjenklang i historien som hendelsene på Normandies strender på samme dato i 1944.
Men når det er sagt: Snakker vi om norske offentlige it-tjenester, er det store ting som på selveste D-dagen slippes løs i stort format:
- Elektronisk ID (eID) med høyeste sikkerhetsnivå (tidligere kalt nivå 4 – påkrevd for utveksling av personsensitive data).
- Og som en hyggelig konsekvens av det første: eResept, eller papirløs reseptformidling – den første store publikumstjenesten på nett som takler nettopp slike sensitive personopplysninger.
– Kronglete vei
ID-porten, statens påloggingsportal til offentlige tjenester på nett, har vært der ei stund.
Innlogging på høyeste sikkerhetsnivå (tidligere kalt nivå 4) er noe ferskere (se faktaboks for mer om eIDs brokete historie).
Les også: Fritt valg av elektronisk ID
Det helt nye er at det i dag altså rulles ut en nasjonal tjeneste som tar de nye mulighetene skarpt i bruk.
– Det er helt riktig. Det har vært en lang og kronglete vei, og det er veldig deilig at vi nå får tjenester på høyeste sikkerhetsnivå i tillegg til 2,5 millioner brukere på nivå 3. Selve tjenesten heter Mineresepter.no – og betydningen er stor fordi dette er i front på en bølge av tjenester på nivå 4 innen blant annet helse, Nav og trolig Lånekassen, sier direktør Hans Christian Holte i direktoratet for IKT og forvaltning (Difi).
«Helvete på jord»
«Kronglete vei» kan sies om både eID og eResept.
Parkerer både BankID og Buypass
Der Sverige og Danmark innførte elektroniske resepter gradvis over flere år fra lokal til nasjonal skala, valgte Norge å gjøre det store eResept-løftet i én operasjon.
I den første piloten, i Hedmark i 2008, grep fylkeslegen inn og stanset prosjektet etter at fortvilte leger kalte pilotmiljøet «et helvete på jord».
Les også: Liten tue veltet stor pilot
Profdoc var den gang forsinket med programvaren for elektronisk pasientjournal (EPJ), og sendte dermed også selve eResept-forsøket noe uforskyldt ut i kaos.
Mangler sykehusene
Disse EPJ-problemene er løst i dag, men vil like fullt være bøygen når sykehusene skal kobles på.
20 prosent av landets resepter skrives nemlig ut i her, hvor andre EPJ-leverandører dominerer markedet – og hver leverandør må gjøre utviklingsarbeid opp mot eResept.
Det er fortsatt ikke avklart hvordan denne innføringen skal foregå.
– Man skal ikke undervurdere kompleksiteten i disse e-helseprosjektene. Vi må anerkjenne at forsvarlig innføring tar tid, sier divisjonsdirektør Christine Bergland i Helsedirektoratet.
Komplisert
Kompleksiteten Bergland ikke vil undervurdere, kan illustreres gjennom antallet deltakere i prosjektet:
Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Den norske legeforening, Apotekforeningen, Nav og alle helseforetakene har sine roller.
I tillegg har vi en skokk av private deltakere på utviklingssiden: ErgoGroup, Profdoc, Infodoc, Hove, Computas, NAFData og Ardis. Og kanskje noen vi har glemt.
Informatikkprofessor Ole Hanseth fra UiO er blant dem som har ment at prosjektet har vært for stort, og med for mange aktører.
Ny optimisme
Et nytt pilotprosjekt ble like fullt satt i gang i vestlandskommunen Os for ett år siden, og senere også i bymiljø i Larvik.
Les også: Pillesjekk med tippekort
Denne gangen har ting gått etter planen, konkluderte en uavhengig evalueringsrapport fra PricewaterhouseCoopers (PwC) i mai.
– Evalueringen dokumenterte viktige erfaringer som gjør oss bedre forberedt foran nasjonal utbredelse. Rapporten viser at vi har lagt bak oss en vellykket utprøving, og at selve overgangen fra papirresepter til e-resepter har vært relativt enkel både for helsepersonell og pasienter, sier avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet.
