Rederiet Knutsen trodde de hadde funnet en billig måte å hindre utslipp av miljøskadelige VOC-gasser fra skytteltankere, men det har vist seg at teknologien ikke fungerer som lovet. (Foto: Rederiet Knutsen)

FLYKTIGE ORGANISKE FORBINDELSER (VOC)

Brukte teknologi som ikke fungerte i fem år

Oljenæringen ble advart i 2010.

FLYKTIGE ORGANISKE FORBINDELSER (VOC)

  • VOC slippes blant annet ut ved behandling av råolje og bensin, og ved bruk av oljeholdige eller løsemiddelbaserte produkter som maling og lakk.
  • Fra olje- og gassindustrien vil mye av utslippene være etan, propan og butan. 
  • Norge må i henhold til Gøteborgprotokollen holde utslippene av NMVOC (NM betyr «bortsett fra metan») under 131.000 tonn i 2020. I 2014 var NMVOC-utslippene omtrent 140.000 tonn. Det er en kraftig nedgang fra toppåret 2001, da utslippet var ca. 390.000 tonn.
  • Utslipp av VOC danner bakkenært ozon. Ozon dannes når nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (VOC) reagerer med hverandre under påvirkning av sollys.
  • Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. 
  • Ozon reduserer også plantenes fotosyntese og vekst, og aldring og bladfelling framskyndes.
  • Ozon sammen med nitrogendioksid (NO2) og svoveldioksid (SO2) reduserer også materialers styrke og holdbarhet.
  • Ozon er også en klimagass som bidrar til økt global oppvarming.
  • I tillegg omdannes VOC-gassene gradvis til CO og videre til CO2. De vil dessuten også endre kjemien i atmosfæren slik at andre drivhusgasser får en lengre oppholdstid og dermed større klimaeffekt.
  • Utslipp fra olje- og gassutvinning vil i tillegg til VOC inneholde metan som er en svært potent drivhusgass.

Kilder: Miljødirektoratet, Miljøstus.no, Nilu

Som Teknisk Ukeblad har omtalt, virker rederiet Knutsens KVOC-teknologi for reduksjon av flyktige organiske forbindelser (VOC) langt dårligere enn oljenæringen har hevdet.

Det har gjort at skytteltankerne på sokkelen i fjor overskred myndighetenes utslippsgrense kraftig

I tillegg til å gi økt global oppvarming gjør VOC-gasser at det dannes bakkenær ozon. Det kan blant annet gi folk astma og hodepine, føre til svekkede avlinger og redusere materialers styrke og holdbarhet (se faktaboks).

Skulle hindre koking

Rederiet Knutsens KVOC-teknologi skulle redusere VOC-utslippene ved å øke diameteren på tilførselsrørene for å unngå at lave trykk i rørsystemet om bord i bøyelastere gjør at oljen koker og VOC-gasser dannes.

VOC-industrisamarbeidet Vocic, hvor selskapene som løfter olje på norsk sokkel er med, hevdet fra 2009 og utover at den relativt billige KVOC-teknologien reduserer utslippene med minst 50 prosent.

Tallet har de fra en rapport fra konsulentselskapet Scandpower fra 2008. Scandpower hadde tatt utgangspunkt i testmålinger gjennomført av Marintek, som er en del av Sintef.

Les også: Borerigger har 500.000 sensorer som ikke brukes. Disse vil GE nå utnytte

–  Ikke i nærheten av 50 prosent

Scandpower viste til at Marintek og rederiet Knutsen var uenige om tolkningen av testmålingene, og at de i påvente av en uavhengig vurdering fra Det Norske Veritas (DNV) ville bruke tallet 50 prosent, siden dette skulle være «i det nederste området av Marinteks tolkning av resultatene».

Dette var Marintek imidlertid svært uenig i.

Det er «vanskelig å se at KVOC kan ha en virkningsgrad som er i nærhet av 50 prosent», advarte Marintek i et brev til Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) (som siden er blitt til Miljødirektoratet) i mars 2010.

I et notat til Klif om saken understreket Marintek at målingene de hadde gjennomført av KVOC-teknologien, ga for spinkelt datagrunnlag til å kunne trekke konklusjoner om KVOCs virkningsgrad.

Men Marintek skrev at utslippsmålinger på samme skip ved lasting gjennom tradisjonelle dropprør og gjennom KVOC ga «omtrent samme utslippsfaktorer». Altså at teknologien ikke virket.

Det skulle imidlertid ta fem år før Vocic kom til samme konklusjon.

Det gjorde de i sin årsrapport i mars 2015, der det heter at virkningsgraden ved KVOC-teknologien alene, uten økt tanktrykk, er «lav eller ikke til stede».

Vedlikehold nedprioriteres offshore: Vedlikehold nedprioriteres offshore: – De pisser i buksa for å holde varmen

Uenige om opprinnelsen

Konklusjonen på Scandpowers rapport fra 2008 var derimot at KVOC burde vurderes som beste tilgjengelige teknikk for å redusere VOC-utslippene.

Alternativet til den passive KVOC-teknologien var absorpsjonsteknologien og kondensasjonsteknologien. Disse aktive teknologiene har god virkningsgrad, men er langt dyrere enn KVOC.

I sin vurdering av KVOC-teknologien i 2009 ga også DNV støtte til at KVOC-teknologien fungerer, men kom ikke med noe tall for virkningagraden.

Uenigheten bunnet i ulik oppfatning av hvordan mesteparten av VOC-gassene dannes. DNV hevdet at det meste av VOC-gassene ble utskilt som følge av lavt trykk i tilførselsrørene slik at oljen koker.

Dette var Marintek uenig i. De mente KVOC-teknologien fungerer dårlig nettopp fordi det meste av frigivelsen av VOC-gassene ikke skjer i dropprøret, men etter at oljen har kommet i tankene, blant annet som følge av skipets rulling og stamping.

Les også: Dette selskapet tjener på at Statoil skal spare

Lange rør

Marintek var ikke uenig i at VOC-gass vil frigis i et dropprør når trykket er lavt, og at VOC-utslippet vil bli stort dersom dropprøret ender over bunnen i en tank.

Men Marintek understreket at på de aller fleste skytteltankere gjør ikke dropprørene det. Rørerne til tankene lengst unna er 50 til 100 meter.

Dersom rørene er lange nok, trykket høyt nok og turbulensen stor nok, vil oljen være i likevekt når den forlater røret og strømmer inn i tankene, påpekte Marintek.

Forskningsinstituttet understreket dessuten at det befinner seg mye VOC i skipets tanker etter utlossing. Mengden VOC-gass frigitt fra oljen under lasting reduseres mye når partialtrykket av VOC i tankatmosfæren er høy før lastingen begynner.

Marintek vant imidlertid ikke gjennom med sine argumenter. Godkjennelsen av KVOC-teknologien gjorde at det ble bygget båter med renseteknologi som ikke virker.

Av de 19 skytteltankerne som opererte på norsk sokkel i fjor, hadde fire kun KVOC-teknologi, sju KVOC-teknologi i kombinasjon med økt tanktrykk, mens åtte hadde aktive VOC-reduksjonsanlegg.

Språkbråk på sokkelen: Språkbråk på sokkelen: Måtte ty til ordbok for å forstå jobben

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oljenæringen syntes de aktive måtene å redusere VOC-utslipp fra skytteltankere var for dyre, og satte sin lit til rederiet Knutsens KVOC-teknologi. Den viste seg å ha ingen eller svært lav virkningsgrad. Rederiet Knutsen

Forsvarer valget

Formann i Vocic, Karl Ingvar Jørgensen, forsvarer at de på det daværende tidspunkt tok utgangspunkt i at virkningsgraden skulle være 50 prosent, selv om dette senere viste seg å være feil.

– Vi laget et veid gjennomsnitt av enkeltpunktmålingene DNV hadde fått gjennomført. Disse viste en virkningsgrad som var en god del høyere enn femti prosent. Så tok vi beslutningen om å gå ned til femti prosent for å være på den sikre siden, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han sier samarbeidet mellom rederiet Knutsen og Marintek om verifiseringen av KVOC-teknologien ble brutt fordi de ikke var enige om målingene og forutsetningene for målingene.

– Marintek har hele tiden hevdet at teknologien ikke fungerer. Men så var det et møte med Klif det ble forklart hvordan man kom fram til de 50 prosentene, og Klif aksepterte da at de 50 prosentene ble brukt, sier Jørgensen.

Hadde dårlig samvittighet: Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien

Nytt måleprogram

Sjefingeniør Bjørn A. Christensen i Miljødirektoratet forsvarer at 50 prosents virkningsgrad ble lagt til grunn. Han understreker at det var veldig få målinger Marintek baserte sin rapport på, noe som ga et usikkert resultat.

– Marinteks målinger var den viktigste grunnen til at vi begynte å stille spørsmål ved virkningen av KVOC-teknologien. Vi stilte derfor krav om å få på plass et nytt måleprogram så snart som mulig i tillatelsene som ble gitt i 2011. Men det tok tid før måleprogrammet kom i gang og før resultatene av målingene ble klare, sier Christensen.

Videre påpeker han at Scandpower og Det Norske Veritas på den ene siden og Marintek på den andre har hatt ulike oppfatninger av KVOC-teknologiens virkningsgrad.

Derfor var det ifølge Christensen viktig å komme skikkelig til bunns i saken gjennom grundige målinger før noen endelig konklusjon ble trukket.

Les også: Tror på havbunnsfabrikk i Nordsjøen – ikke i Arktis

Vanskelig å måle

– Men var det nødvendig at det skulle ta så mange år?

– Det var en god del praktiske problemer med å få måleprogrammet til å fungere, og det er mange variabler som kan påvirke måleresultatene. Det måtte måles på mange ulike båter, på ulike typer VOC-reduserende teknologi, på ulike typer olje og under helt forskjellige værforhold. Derfor har det ikke vært lett å få raske svar. Det måtte også gjøres modifikasjoner i måleprogrammet underveis, som har vært tidkrevende. Det var først våren 2014 Vocic kom til oss med resultater som de mente de kunne være trygge på, sier Christensen.

– Sett i etterpåklokskapens lys, burde dere krevd enda mer fortgang i saken?

– Det at det har tatt lang tid å få på plass måleprogrammet, er litt utenfor vår kontroll. Vi kunne kanskje ha presset enda hardere på. Men det å etablere er såpass stort og omfattende måleprogram er en betydelig jobb. Vi ville vente til vi var trygge på grunnlaget, sier Christensen.

Les også: Denne boreroboten kan endre oljeindustrien