Haugesund-selskapet Mera skal levere sin teknologi for tilstandsovervåking av hydrauliske systemer til blant andre Statoils spareprogram. Gründer Erling Iversen forklarer at sensorene fungerer ved at de måler endringer i oljestrømmen. (Foto: Ina Steen Andersen)

KRISEPROFITØRENE

Dette selskapet tjener på at Statoil skal spare

Leverer teknologi til Step-programmet.

KRISEPROFITØRENE

  • Et oljemarked i nedoverbakke fører til krise. Tusenvis mister jobben, færre prosjekter blir gjennomført, de store selskapene sparer penger, og inntektene til statskassa daler. Men for enkelte er det ingenting som en god krise.
  • Nye kostnadsbesparende løsninger er sårt tiltrengt noe som gjør at de små teknologiselskapene kan få innpass hos oljeselskapene.
  • Samtidig gir krisen oljeselskapene en anledning til å utnytte teknologi, innovasjon og menneskelige ressurser på en mer helhetlig måte.
  • I denne artikkelserien får du møte teknologiselskaper og andre som tjener penger mens andre taper, og lese om hvordan de lykkes.
  • I tillegg får du lese om generelle og konkrete besparelser oljeselskapene gjør for å bli mer kostnadseffektive.
  • Andre saker i serien:
  •  

HAUGESUND: – I gode tider har selskapene hatt lav vilje til å investere i ny teknologi. De har hatt romslige vedlikeholdsbudsjetter. Nå ser vi at den lave oljeprisen presser fram et behov for å redusere kostnadene på dette området. Vår teknologi står midt i dette, sier gründer og teknologidirektør i Mera, Erling Iversen.

Teknologien til selskapet er en tilstandsovervåking av hydrauliske systemer, som forteller når det er noe galt med systemet og det er behov for vedlikehold.

Slik blir det mulig å sette i gang tiltak for problemer umiddelbart, i tillegg til at unødvendig vedlikehold unngås.

– Slik kan det indirekte være med å redusere kostnadene, forklarer Iversen.

Les også: Bekreftet: Nå er det slutt for Yme

Sorterer ut relevant informasjon

Det som skiller teknologien til Mera fra andre som driver med tilstandsovervåking, er er kombinasjonen med software og hardware. Softwaren analyserer og sorterer ut relevant informasjon for brukeren, i stedet for at brukeren må forholde seg til rådata fra sensorenes målinger.

Dersom noe er galt i systemet som overvåkes, kommer et varsel opp på skjermen.

– Det er dette som er vår kjerneteknologi. Det er ikke bare data som kommer inn og samme data som går ut. Vi har utviklet en software som prosesserer alle data som kommer inn, vekter dem, og så filtrerer ut all den uviktige informasjonen. Da sitter du igjen med det du trenger, og det blir mindre ressurskrevende å følge med, påpeker gründeren.

Mera har brukt flere år på å hente inn data fra felt, for å kunne lage best mulige varsler.

Les også om språkbråket på sokkelen:Språkbråk på sokkelen: Måtte ty til ordbok for å forstå jobben

Softwaren analyserer og sorterer ut relevant informasjon for brukeren, i stedet for at brukeren må forholde seg til rådata fra sensorenes målinger. Dermed slipper du rekken med informasjon på skjermen til venstre, og får en enkel sammenstilling som på skjermen til høyre. Dersom noe er galt i systemet kommer et varsel opp her. Ina Steen Andersen

Måler endringer i oljen

Dataene samles inn av smarte sensorer plassert i optimale miljø for innsamling. En liten mengde olje tas ut fra systemet og passerer sensorene, før den pumpes tilbake.

Sensorene ser etter endringer i egenskapen til oljen, blant annet polaritetsendringer som normalt ikke oppstår dersom oljen ikke er påvirket av laster.

– Får du en endring vet du at det er miljøet som er årsak, at en komponent i systemet ikke virker som den skal. Vi kan også se hvilken komponent som problemet gjelder, forklarer Iversen.

Sensorene sjekker også seg selv, for å være sikker på at målingen som er gjort er riktig. Deretter blir dataene sendt videre til sentralen, som så sjekker at sensoren fungerer som den skal. Deretter blir målingene sjekket mot historiske data som er logget, for å se om dette er en feil som har oppstått før, hvor lenge den var i uorden og mer.

Les også: Denne boreroboten kan endre oljeindustrien

– Bedre planlegging

– I dag er dette oppgaver som i stor grad gjøres manuelt. Vår teknologi kan bidra til at brukeren kan endre rutinene. Fra å ta periodiske målinger, så måler vi kontinuerlig. Det gir et mye bedre bilde av tilstanden til systemet, noe som igjen gjør det mulig å planlegge vedlikeholdsarbeid bedre, og dermed også planlegge operasjoner bedre, forklarer Iversen.

Periodiske kontroller av systemet krever også bruk av timer, som kanskje ikke er nødvendige.  

– Og du kan faktisk forringe systemet ved å skru for mye på det, poengterer han.

Av de mest aktuelle hydrauliske systemene for teknologien nevner Iversen boresystemer, kran- og konstruksjonssystemer og topside-systemer for subseainstallasjoner.

Les også: Slik vil de snu opp-ned på subsea-utbygginger

Dataene samles inn av smarte sensorer plassert i optimale miljø for innsamling. En liten mengde olje tas ut fra systemet og passerer sensorene, før den pumpes tilbake. Sensorene ser etter endringer i egenskapen til oljen. Ina Steen Andersen

Med i Step

Mera ble etablert i 2008, og holder til på Killingøy i Haugesund. Selskapet har brukt mye tid og penger på å utvikle teknologien, det er kun seks måneder siden selskapet hadde den endelige utgaven klar. Så langt har de til gode å tjene penger.

Og det måtte en oljekrise til for at bransjen virkelig skulle fatte interesse for teknologien deres.

– I de gode tidene er det mange som har sett at teknologien vår vil være nyttig å ha, men de har ikke trengt å ta stilling til den. Med fallende oljepris og kostnadspress er de nå nødt til å se på denne typen løsninger, mener Iversen.

Blant dem som nå har fattet interesse for teknologien til Mera er Statoil, og deres spareprogram «Statoil technical efficiency programme».

– Som så mange andre teknologiselskaper har vi jobbet mot Statoil i mange år. Nå er vi tatt inn i Step-programmet, og det er veldig kjekt. Nå har vi fått lagt fram og verifisert teknologien vår gjennom dem, poengterer gründeren.

Han understreker at det koster mye å drive teknologiutvikling. Å sikre seg patenter er også kostnadsdrivende.

– Det er nå vi skal begynne å profitere på alle de investeringene som er tatt. Men vi ser at interessen øker og vi ser lyst på det, sier Iversen.

Les også: Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken

Pumpeløsning

I tillegg til systemet for tilstandsovervåking, har det lille selskapet fra Haugesund levert én teknologi til til olje- og gassmarkedet.

Det er en pumpeløsning som sørger for kontinuerlig vedlikehold av væsker i lukkede, trykksatte systemer, og blant annet benyttes i bevegelseskompensasjonen i boresystemer.   

– Dette er systemer som er svært utsatt for slitasje, ettersom det er bindepunktet mellom havbunn og rigg. Alle bevegelser går gjennom disse komponentene. Men det er utfordringer knyttet til at disse er trykksatte. Tidligere har det ikke vært mulig å sirkulere ut forurensingene som slitasjen genererer, uten å stenge ned operasjonen og gjøre det uten trykk, forklarer Iversen.

Pumpeløsningen til Mera derimot holder tett, slik at det er mulig å sirkulere væske gjennom systemet kontinuerlig, selv når det er under trykk.

– Slik øker vi oppetiden på riggen, påpeker han.

Dette systemer selges i dagen gjennom National Oilwell Varco, som en integrert del av deres borepakker.

Les også: De skulle lage noe så vilt og moderne ingen hadde turt før. Så møtte de på et problem