KARRIERE

Blir bedre ingeniører med real matte

Studenter ved HiOA får praktiske oppgaver hentet fra arbeidslivet­.

Reell undervisning: Ingeniøren Arild Aardalsbakke (t.h.) oppdaget at å bruke reelle matteoppgaver fra arbeidslivet bidro til økt motivasjon hos ingeniørstudenter, som Aksel Bonne Øyri (t.v.).   foto: Maria Amelie
Reell undervisning: Ingeniøren Arild Aardalsbakke (t.h.) oppdaget at å bruke reelle matteoppgaver fra arbeidslivet bidro til økt motivasjon hos ingeniørstudenter, som Aksel Bonne Øyri (t.v.). foto: Maria Amelie
22. jan. 2013 - 19:57
Vis mer

– Det er mye mer motiverende å få reelle matteoppgaver. Man får en personlig boost av å løse problemer som ingeniører i næringslivet jobber med til daglig, sier Aksel Bonne Øyri, ingeniør­student ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Treterminsordning

Han er en av mange studenter som har hatt undervisning med Arild Aardalsbakke, både foreleser og ingeniør i Sweco.

Aardalsbakke har undervist på HiOA i snart ti år på tretermins­ordningen. Det er en ordning for ingeniør­studenter som mangler realfag, og som vil ta igjen kunnskapen gjennom et ekstra skolesemester om sommeren.

– Jeg syntes matematikk var veldig vanskelig før. Men da vi fikk tall og oppgaver fra Swecos arbeidshverdag, ble det lettere å forstå hvordan man bruker matematikk i arbeidslivet, sier Bonne Øyri.

Les også: Disse superelevene forgudes av Norges mektigste

Uredd matte

– Jeg har brukt mye tid på å skape en positiv og uredd holdning til realfag i forelesninger. Studentene skal innse at det går an å forstå og bli interessert i til og med veldig tunge og vanskeli­ge fag, som ingeniørmatematikk, sier Aardalsbakke.

Mange av oppgavene som brukes i undervisningen stammer fra virkeligheten. Ingeniøren tok selv en runde på arbeidsplassen og hentet ulike eksempler fra sine kolleger og prosjekter han har vært med på.

– Studentene får se hva slags oppdrag vi får i bedriften og hvordan vi bruker matematiske utregninger for å løse prosjekter. Jeg oppgir til og med timeprisen, og det er ekstra motiverende for mange å komme først i mål, sier Aardalsbakke.

Les også: Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

Halvparten

Bare 46 prosent av ingeniørstudentene på første året på bachelor svarte riktig på en mattetest hvor oppgavene var hentet fra ungdomsskolepensum. Gjennomsnittet for lærer- og økonomi­studenter lå på 41 og 31 prosent, viser matte­testen fra Norsk matematikkråd.

Ifølge studenten Bonne Øyri og foreleseren selv opplever studenter forelesningene som verdifulle.

Høgskolen har tatt i bruk enkelte oppgaver for å øke motivasjonen til studentene gjennom å vise hvordan matematikk er viktig i arbeidslivet.

– Oppgavene handler for eksempel om bygningsfysikk, kondensproblemer på innsiden av taket, ammoniakk som kjølemiddel og hva som skjer hvis det blander seg med oksygen i et rom. Og så regner vi på oppgaver relatert til vei, trafikk­ og bygg, sier Aardalsbakke.

Les også: En av tre klarer ikke enkel matte

Klassisk matte

Knut Mørken sier at noe av de samme tankene ligger bak deres prosjekt Computing in Science Education på Universitetet i Oslo.

– Våre studenter liker matematikk og skal ha en matematikkutdanning. Derfor består en stor del av undervisningen av klassisk matematikk. Men vi må også være villige til å justere innholdet ut ifra virkeligheten som studentene møter der ute. Derfor har ikke grunnemner i matematikk, fysikk og statistikk blitt lettere, men fått nye justeringer.

Mørken sier at de hele tiden får positive tilbakemeldinger fra studenter om at de setter pris på prosjektoppgaver basert på realistiske problemstillinger fra forskning og næringsliv.

– Da er det flott at matematikkundervisningen kobles til virkelige prosjekter. Det bør motivere studentene og få fram helheten i utdanningen bedre.

Partnerskap

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er en interesseorganisasjon for norsk bedrifter. De jobber for å fremme mer kontakt mellom næringsliv og skole på alle nivåer.

– Blant annet oppfordrer vi til at man inngår forpliktende partnerskapsavtaler. Et viktig virkemiddel er professor 2-ordningen i høyere utdanning og lektor 2-ordningen i grunnopplæringen. Fagpersoner fra næringslivet involveres direkte i undervisningen og bidrar til å gjøre under­visningen bedre og mer relevant. Ingeniøren fra Sweco er et godt eksempel på nettopp dette, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO.

Les også:

Toppelevene får egen mattebok

– Ble svett av å se en brøk

Denne appen skal lære deg matte  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.