(Bilde: Konseptfoto)

Berg- og dal-T-bane sparer energi

  • Motor

Berg- og dalbaner bruker høydeforskjeller og potensiell energi til en stor del av sin drift.

Det gjør dem lite energikrevende, og nå skal konseptet prøves ut også til regulær passasjertransport, skriver Tech-On.

Les også: Velger sveitsertog

Høydeforskjeller

Det er selskapene Senyo Kogyo Co Ltd og Senyo Kiko Co Ltd som nå skal prøve ut sin "Eco Ride" på Instituttet for industriell vitenskap (IIS) ved Universitetet i Tokyo.

Transportsystemet benytter høydeforskjeller til å operere, og egne motorer settes inn i oppoverbakkene.

Det gjør at størrelsen og vekten til selve vognene kan reduseres drastisk, siden de ikke trenger egne motorer.

Det fører igjen til at toglinjene, stasjonene og resten av infrastrukturen kan bygges mindre og billigere, og totalkostnaden blir dermed lav.

Driftskostnadene for de lette vognene er også mye lavere.

Les også: NSB vil doble togbruken innen 2020

Billig bygging

Anslått byggekostnad er omtrent 100 millioner kroner per kilometer, rundt en tiendel av kostnaden for en liten T-bane, eller en femtedel av kostnaden for en såkalt monorail.

I tillegg bruker Eco Ride-systemet liten plass, slik at det kan bygges på steder hvor det vanskelig lar seg gjøre å plassere en vanlig trikk eller t-bane.

Eksisterende bygg kan også brukes til stasjoner, ettersom størrelseskravet er lite og driften stille.

Les også: Like mye bensin for lønna i dag

Energigjerrig

Energiforbruket ved halvfulle vogner skal ligge på ca 0,227 MJ per passasjerkilometer.

Til sammenlikning har en vanlig trikk eller t-bane et energiforbruk på ca. 1,0 MJ/passasjerkilometer, en bybuss 1,5 MJ/pkm og en personbil i byen nesten 4,0 MJ/pkm, ifølge en oversikt laget av Framtiden i våre hender.

Les også:

Korte distanser

Produsentene ser for seg Eco Ride som et automatisert transportsystem for distanser opp til 10 kilometer.

Deltakerne i prosjektet er Organisasjonen for utvikling av ny energi og industriell teknologi (NEDO), Universitetet i Tokyo, Det nasjonale laboratoriet for trafikksikkerhet og miljø, Mitsubishi Research Institute og Meidensha Corp.