(Bilde: Stein Jarle Olsen)
(Bilde: Stein Jarle Olsen)

Like mye bensin for lønna i dag

  • Motor

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gått gjennom bensinprisen de siste 10 årene og sammenliknet den med den generelle prisutviklingen.

Stor prisvekst

De fant at bensinprisen i dag er rundt 55 prosent høyere enn i 1998, med en snittpris i mai 2008 på 12,82 kroner, mot 8,28 kroner for ti år siden. I den samme perioden har konsumprisindeksen, som måler den generelle konsumprisutviklingen, kun steget med 22 prosent.

SSB peker også på at råoljeprisen siden 1998 har steget langt mer enn bensinprisen. Råoljen koster nå nesten sju ganger så mye som da, men bensinprisen har ikke steget like mye fordi den i Norge i stor grad består av avgifter til staten.

Les også: Kollektivprisene øker

Like mye bensin for pengene

Men selv om prisene har steget mye, betyr ikke det at vi får mindre bensin for pengene våre. Lønnsveksten de siste årene har nemlig vært så sterk at det i stor grad har veid opp for økningen i bensinpris.

Ifølge SSBs tall har nemlig den gjennomsnittlige månedslønnen for lønnsmottakere i Norge økt med like under 50 prosent fra 1998 til 3. kvartal 2007.

Med et godt lønnsoppgjør i år får vi dermed omtrent nøyaktig like mye bensin for lønna i år som for ti år siden.

Bruker mindre

Når det gjelder husholdningenes totale forbruksutgifter, bruker vi imidlertid mindre til drivstoff i dag. I 1998 gikk nemlig 4,2 prosent av forbruksutgiftene til drivstoff, mens tallet i dag er sunket til 3,2 prosent. Dette viser at husholdningene i dag er betydelig mindre påvirket av økningen i bensinprisen enn hva de var tidligere.

- De som har grunn til å klage over dette, er jo de som bor i distriktene, uten tilgang til kollektivtransport, og hvor bilen er et nødvendig onde, sier transportpolitisk talsmann Hallgeir Langeland i Sosialistisk Venstreparti (SV).

Han mener imidlertid det er positivt at prisnivået gjør at flere velger drivstoffgjerrige biler med lave klimagassutslipp.

- Regjeringen utreder jo også en fraktutjevningsordning nå, en ordning som skal ha en klar distriktsprofil, sier han.

Dyr kollektivtrafikk

Andre transportrelaterte varer og tjenester har også hatt en sterk prisvekst. Kollektivprisene (tog, t-bane og trikk) har økt med 41,3 prosent, mens buss og taxi har gått opp med 55,2 prosent, altså omtrent like mye som bensinprisen.

- Dette synes jeg ikke noe om, og skulle gjerne sett en betydelig reduksjon i prisnivået på kollektivtrafikken. Jeg mener jo prinsipielt sett at kollektivtilbudet skal være gratis, og det er opplagt at dette har et stort potensiale i klimasammenheng, sier Langeland.

- Men dere sitter jo i regjering. Hvorfor skjer det ingenting da?

- Det skjer noe, men det skjer ikke nok. Vi har jo bevilget 100 millioner ekstra i revidert statsbudsjett for å hindre videre prisøkning på kollektivtrafikken. Jeg er imidlertid glad for at regjeringen har bevilget penger til forsøk med ungdomskort, hvor ungdom kan betale 250 kroner og reise så mye de vil med tog, trikk, buss og bane. Dette håper jeg blir utvidet til alle fylker, sier Langeland.

Dyrere strøm

Energiprisene har også økt kraftig, og totalt med over 64 prosent fra 1998 til mai i år.

Vi er imidlertid ikke alene om at prisene øker. Ser vi til våre naboland, har de faktisk opplevd en verre prisøkning enn her. I Sverige har drivstoffprisen økt med 64 prosent siden 1998, i Danmark 77 prosent.

Les også: Digital prisprotest mot Statoil og Shell