Det er solide dimensjoner på stikkontakten i Göteborg havn. Den skal kobles til skipets elektriske tavler uten at skipet går i svart. Systemet er levert av ABB og Cavotec. (Bilde: Karl-Olof Claesson, Rambøll)

LANDSTRØM

Alle viktige havner i Europa må ha landstrøm innen 10 år

EU-krav.

Landstrøm

"Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.

 

Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger. Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.

På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.

På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.

  • Ved å benytte internasjonale standarder, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Standarder

  • Alle de tre internasjonale standardiseringsorganene ISO, IEC og IEEE er blitt enige om standarder både for høyspent og lavspent landstrøm. Høyspentstandarden ble vedtatt i juli 2012.

Her finner du høyspentstandarden.

  • Standard for lavspent tilkobling, det vil si under 1000 volt, ble vedtatt i 2014 og er kalt: «ISO IEC PAS 80005-3: Utility connections in port: Low Voltage Shore Connection (LVSC) Systems – General requirements».

Her finner du lavspentstandarden.

Last ned DNVs klassekrav for landstrøm her.

EU-direktivet om alternativ drivstoff finner du her.  Artikkel 4.5 krever landstrøm innen 2025.

 

Havner med landstrøm i Sverige

Ystad: 5 punkter, 50/60Hz, høyspenning

Gøteborg: 3 punkter, 50Hz, høyspenning

Gøteborg: 1 punkt 60Hz til Stena Lines Tysklands-ferge, høyspenning

Gøteborg: 1 punkt 50Hz til Stena Lines Danmarks-ferge, høyspenning

Karlskrona: 1 punkt 50Hz til Stena Lines Polen-ferge, høyspenning

Trelleborg: 6 punkter 50Hz til Polen-ferger, høyspenning

Stockholm: flere 400V 50Hz tilkoblinger for b.la. Ålands-fergene (Finland)

Kravet kommer fram i et EU-direktiv fra i fjor høst om infrastruktur for alternativ drivstoff innen transportsektoren.

Direktivet er en oppfølging av EUs ambisiøse tiltak for å redusere klimautslipp fra transportsektoren med 60 prosent innen 2050, målt mot 1990-utslipp. Direktivet omfatter alt fra ladestasjoner for elbiler til LNG-bunkring og landstrøm for skip.

Kanaler og sjøhavner

I artikkel 4.5 i direktivet står det at medlemslandene må kunne tilby landstrøm både for skip som seiler på europeiske vannveier samt i havner for havgående skip. For havner som allerede har landstrøm, skal det innen 18. november 2017 tilfredsstille internasjonale, vedtatte standarder for landstrømtilkobling.

Regjeringen svarer ikke direkte at de vil følge direktivet, men opplyser til Teknisk Ukeblad at den vil lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner.

Ny maritim strategi: Ny maritim strategi: Dette er regjeringens 71 tiltak

Roses av miljøminister

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft roste i en tale 27. november i fjor høst Color Line for å gå foran med landstrømanlegg i både Oslo og Kristiansand.

«Å erstatte diesel med landstrøm er et nytt og viktig kapittel i den maritime historieboka og viktig for å redusere klimagassutslippene. Jeg håper at også cruisevirksomheten blant annet i Oslo etter hvert tar landsstrøm i bruk,» sa hun i en tale.

Les også: Dette er Norges første fiskebåt med elmotor

NATURPERLE? Store mengder skipseksos forstyrrere både det visuelle inntrykket av vakre norske fjorder og fjell samt forurenser lufta unødig. Bildet er fra Flåm og inspirerte Eidesvik til å utvikle el-skip.
NATURPERLE? Store mengder skipseksos forstyrrere både det visuelle inntrykket av vakre norske fjorder og fjell samt forurenser lufta unødig. Bildet er fra Flåm. Hommedal .Marit

Jobber med plan

På spørsmål til Klima- og miljødepartementet om landstrøm, blir vi henvist til Samferdselsdepartementet.  

– Planen skal blant annet ta stilling til ulike finansieringsmuligheter og virkemidler for å oppnå økt bruk av landstrøm i norske havner. Dette skal gjøres i samarbeid med havneeierne. Ansvar for oppfølgingen av arbeidet med denne planen ligger i Samferdselsdepartementet. Det er derfor riktig at samferdselsdepartementet uttaler seg om de nærmere detaljene i dette arbeidet, samt om EU- regelverket de har ansvaret for å følge opp, skriver kommunikasjonsavdelingen i KLD i en e-post til TU. Samferdselsdepartementet har foreløpig ikke svart.

KLD legger til at de er opptatt av å stimulere til økt bruk av landstrøm når skip ligger i havn, ettersom dette vil gi en reduksjon i utslippene av både CO2 og NOx.

Les også: Kranene på skipet skal generere strøm når lasten senkes  

Color Line pådriver

Foreløpig er det bare Color Line som selv har tatt initiativ og fått bygget ut høyspent landstrømforbindelse til sine skip i Oslo og Kristiansand.

I Bergen er nettopp et lavspent tilkoblingspunkt for offshoreskip tatt i bruk. I Oslo er deler av kablingen lagt i bakken for å kunne tilby cruiseskip landstrøm, men trafostasjoner og koblinger ikke montert. Kostnadene er høye og det er få skip som etterspør landstrøm.

Landstrøm sørger for at skip som ligger til kai kan stanse hjelpemotorene som produserer strøm til skipenes systemer. Spesielt på store cruiseskip er det snakk om betydelige utslipp av helseskadelig nitrogenoksider (NOx), svovel og sot samt klimagasser.

Ved å knytte Color Magic og Colur Fantasy til landstrøm de fire timene ett av dem ligger til kai ved Hjortneskaia i Oslo, spares byen for CO2-utslipp tilsvarende 1700 biler daglig. Årlig dreier det seg om 3.000 tonn CO2 og 50 tonn NOx i reduserte utslipp.

Se krankollapsen: Ekspert om krankollapsen: – Latterlig amatøraktig

Pluggen er fisket opp og trukk inn i koblingen på skipssiden på Color Magic i løpet av ett minutt. Håkon Jacobsen

Dyrt i København også

Oslo Havn opplyser at cruiseskip krever strøm tilsvarende 1500 leiligheter. I løpet av cruisesesongen mai til september, utgjør cruiseskipenes utslipp om lag 2 prosent av Oslos totale utslipp. Oslo havn konkluderer imidlertid med at det vil bli altfor dyrt å bygge ut infrastrukturen som kan forsyne to cruiseskip samtidig.

110 millioner kroner, skriver Osla havn i et faktaark om landstrøm fra 2014. Også København skal ha landet på samme konklusjon som Oslo.

I en rapport som ble lagt fram av økonomiforvaltningen i København kommune i mai i år, står det: «Verken business case eller samfunnsøkonomi forventes for et landstrømanlæg at være positiv i en 30-årig tidshorisont». De ber om statlig støtte for å gå videre med prosjektet.

Oslo havn påpeker at det er enklere å tilby landstrøm til ferger og annen trafikk som går i faste ruter med de samme skipene. Det er foreløpig en rekke cruiseskip som ikke er klargjort for å koble seg til. Likevel er flere cruiserederier som ønsker å være mest mulig grønne og gjør sine skip klare for landstrøm nå som det finnes internasjonale standarder.

I Oslo er landstrøm ett av temaene når ABB og Zero onsdag 19. august arrangerer seminar og debatt om elektriske samferdselsløsninger og et grønt skifte.

Ligger ubrukte: Oslo Havn gjorde klar høyspentkabler for skip i 2012

Gamle dampskip og et moderne cruiseskip ved kai i Oslo. Få av skipene som bringer turister til byen er klargjort for landstrømtilkobling.
Gamle dampskip og et moderne cruiseskip ved kai i Oslo. Få av skipene som bringer turister til byen er klargjort for landstrømtilkobling. Tore Stensvold

Amerikanske forkjempere

Princess Cruises og Holland America er pionérer, mye på grunn av strenge utslippskrav i California og Alaska.

Disney Cruises har allerede tre skip med koblinger klare i henhold til internasjonale standarder, og bruker dem i havner med landstrøm, i hovedsak på USAs vestkyst, Alsaka og Canada. Deres skip Disney Magic er ikke bygget om for landstrøm og brukes derfor på havner som ikke har landstrømtilbud. Deriblant Oslo, Bergen og Olden.

Les også: Kun 16 av 40 millioner gitt i støtte til grønn transport  

Allerede i 2011 koblet Color Line sitt første skip til landstrøm og sparer Oslo for utslipp tilsvarende 1700 biler. Håkon Jacobsen

Lavspent i Bergen

I juni kunne Bergen ta i bruk sitt landstrømanlegg på Skoltekaien. Hvert år er det a. 1500 offshoreskip innom byen, i tillegg til godt over 300 cruiseskip.

Offshorefartøyene står for 35 prosent av utslippene i havna og cruiseskipene 38 prosent. I gjennomsnitt ligger skipene åtte timer til kai om vinteren og fem timer om sommeren.

Om lag ni prosent av Bergens totale utslipp stammer fra havna. Hvert skip forurenser like mye som ca. 4800 biler, ifølge Bergen og omland havnevesen.

Opprinnelig skulle seks havnebyer jobbe sammen om å tilby offshoreskip landstrøm.

Havnemyndighetene for Kristiansund, Oslo, Stavanger, Karmsund og Hammerfest samarbeidet om å lage anbudsgrunnlag for å bygge ut lavspent landstrøm. Kristiansund skulle være først ut.

I fjor høst ble prosjektet lagt på is – kostnadene ble for høye. Nå ser de an erfaringene fra Bergen.

Les også: Slik vil kineserne bygge den gigantiske Nicaragua-kanalen

Skoltekaien: En vanlig situasjon i Bergen: Mange offshoreskip til kai. Alle bruker dieseldrevne generatorer til strømproduksjon. De bidrar til 35 % av de helseskadelige NOx-utslippene fra havna. Nå settes det opp ett landstrømpunkt som kan forsyne ett skip til venstre på kaia.
Skoltekaien: Mange offshoreskip til kai. Alle bruker dieseldrevne generatorer til strømproduksjon. De bidrar til 35 % av de helseskadelige NOx-utslippene fra havna. Nå er ett tilkoblingspunkt for landstrøm tatt i bruk. Bergen og omland havnevesen

Oppgitt

Sivilingeniør Ragnar Gjørven er en av drivkreftene bak de internasjonale standardene for både høyspent og lavspent landstrøm. Han er svært glad for at EU viser vei, men er forundret over at norske myndigheter later til å tro at det ikke finnes noen standard.

I et intervju med NRK i sommer, sa statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet at «statleg støtte til landstraumanlegg hos cruisehamnene vil ikkje vere aktuelt i næraste framtid. Først må ein internasjonal standard på cruiseskipa komme på plass.»

– En høyspentstandard har eksistert siden juni 2012 og for lavspent, slik som offshorefartøy kan benytte, ble det vedtatt standarder i 2014. Dermed kan ikke manglende standarder brukes som argument, sier Gjørven. Han best seg også merke i at DNV GLs nye toppsjef, Remi Eriksen, i et intervju med TU i forbindelse med regjeringens maritime strategi, også etterlyste standarder.

– DNV GL har til og med innarbeidet standardene i sine krav, men på en merkelig og omskrevet måte, sier han litt oppgitt.

Ventet på påbud siden 1994: Har ventet på påbud siden 1994 - nå skal salget av disse endelig ta av

OMFORMER:Mange skip har 60 Hz-anlegg og må derfor ha en omformer om bord for å gjøre om 50Hz-strømmen fra land.   *** Local Caption *** Göteborg havn - landstrømtilkboling. Cavotec og ABB
Mange skip har 60 Hz-anlegg og må derfor ha en omformer om bord for å gjøre om 50Hz-strømmen fra land. Her fra Göteborg havn, som var tidlig ute med landstrømtilbud. Karl-Olof Claesson, Rambøll

Enova-Transnova

Gjørven har det siste året engasjert seg i arbeidet for å skaffe landstrøm til fjorder på Vestlandet som besøkes av store cruiseskip. Eksosen kan ligge som lokk over fjordene. Nordfjordeid søkte Transnova om støtte til å utrede landstrøm, men fikk avslag.

Transova ble lagt inn under Enova, og alle søknader som ikke gjaldt videreføring av prosjekter med støtte, så å si automatisk avslått.

– Transnova-fusjonen har satt mye av miljøarbeidet i transportsektoren minst ett år tilbake, sier Gjørven. Andre kilder TU har snakket med er minst like frustrerte. Det gjelder blant annet støtte til LNG-prosjekter til erstatning for andre drivstofftyper.

Ampere: Nå lader batterifergen mer enn hun trenger

Sot og støy: Hvert døgn ligger tre-fire forsyningsskip til kai i Kristiansund. Det betyr mye lokal forurensning og støy. Med landstrøm blir problemet borte.
Sot og støy: Hvert døgn ligger tre-fire forsyningsskip til kai i Kristiansund. Det betyr mye lokal forurensning og støy. Med landstrøm blir problemet borte. Wiki Commons

Smutthull i EU-direktiv

Gjørven er redd EU-direktivet er såpass ullent og inneholder noen formuleringer som politikerne kan bruke som smutthull.

Kravet avsluttes med denne setningen:

«Such shore-side electricity supply shall be installed as a priority in ports of the TEN-T Core Network, and in other ports, by 31 December 2025, unless there is no demand and the costs are disproportionate to the benefits, including environmental benefits.”

– Den siste setningen åpner dessverre for unnskyldninger jeg frykter politikere vil gripe til, sier Gjørven.

Les også: Bergen havn får sin første «stikkontakt» for skip