Living lab (Foto: Sintef)

ISOLASJON I BYGG

«Å bygge energieffektivt handler om mye mer enn bare tykke vegger»

Av: forskningsleder Eyvind Fredriksen, Sintef Byggforsk

Professor Harald N. Røstvik spør i et innlegg på TU.no om det ikke er et paradoks at vi bygger stadig tykkere vegger når vi vet at temperaturen på jorda øker. Røstvik skal berømmes for å ha vært svært tidlig ute med plusshustankegang i Norge; allerede i forbindelse med et boligprosjekt i Stavanger på 80-tallet.

Og skal man lese ham med litt velvilje, etterlyser han egentlig bare noen kost/nytte-vurderinger i det han mener er «enøyd politikk» som «sementeres med hjelp av stilltiende fagmiljøer».

Som representant for et av landets ledende fagmiljøer kan jeg avkrefte at vi er enøyde, og vil i det følgende bevise at vi ikke er stilltiende. Røstviks retoriske grep får muligens støtte i kommentarfeltet, men jeg kan betrygge ham og alle andre med at de forskningsbaserte løsningene som implementeres, er nøye kalkulert.

Underlig argumentasjon

«Verdens klimaambisjoner synes ikke tilstrekkelige til å holde togradersmålet», skriver Røstvik, og mener derfor at vi ikke trenger å isolere bygningene våre så mye. Dette er en mildt sagt underlig argumentasjon som, hvis den ble fulgt i praksis, ville ført til mer energibruk, høyere utslipp og følgelig høyere gjennomsnittstemperaturer.

Men selv om vi skulle la denne logikken legge premissene, kommer vi ikke unna at fyringssesongen i Norge fremdeles ville vært lang. Vi har et høyt oppvarmingsbehov også når det ikke er kuldegrader, og det er mange kilowattimer å spare i brorparten av årets måneder på å redusere oppvarmingsbehovet. I tillegg er godt isolerte bygg termisk trege bygg. Det betyr at man i større grad kan utnytte byggets termiske masse til å kontrollere innetemperaturen både sommer og vinter.

Røstvik er tydeligvis ikke helt oppdatert på hva som foregår av forskning innen dette feltet. Disse spørsmålene er bare noe av det Sintef og NTNU i samarbeid med over 20 partnere har jobbet med i forskningssenteret ZEB (The Research Center on Zero Emission Buildings) siden 2009. Å bygge energieffektivt handler dessuten om mye mer enn bare tykke vegger.

Prisene har stupt

Som det ligger i navnet, jobbes det i ZEB mot at fremtidens bygninger skal gå i null med hensyn til klimagassutslipp over bygningens levetid. Det vil si at man planlegger for å redusere ressursforbruket til bygging, og til produksjon og transport av materialer. Man planlegger for lavt energibehov i bygningens driftsfase, og har fokus på materialer som kan gjenvinnes. Energiproduksjon på stedet skal i tillegg produsere nok fornybar energi til å kompensere for energibruket gjennom hele bygningens levetid.

Røstvik etterspør «smekrere isolasjonstyper som er mindre areal-, material og arbeidskrevende». Dette er blant de tingene det jobbes med i ZEB. Eksempelvis bidrar såkalte vakuumisolasjonspaneler (VIP) til at man kan bygge tynnere vegger uten å redusere isolasjonsevnen, men VIP er mer energikrevende å fremstille og følgelig også dyrere.

Så per i dag kommer tradisjonelle isolasjonsmaterialer bedre ut både i et økonomisk og miljømessig perspektiv. Slik er det med ny teknologi. Slik var det også med solceller, men de siste årene har produksjonseffektiviteten blitt mye bedre. Følgelig har prisene stupt og lønnsomheten skutt i været.

Dårlig økonomi

Røstvik spør om et middels godt isolert hus med solenergiinstallasjoner kan være totaløkonomisk mer lønnsomt. Svaret er nei. I januar vil ikke solinstallasjonene bidra stort, men det middels isolerte huset vil ha et høyt energibehov og vil være en stor belastning for nettet. Dette er dårlig økonomi for byggets eier, for bruker og for netteier.

Regjeringen slapp tirsdag (17. nov) den etterlengtede beskjeden om hva energikravene i nye TEK vil gå ut på. Ikke overraskende er kravene er i tråd med klimaforlikets mål om passivhusnivå. I tillegg er stikkordet energifleksibilitet verdt å merke seg.  Dette innebærer at «det skal tilrettelegges for å kunne bytte energiforsyning over tid, slik at ikke byggene låses til kun elektrisitet».

Bygg med lavt energibehov, lokal produksjon av fornybar energi og høy grad av fleksibilitet når det gjelder øvrig energitilførsel, er fremtiden. Uansett hvor tykke veggene er.