I fiksjonsfilmen "Bølgen" inntreffer det fryktede skredet i Åkneset, som igjen fører til en gigantisk flodbølge. (Foto: Fantefilm Fiksjon/Per-Ivar Nikolaisen)

ÅKNESET

95-åringen om «Bølgen»-katastrofen i 1963: – Det var et grusomt syn

Vajont i Nord-Italia var den høyeste demningen av sitt slag. Ekspertene hadde brukt mye tid og krefter på å sikre at byggverket sto trygt i de til dels ustabile dalsidene.

Mindre tid hadde de brukt på å sikre seg at partiene langs den kunstige innsjøen ikke skulle rase ut, viser analysen til naturfareprofessor og skredekspert Dave Petley ved Durham-universitet.

Bølgen skal ha vært over 245 meter høy da fjellsiden raste ut. Rundt 2000 mennesker døde denne oktoberkvelden i 1963. 

– Vi så hvordan hele dalsiden hadde sklidd ned og opp igjen på motsatt side av dammen. Trærne sto i alle retninger. Dalen nedenfor dammen var kledd naken av vannmassene, sier bergingeniør Anders M. Heltzen.

Les også: En «ekte» bølge kan bli 85 meter høy - slik skal den unngås

Grusomt

Hjemme på Hosle i Bærum husker Heltzen ennå befaringen i de utraderte landsbyene et drøyt år etter katastrofen.

Bergingeniøren deltok den gang på en internasjonal konferanse med den kjente tunnelpioneren Leopold Müller. Familiefaren Heltzen besøkte også kirkegården der de døde var begravet.

Etter lokal skikk var det fotografier på gravstøttene. Det var mange barn.

– Det var et grusomt syn. Og da problemene med Åkneset dukket opp her, kom det frem på netthinnen igjen, sier Heltzen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Grunnen sprekker under dem: Nå flytter de hele byen

Anerkjent: Anders M. Heltzen har vunnet den prestisjefulle Gullfeiselen, en utmerkelse som Norsk forening for fjellsprengningsteknikk deler ut for fremragende innsats for norsk bergteknologi. Per-Ivar Nikolaisen

Pådriver

Nylig skrev Teknisk Ukeblad om hvordan drenering kan hindre at det ustabile fjellpartiet raser ut. Det var konklusjonen i en masteroppgave skrevet av Bjørnar Moen og en rapport skrevet av geolog Lars Harald Blikra i NVE.

Men at drenering nå blir diskutert som et reelt forebyggende tiltak skyldes i stor grad det iherdige arbeidet til Anders M. Heltzen, etter at han sådde ideen i avisspaltene og gjennom personlige kontakter for snart ti år siden.

Det skal nevnes at Heltzen ikke er en hvilken som helst pensjonist. Han var i sin tid initiativtager til den årlige fjellsprengningskonferansen, og har vært mangeårig leder for det statlige kontoret for fjellsprengingsteknikk.

Heltzen var med på flere store tunnelutbygginger, blant annet Lier-tunnelen.

Les også: Forsvant nesten i flommen. Nå vil stressless-fabrikken bli kraftverk

Utallige brev

I pensjonisttiden har han viet det aller meste av sin faglige oppmerksomhet til det ustabile fjellpartiet Åkneset, etter at han som opprinnelig ålesunding fattet interesse for problemet på midten av 2000-tallet.

Utallige analyser er gjort og brev skrevet til politikere, konsulenter, byråkrater, studenter, professorer, aviser og tidsskrifter. Budskapet har hele tiden vært at drenering sannsynligvis vil redusere risikoen for et skred, og at det straks må utredes nærmere.

Etter hvert har han fått støtte fra mange hold – blant annet fra Tafjord Kraft og Stranda kommune.

– Jeg er halvt sunnmøring, så jeg har det nok litt i meg. Har en sunnmøring først fått en idé i hodet, så kan du være forbanna sikker på at han skal få gjort noe med det, sier Heltzen.

Les om: Nordmannen som bygget verdens veier

Nært forhold: Kona til Anders M. Heltzen kommer fra denne gården ved fjorden der bølgen fra et eventuelt Åknesskred vil ramme. Men den ligger høyt og trygt.

Invitert

Heltzen lanserte ideen om drenering i et innlegg i Sunnmørsposten i 2007. Han mente at fjellet kunne dreneres fra en tunnel gjennom fjellet fra den nærliggende Strandadalen. Slik ville vanntrykket kunne senkes og bevegelsene bremses eller stoppes helt, ifølge Heltzen.

Nylig var han invitert av Tafjord Kraft på Åkneskonferansen. Han takket nei. At han er dårlig til bens, var ikke eneste årsak.  

– Det var slikt et underlig program. Det var avsatt to timer til det viktigste av alt, hvordan man kan hindre at det skjer, sier han.

På konferansen orienterte den canadiske eksperten Tom Stewart om at de har hatt meget god effekt av drenering.

Samtidig konkluderte han med at situasjonen i Åkneset i stor grad ligner på forholdene i Canada – han har stor tro på at drenering vil fungere også i Åkneset.

Les også: Flom koster nesten ingenting sammenliknet med dette

Verdensarv

Det trengs 50 millioner kroner til utredning og planlegging av en eventuell drenering av Åkneset. Deretter vil selve tiltaket koste flere hundre millioner kroner.

Ett argument har vært at en drenering av dette fjellpartiet vil skape presedens i spørsmålet om hva som skal gjøres med de mange andre ustabile fjellpartiene i landet, og at det derfor vil bli meget kostbart å drenere alle disse.

– Da glemmer man at Geirangerfjorden står på Unescos liste. Det kan ikke danne presedens at man gjør noe for å bevare en verdensarv, påpeker Heltzen.

For øvrig har han ikke tenkt å se filmen Bølgen. 

– Hvis man er av en slik natur at synsinntrykkene sitter igjen, skal man ikke se den. Da blir man aldri kvitt den. Og jeg husker veldig godt det jeg har sett, sier 95-åringen, og viser igjen til de over 50 år gamle minnene fra en ødelagt dal i Nord-Italia. 

Vajont-dammen i Italia har ikke vært i drift siden skredulykken i 1963.

Les også: Ekstremregnet fikk hele veien til å rase ut