Hektisk: Det er mye aktivitet på den trange byggeplassen. Veidekke har stått for fundamenteringen av Lambda. Nå har de også fått kontrakten på råbygget – et arbeid som begynner til høsten. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

LAMBDA

60 meter høyt Lambda skal stå på 311 peler

Nærmere en fjerdedel av arbeidet er ferdig, nesten uten at folk flest har fått med seg at det er i gang.

  • Bygg

Et og annet leserinnlegg i protest mot beliggenheten dukker fortsatt opp, og Facebook-kampanjen for at museet fortsatt skal ligge på Tøyen lever fortsatt.

Men her vi står litt oppi krana, omtrent der «barneavdeling med kreativt rom» skal ligge, ser vi at prosjektet for lengst har nådd «the point of no return».

Omdiskuterte Lambda har ennå ikke begynt å reise seg fra grunnen, men arbeidene har pågått siden september i fjor.

− Mitt inntrykk er at det har vært mange som ikke har oppfattet at vi bygger. Tomta er ganske utilgjengelig for folk flest. Så lenge de ikke ser noe komme opp over bakken, er de usikre på om vi er i gang eller ikke, sier Eli Grimsby, direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, og øverste sjef for utbyggingen av de nye kulturbyggene i Bjørvika.

Vil ruve

Oversikt: Byggeleder Bjørn Heyerdahl Madsen og direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF står på den første plattformen i krana – omtrent på høyde med barne- og ungdomsavdelingen i det kommende Munchmuseet.
Oversikt: Byggeleder Bjørn Heyerdahl Madsen og direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF står på den første plattformen i krana – omtrent på høyde med barne- og ungdomsavdelingen i det kommende Munchmuseet. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Krana vi står i rager 60 meter over Akerselva. En knøttliten heis går nesten til topps, før man må klatre opp trappa de siste meterne. Da er man omtrent like høyt som bygget vil bli når det står ferdig.

Tett på bygget vil det komme nye boliger mellom museet og dagens Barcode. Rekka med signalbygg som har blitt et slags symbol på det moderne Oslo, vil snart forsvinne inn bak nybyggene (red.anm. hvis du ennå ikke har tatt den selfien, må du forte deg).

− Jeg har blitt lovet at de skal ta meg med opp. Jeg har jo litt høydeskrekk, men jeg skal klare det. Jeg er riktignok litt usikker på hvordan det er å gå de siste meterne ut til kranhuset, sier Grimsby, og ler.

Hun er i perlehumør. I motsetning til nye Deichmanske bibliotek som måtte øke budsjettrammen, og hvor politikerne vurderte hele prosjektet på nytt, er det nye Munchmuseet i rute både i tid og kroner.

Utfordrende

Grunnforholdene i Bjørvika er som kjent særdeles utfordrende, og tomtene er ikke bare de dyreste, men trolig også noen av de mest kompliserte å fundamentere i hele landet.

Til sammen 311 peler skal sørge for at det 60 meter høye bygget står stødig og solid i flere hundre år. Når Teknisk Ukeblad besøker tomta er de i gang med de siste 40 til 45 pælene.

Bygget skal stå ferdig i desember 2019. Vel ett år, altså 25 prosent av tiden, går med til grunnarbeidene.

− Disse karene er vanligvis på byggeplass i seks til syv uker, før de går videre til neste prosjekt. Så dette er ganske ekstremt i forhold til vanlig fundamentering, sier byggeleder Heyerdahl Madsen.

Omstridt: Noen mener at Lambda-bygget blir for dominerende, og mange mener fortsatt at Munchmuseet burde ha ligget på Tøyen.
Omstridt: Noen mener at Lambda-bygget blir for dominerende, og mange mener fortsatt at Munchmuseet burde ha ligget på Tøyen.

Opp og ned

Pelene består av rør som bores ned i grunnfjellet som ligger 40 til 50 meter under bakkenivå. Deretter kompletteres pelene med stålkjerner, og resten av pelen støpes ut.

De lastebærende pelene skal ta både trykkrefter ovenfra og strekkrefter sideveis. Omstøpsrør går rundt 12 meter ned i bakken, sammen med en betongkappe rundt selve pelen skal det sikre pelene mot korrosjon i levetiden, som er 200 år.

Det gjør ikke saken lettere at deler av fjellgrunnen går i berg og dalbane. Det var prøveboret fire til fem steder fra før. Riktignok var det forventet at grunnen skulle være utfordrende.

Men visse steder har det vært store overraskelser. På et sted var det to peler som skulle ned fire meter fra hverandre. Høydeforskjellen var ti meter.

− Det er ganske dramatisk. Da stuper fjellet ned, sier byggeleder Heyerdahl Madsen.

På tre av pelene boret de seg dessuten ned i et overheng.

− Pelene kom ut på den andre siden nedenfor henget, og vi måtte bore ti meter dypere for å komme helt ned, sier han.

Det har vært nødvendig med flere peler både på skrå og rett ned, for å sikre bæring. Et omfattende arbeid, altså. Til sammenligning reises de første åtte etasjene på fire til seks uker når fundamentet er ferdig.

Fundament: I vannet ser du noen av de 311 pelene som blir hamret med i fjellgrunnen, for at Munch-museet skal stå trygt.
Fundament: I vannet ser du noen av de 311 pelene som blir hamret med i fjellgrunnen, for at Munch-museet skal stå trygt. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Skånsom boring

Jernbaneverket og Statens Vegvesen har hatt feider gående med utbyggerne av Barcode etter det som ble hevdet å være setningsskader på omkringliggende veier og jernbanespor som følge av boringen til fjell. De ytterste pelene på Munchmuseet ligger bare fire til fem meter unna senketunnelen til E18 under Bjørvika.

− Dette gjør at vi har måttet bruke spesielle metoder for ikke å skape rystninger, sier Grimsby.

Hallingdal Bergboring valgte å kjøpe inn en ny rigg for de største rørene før arbeidet startet. Metoden er såkalt «Reverse Circulation», der massene tas ut omvendt av tradisjonell boring.

Ved vanlig boring tilføres luft som går på utsida av borestrengen. Ved den nye metoden kjøres lufta inni borstrengen, slik at massene som tas ut ved boring i fjell, og returluft går inn i strengen og opp og ut.

Dette er en mer skånsom metode der det er mindre mengder luft som påvirker grunnen rundt rørene. Dermed skal det være tryggere med tanke på setningsskader.

− Vi har kontinuerlige målinger, og det har ikke vært noen negativ utvikling, sier Grimsby.

De dype kjellerne har vært utfordrende på andre byggeprosjekter i Bjørvika. Det skal være en kjeller for teknisk utstyr på Munchmuseet, men den skal ikke være på langt nær så dyp og omfattende som ved andre bygg i området.

− Det er ikke som på nye Deichmanske hovedbibliotek, der vi har kjeller under hele bygget, sier Grimsby.

Viktig med kostnadskontroll

Grimsby påpeker at Munch-museet er veldig viktig for Oslo by, men at det også er viktig at kostnadene ikke eskalerer. Det er et komplisert prosjekt.

− Vi mener at vi har planlagt godt i forkant, men det går ikke an å planlegge seg vekk fra alt. Vi forventer noe tillegg, men det har vi også tatt høyde for i budsjettene.

− Det har jo som kjent vært en del trøbbel i forbindelse med de andre byggene rundt her. Er det lagt til mer usikkerhet, fordi man har erfaring fra de andre prosjektene?

− Man tar hensyn til det man vet, men samtidig er hvert prosjekt unikt. Ett bygg er ikke likt det andre, så nettopp derfor er det viktig å avsette midler til forventede tillegg og usikkerheter.

Så langt har de unngått store smeller, for eksempel har det ikke blitt gjort arkeologiske funn av betydning.

Til nå er det funnet en liten båt og noen pæler fra den gamle Paulsen-kaia. Dette er blitt registrert, så har prosjektet gått videre.

Det som blir en utfordring etter hvert, er plassen. Det er usedvanlig lite plass å boltre seg på for anleggsmaskiner og arbeidere allerede nå. Det blir enda mindre plass når andre utbyggere skal i gang på nabotomta.

− Byggingen av ny bro over Akerselva til Munchmuseet er i gang, og den vil avhjelpe situasjonen, men det vil uansett kreve god planlegging og logistikk, sier Grimsby.

Det blir et puslespill av ulike «byggefaser», der alt ikke skal inn samtidig. Utbyggerne har også fått inn tre store lektere som fungerer som «lagringsplass» og plattform fordi de ikke har plass på land.

Lokaliseringsdebatten

− Dere bygger dette bygget, og det foregå fortsatt en lokaliseringsdebatt. Hvordan føles det for dere som bygger?

− Vi er opptatt av byggingen, og gjør det vi skal for å få det ferdig i tide innenfor budsjett. Men for å sikre at vi har interesserte aktører og får gode tilbud, er det veldig viktig med tydelige politiske signaler og at arbeidet går fremover. Politisk ledelse har vært klare på at bygget skal bygges, sier Grimsby.
Det var mer krevende før jul under debatten om Deichmanske bibliotek, der man sådde tvil om man skulle fortsette eller ikke.

− Men er det absurd for dere å bygge dette mens det fortsatt foregår en lokaliseringsdebatt?

− Jeg tror det første flyet hadde landet på Gardermoen lenge før de hadde gitt opp Fornebu, sier byggeleder Bjørn Heyerdahl Madsen. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)