Den lette vekten kombinert med strukturen gjør at entreprenøren har valgt å benytte seg av skumglasset glasopor under det nye rådhuskvartalet i Nittedal. (Foto: Mari Gisvold)

GLASOPOR

Her bygges rådhuset på gamle vinflasker

– Hadde ikke vært mulig med andre fyllmasser.

NITTEDAL: Under det som skal bli det nye rådhuskvartalet i Nittedal ligger det en stor haug med grå fyllmasse.

Fra avstand ser det ut som om byggene heves seks meter over bakken med vanlig stein, men ser man nærmere viser det seg at fyllmassene er noe helt annet. Og løfter du det opp, vil du merke at hver fraksjon veier rundt en nidel av det vanlig stein veier.

– Terrenghevingen hadde ikke vært mulig uten dine gamle vinflasker og syltetøyglass, sier prosjektleder Ole Morten Huser i JM, som er entreprenør og ansvarlig for å gjennomføre prosjektet.

Les også: Ny type asfalt sluker 4000 liter vann på 60 sekunder

Få alternativer

Rådhuskvartalet bygges nemlig på glasopor, et materiale laget av innsamlet glassemballasje fra hele landet.

Ned mot riksvei 4, der vi hever terrenget, er det dårlige grunnforhold og veldig bratt. Vanlig fyllmasse ville blitt for tungt å bruke, og kunne ført til utglidninger av massene. Så det var egentlig ikke noe annet alternativ, sier Huser.

Det skal til sammen brukes rundt 6000 kubikkmeter skumglass, eller glasopor, for å heve terrenget.

Huser forteller at fyllmassen er enkel å arbeide med, og at liknende materialer som lettklinker ikke ville fungert like bra til prosjektet.

– Vi var avhengige av en masse som holder seg på plass, og som man kan kjøre anleggsmaskiner på. Lettklinker ville rullet av gårde uten motfylling, og isopor holder ikke maskinene våre, så det var ikke så mange alternativer, sier han.

Les også: Sukker-avfall blir nytt supermateriale: Dobbelt så sterkt som karbonfiber

Mel og bakepulver

Hvert år samles det inn 80.000 tonn glassemballasje fra norske husholdninger. Drøye 40 prosent av dette brukes til å produsere skumglass.

– På fabrikken på Onsøy utenfor Fredrikstad sorteres alt glasset. Det mest nedknuste glasset og en del av det fargede glasset kvernes så ned til et veldig fint mel, forteller Tore Bye fra Glasopor.

Etter det tilsettes silisiumkarbid som en aktivator, eller rettere sagt som et slags "bakepulver", før det fine melet legges på et bånd og går inn i en lang tunnelovn med forskjellige temperatursoner mellom 550 og 950 grader celcius.

Her dannes det først en skorpe rundt "kaka",  deretter skjer en kjemisk reaksjon som gjør at det oppstår lukkede celler og at den innmatede mengden eser opp til fem ganger det som ble matet inn.

Etter at denne prosessen er ferdig, kjøles glasset raskt ned i friluft og varmespenning gjør at kaken sprekker opp i den ferdige fraksjonen.

– Da har vi fått et materiale med lukkede celler som inneholder 20 prosent glass og 80 prosent luft, forteller Bye.

Og legger til at det er det som gjør materialet så lett at det kan brukes som fyllmateriale steder andre materialer ikke kan brukes og løser mange byggetekniske utfordringer.

Les også: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt

Unngår utglidninger

Akkurat som under rådhuskvartalet i Nittedal, brukes materialet mye på dårlig grunn og bløt leire, sånn at veier og bygg ikke glir ut.

– Glasopor har en form som gjør at den ikke ruller. Det betyr at man kan bygge opp skråninger som er umulig med andre lettfyllinger. Det tiltrekker seg minimalt med fukt på grunn av sin lukkede cellestruktur og har gode drenerende egenskaper, sier Bye.

Og viser til at materialet blant annet er brukt på den nye delen av E18 mellom Knappestad og Retvet.

– Tradisjonelt ville man for eksempel bygget en bro over kvikkleiren eller satt ned peler for å stabilisere grunnen. Men det ville blitt dyrere og tatt lang tid. Derfor valgte vi glasopor, sier Lars Frode Christiansen i Statens Vegvesen, som er byggeleder for den nye E18-strekningen.

Mesteparten av E18-parsellen ligger på gammel sjøbunn med kvikkleire som underlag, så heller ikke her var bruken av stein som fyllmasse et alternativ.

– Det ville ført til at grunnen hadde glidd ut, sier Christiansen.

Les også: Denne skyskraperen er bygget opp av gamle containere

Økende bruksområde

For å unngå telehivproblemer under skinnegangen ved nye Ski stasjon og Høvik, er det nylig lagt ut skumglass som frostsikring.

Det samme gjelder den nye t-banelinjen fra Jar til Kolsås og Østensjøbanen som er under bygging som går gjennom områder med svært dårlige masser. 

Nede i Bjørvika er det til forskjellige bygg– og samferdselsprosjekter de siste årene benyttet rundt 70.000 kubikkmeter skumglass på grunn av krevende grunnforhold.

– Vi ser at materialet stadig blir mer populært og har firedoblet volumet på de siste fire årene, sier Bye.

Han tror bruksområdene bare vil eskalere i tiden fremover.

– Skumglass egner seg i tillegg til de ting som er nevnte over utrolig godt til blant annet grønne tak, tilbakefyllinger mot bygg og ikke minst som isolasjon under bygg det er jo noe vi vil se mer og mer av i tiden fremover, sier han.

Glasopor er for øvrig det samme materialet som brukes til å stoppe fly som ikke klarer å bremse i tide på rullebanen.

Les mer i denne saken: Svensker kjøpte den norske flyplass-teknologien i fjor. I år tar den av

Glasopor
En fraksjon glasopor veier rundt kun en nidel av vanlig stein. Mari Gisvold